Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Siden 2018 har Trygderetten jobbet med å omstille driften, med hjelp av eksterne konsulentfirmaer og advokater de har brukt store penger på.

Nå nærmer det seg en konklusjon, og før de personlige omstillingssamtalene starter er målet til arbeidsgiveren å nedbemanne med 4,3 årsverk, av totalt 14,3 på administrasjonsavdelingen.

De tillitsvalgte har vært i utallige møter over disse årene, men må konstatere at det hele ender med at kvinner med ansiennitet på 15–16 år og oppover risikerer å miste jobben.

– Skinnprosess

Tillitsvalgt Jørgen Kjøllesdal og nestleder Therese Marie Haugen mener omstillingsprosessen er gjennomført på en dårlig måte, og at det aktuelle nedbemanningsmålet ville blitt nådd ved naturlig avgang på få år.

– Jeg føler ikke at vi har blitt hørt på noen ting. Det har vært en skinnprosess der jeg føler ledelsen har bestemt seg for lenge siden, sier Kjøllesdal. Les hva ledelsen svarer lenger ned i saken.

Det har siden starten i 2018 vært et mål at Trygderetten skal vri ressursene mer over på «produksjon», altså dommer i trygdesaker, og å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden.

I år har de, uavhengig av omstillingen, fått ekstra lønnsmidler, og bare i vår er Trygderetten i ferd med å ansette 17 nye dommere og rettsfullmektiger. Siden starten av omstillingsprosessen har seks personer i administrasjonsavdelingen sluttet, og de tillitsvalgte forstår ikke at det er bedre å sende disse lojale ansatte ut i det som mest sannsynlig blir passive trygdeytelser framfor å få fortsette i jobben sin noen få år til.

– Mange av de som er utsatt har jobba der veldig lenge, og har ikke nødvendigvis mye formell utdanning, og da blir det vanskelig å finne seg en ny jobb, sier Kjøllesdal.

De er i aldersgruppa mellom 55 og 62 år. Om de sies opp mister de AFP-rettighetene sine i staten, og mange vil ha for liten tid til å tjene opp til AFP selv om de skulle fått seg en ny jobb.

Konsekvensen kan dermed bli at de havner på trygd, mener Kjøllesdal.

Denne skaper debatt: Bengt (58) vurderte å gå av som 62 åring. Så sjekket han pensjonskontoen sin

Folkene trengs

Samtidig forventer de tillitsvalgte økt arbeidsmengde. Administrasjonsavdelingen støtter dommerne i Trygderetten i deres arbeid, og med mange nye dommere spår de at det blir for få i disse støttefunksjonene om flere skal bort.

– Vi ser allerede nå, om en eller to er borte eller har ferie, så klarer vi ikke å gjennomføre de oppgavene vi har innen den tiden det egentlig skal ta, sier Haugen.

De synes også det blir feil å skylde på manglende kompetanse hos de ansatte som har vært der i mange år.

– Det har ikke vært noen langsiktig kompetanseutvikling. Om man mener det er feil kompetanse i avdelingen, er det et ansvar som ligger hos ledelsen ettersom de ikke har fulgt det opp over tid, sier Kjøllesdal.

Uføre får ikke AFP: Sliter-pensjonen skulle hjelpe folk som Roger. Nå får han ikke en krone

– Ligner på diskriminering

Leder Bjørn Halvorsen i NTL Sentralforvaltningen, som er landsforeningen til NTL Trygderetten, sier denne prosessen minner sterkt om tidligere prosesser i virksomheter der man ville bli kvitt én type kompetanse blant de ansatte for så å ansette nye med annen kompetanse.

– Jeg reagerte først på den voldsomme konsulentbruken, for her har man brukt mye penger på noe som fint kunne vært løst med en oppegående personalavdeling. Dette kunne fint vært løst med naturlig avgang over litt tid, men i stedet risikerer man å få oppsigelser, konstaterer han.

Han håper den siste delen av omstillingen blir stoppet, og er klar for å ta kampen for disse medlemmene. Halvorsen ser også en tendens som han liker svært dårlig:

– Når du ser på de medlemmene som er utsatt her, kan det være snakk om aldersdiskriminering. Det er noe vi må vurdere sammen med forbundet, LOs juridiske avdeling og Likestillings- og diskrimineringsombudet, sier han.

Mye delt: Tor Arne jobbet hele livet i en AFP-bedrift. Så fikk han kreft og mistet hele ekstrapensjonen

Trygderetten: Ikke nok arbeid

Avdelingsdirektør Bent Syver Halden i Trygderetten sier de tillitsvalgte har vært løpende involvert i hele prosessen, og at ledelsen har vært opptatt av å ha en grundig prosess med involvering av ansatte, fagavdelinger, ledere og tillitsvalgte.

– Bare i 2022 har det i perioden januar til april vært avholdt åtte formelle samarbeidsmøter etter Hovedavtalen i tillegg til informasjonsmøter. Ledelsen har ved flere anledninger frafalt eller endret egne forslag i omstillingsprosessen etter innspill fra de tillitsvalgte, skriver han i et svar til NTL-magasinet.

Han sier målet med prosessen er å vri ressursene til behandling av ankesaker, og mindre administrasjon. Noe som får konsekvenser for bemanningen i administrasjonsavdelingen.

– Vi har stor forståelse for at konsekvensene kan være belastende for medarbeidere som kan bli overtallige. Trygderetten er derfor opptatt av målrettede tiltak for å bidra til løsninger for den enkelte medarbeider, skriver han.

Halden understreker at de som blir berørt skal få individuell løsninger, basert på behov, ønsker og muligheter. Dette skal skje videre i prosessen, med profesjonell bistand.

De tillitsvalgte mener nedbemanningen burde skje ved naturlig avgang, da flere nærmer seg pensjonsalder. Selv om halvparten av nedbemanninga allerede har skjedd gjennom naturlig avgang, vil det ikke være nok, ifølge Halden.

– Kartlegging- og kapasitetsanalyser viser at det ikke er tilstrekkelig med administrative oppgaver til å opprettholde alle resterende stillinger fram til naturlig avgang, skriver han.

Han sier også at de har tilrettelagt for og gjennomført en rekke kompetansetiltak i avdelingen, og at dette er noe de vil gjøre framover også. Han avviser også at alder har vært en faktor i prosessen.

– Utvelgelseskriteriene er drøftet med de tillitsvalgte og deretter fastsatt i samsvar med statens regelverk, sier han.

Kronikk: «Hvorfor må akkurat de uføre ta regninga, LO?» spør Ebba Wergeland