Roger Heimli, nestleder i LO

For å ta det grunnleggende først: AFP-ordningen kom i sin tid på plass fordi vi så at mange av sliterne i arbeidslivet ikke var i stand til å stå i arbeid helt fram til ordinær pensjonsalder. Dermed måtte de søke om uførepensjon i høy alder. For mange ble det opplevd som en uverdig avslutning på yrkeskarrieren. Med AFP fikk disse muligheten til å gå av mellom 62 og 67 år, uten å måtte søke om uførhet. AFP var altså et alternativ til uførepensjonering.

AFP-ordningen har imidlertid hatt noen hull. Det har medført at mange arbeidstakere har «snublet» rett før målgang ved 62 år. Det handler særlig om antall år man har vært i AFP-bedrift før tidligpensjonering, og om kravet om at man må stå i jobb fram til den dagen man tar ut AFP. Disse hullene vil vi forsøke å tette ved en reformert AFP. En forutsetning for en slik reformering er at naturligvis både at ytelsene til AFP-pensjonistene ivaretas på et tilstrekkelig nivå, og at den framtidige AFP-ordningen lar seg finansiere. Hvis ikke disse to utfordringene er løst, blir det ingen reformert og rettferdig AFP.

Så er det riktig som Ebba Wergeland skriver, at innretningen på AFP etter pensjonsreformen er endret slik at AFP nå gis som et flatt tillegg til Folketrygden. Dette tillegget har likevel fortsatt avgjørende verdi for de som trenger å gå av tidlig, fordi AFP-tillegget i mange tilfeller er det som løfter dem opp over nivået for garantipensjon. Uten dette tillegget ville de måttet vente med avgangen til de var eldre enn 62 år – eller bli uføretrygdet. Det er derfor viktig å understreke at AFP fortsatt er en tidligpensjonsordning for sliterne.

Bakgrunn: «Hvorfor svikter LO de uføre?» spør Ebba Wergeland

Formålet med en reformert AFP er altså i denne omgang å tette hullene, samtidig som ytelsen opprettholdes i størrelse. Prislappen kan heller ikke være slik at arbeidsgiverne sier nei, eller at et nytt stortingsflertall trekker tilbake det statlige bidraget. Det mener vi skal være mulig å få til innenfor rammene av utredningen som nå foreligger.

Fra LOs side er vi enige med i at de uføre bør sikres bedre. Blant annet går vi inn for at denne gruppen skal skjermes mot levealdersjustering, ettersom de ikke har den samme muligheten som andre til å kompensere ved å jobbe lengre, og vi har vedtatt at de uføres opptjening av alderspensjon må fortsette til 67 år.

Det stemmer altså ikke, som Ebba Wergeland insinuerer, at LO vil holde uføretrygden nede av hensyn til arbeidslinjen. Hvorvidt de uføre skal sikres gjennom endringer i uførepensjonen eller ved at de tas inn i AFP-ordningen vil kreve en egen utredning og en egen finansiering. LO har ikke sagt nei til dette, verken av hensyn til arbeidslinjen eller andre ting. Men det er viktig å ta en ting av gangen, og i rekkefølge.

Nå skal vi utforme en rettferdig AFP-ordning uten huller, og med tilstrekkelig finansiering.

Mye delt: Elsa mistet AFP-millionen med tre ukers margin. Nå vil hun advare andre

Dette innlegget sto først på trykk i Klassekampen