Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Trygderetten er i sluttfasen av en omstillingsprosess, som ser ut til å ende med at 4,3 årsverk skal bort. NTLs forbundssekretær Joachim Frivold kaller det i realiteten en nedbemanningsprosess, og er svært bekymret for konsekvensene for de som ser ut til å miste jobben.

I en bekymringsmelding sendt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver Frivold at forbundet er «svært bekymret for deres (de berørte, red.anm.) fremtidige jobbmuligheter».

Frivold påpeker at de som er i faresonen i all hovedsak er kvinner rundt og rett under 60 år, som har jobbet mange år i etaten og har en høy grad av realkompetanse.

Han tror det blir vanskelig for disse å finne seg nye jobber i staten eller i andre sektorer. Dermed står de også i fare for å miste AFP-opptjeninga si.

Bakgrunn: Trygderetten skal kutte og flere kan miste AFP: – Ligner på diskriminering

NTL ser ingen aktiv innsats

I bekymringsmeldinga peker Frivold på et brev fra departementet sendt i februar i år, der de får en klar føring om å følge opp de berørte ansatte: «viktig at Trygderetten gjør en aktiv innsats for å skaffe de ansatte dette gjelder, andre, passende stillinger, enten internt i virksomheten eller andre steder i staten».

– Så langt i prosessen kan ikke NTL se spor av slik aktiv innsats, skriver Frivold.

Joachim Frivold, forbundssekretær i NTL.

Ole Palmstrøm

I omstillingsarbeidet har Trygderetten omtalt denne innsatsen slik: «tilbud om bistand til å søke andre ledige passende stillinger utenfor Trygderetten (i staten og andre sektorer)».

Frivold synes ikke det er i nærheten av godt nok.

– NTL tolker dette som et rent jobbsøkertilbud på linje med det som tilbys av NAV, og at virksomheten på egenhånd har utvidet søkeområdet til å gjelde andre sektorer enn staten. Arbeidsgivers tiltak er passivt og pålegger den enkelte berørte ansatte en urimelig byrde under nedbemanning, skriver Frivold.

Departementet understreker også at Trygderetten gjør en «hensiktsmessighetsvurdering av ulempene for den enkelte sett opp mot målene for virksomheten». Altså vurdere om ulempene av å miste jobben er uhensiktsmessig store sammenlignet med målet om å redusere antall årsverk.

– NTL kan ikke se at dette er vektlagt så langt i prosessen. (...) NTL er opptatt av at omstilling i staten skal skje under trygghet, ha som særskilt mål å forhindre at ansatte skyves ut på passive trygdeordninger og ta i bruk alle virkemidler for å sikre fortsatt arbeid for berørte ansatte. Vår oppfatning er at denne tryggheten ikke er til stede i den pågående nedbemanningsprosessen i Trygderetten, konkluderer Frivold i sin bekymringsmelding.

Slik svarer Trygderetten

Avdelingsdirektør Bent Syver Halden i Trygderetten kommenterer Frivolds kritikk slik:

–  For Trygderetten er det avgjørende å først identifisere hvem som kan bli definert som overtallige, for deretter å vurdere hva som vil være hensiktsmessige målrettede tiltak, skriver han i en epost.

Halden poengterer at Trygderetten er opptatt av at ulike tiltak for å finne andre passende stillinger må skje i samarbeid med den enkelte medarbeider.

– Trygderetten har allerede forberedt en slik innsats ved å engasjere en erfaren profesjonell coach/karriereveileder som vil kunne bistå i dette arbeidet dersom den enkelte medarbeider ønsker det. Tillitsvalgte og medarbeidere er informert om dette tilbudet. Slik bistand til å finne en annen passende stilling vil kunne være ett av flere tiltak, avhengig av hvilke ønsker og behov den enkelte medarbeider har, skriver Halden.

Departementet svarte på Frivolds bekymringsmelding med to setninger:

– Arbeids- og inkluderingsdepartementet presiserer at ansvaret for omstillingsprosessen ligger hos Trygderetten, jf. vårt brev til Trygderetten av 14. februar 2022. Departementet legger til grunn at omstillingen gjennomføres i tråd med gjeldende lov- og avtaleverk.