Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Roger syns det er blodig urettferdig. Han jobbet 30 år som stålarbeider i ulike bedrifter med tariffavtale. Så begynte bedriften der han sist var ansatt å slite og måtte permittere. Til slutt kom oppsigelsen og han ble arbeidsløs.

Da han var i midten av 50-åra fant han ny jobb, men i en bedrift uten tariffavtale. Hadde han takket nei til jobbtilbudet, fryktet han å miste arbeidsløshetstrygden. Ved å takke ja, visste han at han ville falle ut av ordningen med avtalefestet pensjon (AFP), som ville gitt flere tusen kroner hver måned resten av livet. Så ble han ufør.

Roger forteller om sjefer i bransjen han jobbet i, folk på hans alder som i dag er i fullt arbeid mens de samtidig mottar flere tusen kroner hver måned i avtalefestet pensjon. Det er ikke deres «feil». Ordningen er sånn.

Mens han som jobba kroppen i senk, og var en av dem som den opprinnelige AFP-ordningen var ment å hjelpe, ikke får en krone. Roger Holmeng har vært aktiv tillitsvalgt i Fellesforbundet i mange år. Han er nestleder i Fellesforbundets avdeling 12. Han sitter nå i styret i avdelingas pensjonistforening.

For rundt fire år siden innvilget Nav uføretrygd til Roger. Da var han 61 år.

– Jeg klarer ikke tungarbeid lenger. I ryggen er det av og på med smerter.

Når intervjuet er over, skal han ut og sage ved.

– Jeg må bruke kroppen de dagene den fungerer. Det går rimelig bra. Jeg er oppegående, sier han.

­– Hvis jeg hadde vært hest, hadde jeg ligget som svartpølse i kjøledisken for mange år siden, sier Roger Holmeng til FriFagvegelse.

Bygde tunge ting

Han startet på yrkesskolen da han var 16 år og var i arbeid allerede som 17-åring mens han tok fagbrevet som platearbeider. Seinere tok han sveisersertifikat. Fra midten av 1970-tallet jobbet han på Aker Verdal, og var med på laget som skrev oljehistorien vår. Der bygde de understellet til oljeriggene – enorme stålkonstruksjoner. Seinere har han vært med på å bygge flere svære ting, både bruer og boretårn til oljeplattformene.

Vi spoler fram flere tiår, til da Roger var blitt arbeidsløs. En kamerat tilbød ham jobb, men ikke tariffavtale. Han kjente seg tvunget til å ta arbeidet han ble tilbudt. Han var redd for å miste dagpengene. For å få dagpenger må man være villig og i stand til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge, er reglene hos Nav.

Firmaet leide ut arbeiderne til andre bedrifter. På en av arbeidsplassene skulle Roger og en kollega løfte en tung maskindel ned en trapp.

– Når man løfter maks av det man greier og samtidig går ned en trapp, flyttes vekta ut i ytterkantene. Der og da så ikke vi noen annen mulighet til å få den ned. Vi ville få jobben gjort, forteller Roger.

Etter en uke etter kom smertene i nakken. Han tok det ikke opp med bedriften som de var innleid til. Han meldte det heller ikke Nav. Han skulle gjort det, sier han.

Han fikk tre prolapser i nakken, så to prolapser nederst i ryggen.

Han ble sykmeldt i mange måneder. Prøvde å jobbe. Ble sykmeldt igjen. Han nærmet seg 55 år.

– Det er ikke bare å skifte jobb når ryggen er ute av kurs. Kan ikke begynne i ny jobb og bli sykmeldt den første uka, sier Roger.

Roger måtte gjennom «AAP-kverna»

– Jeg fikk så mange plager at jeg ikke greide mer. Jeg sov heller ikke om natta.

Han har slitt med øresus i mange år som gjør det vanskelig å sovne om kvelden. Han beskriver det som en jernbanevogn med bremsene på, som blir dratt gjennom hodet.

Roger så ingen annen utvei enn å starte prosessen med å søke uføretrygd. Før han kunne søke, måtte han gjennom «AAP-kverna» som han kaller det. Nav skulle finne ut om han virkelig var så dårlig at han ikke kunne jobbe, slik politikerne har pålagt Nav å gjøre. Kunne han kanskje jobbe litt?

Han forteller om arbeidsutprøving i tre ulike bedrifter. Her leter Nav etter det de kaller «rest-arbeidsevnen», altså om det er kraft igjen til å jobbe og eventuelt hvor mange prosent.

Roger ble prøvd ut hos to bedrifter som solgte verktøy og i én traktorbedrift, der han kjørte truck og jobbet på lager.

Hardt skadd i sykkelulykke

Han syklet til «jobben» der han hadde arbeidsutprøving. Han kjente det gjorde ham godt å sykle til og fra jobb, rundt et par mil om dagen. Men en dag gikk det veldig ille. Han hadde en sykkelulykke og ble kjørt til sykehus. Han fikk brudd i begge hender og mistet fortennene. To fingre stakk ut av gipsen og kunne brukes. Mens han lå på overvåkingen oppdaget legene at han hadde fått hjerneslag.

61 år gammel fikk han uføretrygd.

LO vil fortsatt utelate uføre

LO vil nå endre AFP-ordningen slik at ansatte i bedrifter med tariffavtale skal få AFP på grunnlag av åra de har jobbet i AFP-bedrift. Det skal ikke spille noen rolle når man jobbet der.

Den opprinnelige grunnen til at Roger ikke fikk avtalefestet pensjon var at han ikke jobbet i en bedrift med tariffavtale de siste sju av de ni åra før han fylte 62 år. Dette ønsker LO å endre på.

LO og arbeidsgiverorganisasjonen NHO skal forhandle fram en «reformert AFP» fordi den har hull som gjør at folk faller ut av ordningen. LO har sammen med NHO skrevet et felles dokument om rammene for den nye ordningen, som er utgangspunkt for forhandlingene. Det er uklart når de skal forhandle. LO vil at det skal skje i neste hovedoppgjør, i 2024.

Men planen er at de som blir uføre, fortsatt skal utelates. Det blir ingen livsvarig utbetaling av tilskudd til alderspensjonen for dem. De eneste som ikke skal få ekstrapensjonen AFP, er de som blir uføretrygdet, ifølge utredningen til LO og NHO.

Dermed ville Roger uansett ikke fått ekstrapensjonen med det som per i dag er foreslått i en «reformert AFP», fordi han ble ufør.

– Det er på høyresidas premisser, at de som greier og har helse til å stå lenge i arbeid, er de som tjener på AFP, ikke sliterne som den ble lagd for. Dere må ta med uføre, sier han som en oppfordring til LO.

– Dette er folk som vil være i arbeid. Det er ikke om å gjøre for oss å gå gjennom kverna til Nav, sier Roger.

Han opplever at mange syns uføretrygda folk er luringer og slabbedasker som vil snike til seg fordeler. Som egentlig ikke gidder å jobbe. Som ønsker å leve på uføretrygd.

FriFagbevegelse ber LO-nestleder Roger Heimli kommentere kravet fra Holmeng om at uføre må inkluderes i en ny AFP-ordning. Heimli har ansvaret for LOs pensjonspolitikk. Heimli svarer ikke på det, men forteller at LO jobber for å bedre uføres økonomi.

• Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland spør «Hvorfor svikter LO de uføre?»

• LO svarer Wergeland: «AFP er fortsatt en tidligpensjonsordning»

Enten uføretrygd eller AFP

LO-nestleder Roger Heimli mener det er helt feil å si at de uføre «utelukkes» når den tid kommer at AFP igjen skal forhandles om. Heimli fastslår samtidig at man må velge enten uføretrygd eller AFP. Man kan ikke få begge.

Heimli legger til at LO ikke ser bort fra at «man kan lage en løsning der de uføre får AFP-tillegg», men det vil i tilfelle kreve en egen utredning og finansiering. «Det tror jeg i så fall vil være lettere å få til når vi har reformert AFP på plass», skriver Heimli i et e-postsvar til FriFagbevegelse.

LOs mål er å sikre AFP til de som nå verken får AFP eller uføretrygd, fastslår Heimli.

«Det tror vi at vi skal få til», sier han, og legger til: «Det forutsetter at vi klarer å opprettholde bærekraften i ordningen», altså at det er penger nok.

Heimli fastholder at å inkludere de uføre vil øke kostnaden for AFP-ordningen med rundt 20 prosent.

«Det er en regning vi er ganske sikre på at arbeidsgiverne vil si nei til å ta, og i så fall blir det ingen reformert AFP i det hele tatt. Det vil ramme alle de som nå mister AFP-en rett før målstreken», frykter Heimli.

Hva med alderspensjonen?

Uføretrygd er 66 prosent av lønna du hadde før. Når Roger Holmeng blir alderspensjonist om et par år, vil han ha enda færre kroner å rutte med, som følge av «reformen» av pensjonen fra folketrygden.

– Veldig mange uføre vil sannsynligvis få vesentlig dårligere alderspensjon når de fyller 67 år sammenlignet med før pensjonsreformen, fastslår pensjonsrådgiver Stein Stugu.

LO-nestleder Roger Heimli understreker at LOs politikk er at uføre må sikres en anstendig pensjon, og at det kan gjøres ved å styrke de uføres rettigheter uten å blande sammen uføreordninger og AFP-ordningen.

LO vil for eksempel at uføre igjen må skjermes mot reglene som vil gi folk lavere pensjonsutbetaling i takt med at levealderen til befolkningen stiger, at de må få opptjene pensjon av sin uføretrygd helt til de fyller 67 år – ikke bare til 62 år som i dag – og at taket på samlet trygd og barnetillegg må vekk.

Dette må «først og fremst skje gjennom politiske tiltak og over offentlige budsjetter», understreker Heimli.

Har du fått med deg denne? Tor Arne jobbet hele livet i en AFP-bedrift. Så fikk han kreft og mistet hele ekstrapensjonen