Avtalefestet pensjon
Elsa mistet AFP-millionen med tre ukers margin. Nå vil hun advare andre
Etter mer enn 23 år i AFP-bedrifter sto det om tre uker da Elsa Fjelde ville gå av med AFP. Nå må hun stå i jobb i flere år ekstra.
MARGINENE MOT SEG: Elsa Fjelde var skarve tre uker unna kvalifiseringskravet for AFP. Hun og ektemannen Alf Inge har måttet legge om planene, og nå ønsker de å advare andre slik at ikke flere havner i samme situasjon som dem.
Kai Hovden
kai.hovden@lomedia.no
På Forus ved Stavanger er vi invitert hjem til Elsa Fjelde og ektemannen Alf Inge. De har måttet legge om planene for de nærmeste årene totalt etter at Elsa mistet muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP).
Etter å ha blitt permittert, og senere oppsagt, som følge av oljekrisen, mistet Elsa AFP med tre ukers margin.
– Jeg velger å stille opp og fortelle min historie slik at andre ikke skal havne i samme situasjon som meg, sier hun.
Etterlyser sikkerhetsnett
Som kjent må man ha jobbet sju av de siste ni årene i en AFP-bedrift for å kvalifisere seg til ordningen, og dette gjelder inntil man fyller 62 år.
– Jeg var 56 år da jeg mistet jobben, og det er ikke den enkleste alderen å finne seg nytt arbeid. At verken Fellesordningen for AFP, bedriften eller fagforeningsklubben fulgte med på hvorvidt vi som ble oppsagt sto i fare for å miste AFP, synes jeg er kritikkverdig, sier Elsa.
Det er den enkelte arbeidstaker som i dag står med hele ansvaret for å sikre at hun eller han er innenfor kvalifiseringskravene til AFP.
– Reglene er jo så firkantet. Enten er du innenfor, eller så er du utenfor. Det ser ut som man nærmest regner helt ned på minutter når det skal avgjøres hvorvidt en person kvalifiserer for AFP eller ikke, skyter Alf Inge inn.
Les svarene fra Fellesordningen for AFP og arbeidsgiver lenger nede i saken
– Bedriften strakte seg så langt som mulig innenfor permitteringsreglene, men til slutt ble vi sagt opp. Jeg søkte vel på fem jobber i uken. I alle år har jeg jobbet i oljesektoren, og det var jo selvsagt mange ledige fra denne bransjen på grunn av oljekrisen, forteller Elsa.
Dermed var det ikke nødvendigvis AFP og pensjonstilværelsen som lå fremst i tankene da jobben forsvant.
Reaksjon: – Saken illustrerer en av utfordringene med dagens AFP-ordning, sier Hadia Tajik
Skulle få jobben tilbake
Hele tiden hadde Elsa kontakt med sin tidligere arbeidsgiver. Beskjeden derfra var at hun og de andre ville bli hentet tilbake så snart arbeidsmengden tok seg opp. Det gjorde den omsider, men altså tre uker for sent for Elsas del. Det opplever hun som spesielt bittert.
– Min nærmeste leder har selv sagt at dersom de hadde visst at det sto om kun tre uker, ville de tatt meg tilbake før. Det er jo bare krav om å stå i minimum tjue prosent stilling, og i så måte en minimal kostnad for arbeidsgiver, påpeker Elsa.
Verken hun eller ektemannen klarer å slå seg til ro med at HR-avdelingen hos arbeidsgiveren ikke fanget opp dette – til det har konsekvensene bokstavelig talt blitt for kostbare.
Gjennom hele yrkeslivet er det arbeidsgiver i AFP-bedrifter som betaler inn og tar seg av forholdet til Fellesordningen for AFP. Ekteparet reagerer derfor på at du som arbeidstaker brått sitter alene igjen med ansvaret når det virkelig gjelder.
AFP-tapere: Odd mistet AFP-millionen fordi han hadde jobbet som innleid. For Thomas forsvant AFP-en etter et hjerneslag
Avslag og arroganse
Tilbake på jobb søkte Elsa om AFP da tiden var moden.
– Det gikk to måneder uten at jeg fikk svar. Da jeg spurte andre på jobben som hadde søkt om AFP, fortalte de at de så å si fikk svar på dagen, sier Elsa.
Dermed forhørte hun seg med Fellesordningen for AFP på nytt, og da kom også avslaget.
– Jeg spurte selvsagt om årsaken, og opplevde å bli møtt med en arroganse jeg ikke har opplevd maken til. Her var det ingen velvilje å spore, sier hun.
Ekteparet peker også på at det er en svært krevende situasjon når man mister jobben og brått må forholde seg til Navs systemer.
– Da hun mistet jobben, la vi ned mye innsats for at Elsa skulle komme seg tilbake i jobb innenfor de relativt stramme fristene som er satt av Nav. Her risikerte vi at hun ville miste arbeidsledighetstrygden dersom det gikk for lang tid. Det førte nok også til at vi ikke tenkte stort på AFP i denne perioden, sier Alf Inge.
Elsa mener i tillegg at Nav, som sitter med alle opplysninger om henne, burde kunne ta et større ansvar i saker som hennes.
Pass på: Disse AFP-fellene må du unngå
Savner objektiviteten
Etter at å ha fått det første avslaget fra Fellesordningen for AFP, har all senere korrespondanse knyttet til svar på spørsmål og anke på vedtak vært signert av den samme personen. Det har fått Elsa til å reagere.
– Det får meg til å stille spørsmål ved objektiviteten, sier Elsa.
Ekteparet mener det mangler et sikkerhetsnett i ordningen.
– Eller er det slik at de håper flest mulig går i fellen, slik at de sparer penger? undrer Elsa.
Hun har opplevd at det er vanskelig å få svar fra Fellesordningen for AFP, og at svarene har vært stilet på en lite hyggelig måte når de endelig har kommet etter hva hun opplever som lang tid.
Burde vært en gradert løsning
Både Elsa og Alf Inge mener det som et minimum burde vært en gradert løsning på AFP når man ikke fyller kvalifiseringskravene fullt ut.
– Det burde i det minste vært en løsning hvor man trakk fra noen prosent når noen mangler så lite som det jeg gjør, sier Elsa.
Hun opplever det som svært urettferdig at hele AFP-en skal bli borte på grunn av tre uker.
– Reglene endres jo også stadig, og det gjør det enda vanskeligere å følge med. Slik jeg ser det, har bedriften betalt inn til meg hver måned i disse årene, men jeg får ingen ting.
Ny feil fra Nav oppdaget: Over 500 personer har fått utbetalt for lite uføretrygd
Ingen tro på endring
Elsa har ingen tro på at det å stå fram med denne saken vil føre til noen endring for hennes egen del. Det viktige er å sørge for at andre ikke havner i samme situasjon som henne.
– Folk jeg snakker med kan ikke tro det når jeg forteller om hvor lite det sto om for å få AFP, forteller hun.
Med dagens system mener Elsa og Alf Inge at både arbeidsgivere og fagforbund må være langt mer påpasselige med å informere folk om hvordan man må følge opp AFP.
– Hadde jeg bare fått et hint, skulle jeg klart å berge de tre ukene det sto på ved hjelp av venner og kjente, sier Elsa.
Hun mener at FLT bør ha det som rutine å spørre folk om AFP når noen melder seg ut av forbundet, slik hun gjorde da hun mistet jobben.
– Jeg har alltid vært organisert, men så ikke poenget da jeg mistet jobben og ikke lenger kunne påvirke via medlemskapet. I tillegg var jo situasjonen vanskelig, så det var greit å spare kontingentpengene, sier hun.
Aktuelt: Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere
Endrede planer
Nå må Elsa stå i jobb i flere år ekstra, noe som har ført til at ekteparets planer har måttet endres drastisk.
Alf Inge medgir at avslaget har gått inn på dem begge.
– Det har kostet oss mye innsats å sjekke, dobbeltsjekke og forsøke å finne ut av hvordan det kunne gå slik. Hadde det stått om ett år eller to, ville det ha vært enklere å forstå. Nå oppleves det bare veldig bittert, sier de.
Ekteparet mener Fellesordningen for AFP og arbeidsgiver burde hatt rutiner for å varsle dersom noen står i fare for å falle ut av ordningen, også når man som i Elsas tilfelle er oppsagt.
Ikke rom for unntak
Fellesordningen for AFP beklager at Fjelde har opplevd kommunikasjonen som lite tilfredsstillende, men understreker at det ikke finnes rom for unntak i ordningen.
Vi har forelagt kritikken Elsa Fjelde fremsetter for Fellesordningen for AFP. Det er assisterende direktør Svein Aartun Bye som svarer oss per epost. Han understreker at Fellesordningen for AFP kun har mulighet til å svare generelt om regelverk og saksbehandling – de kan ikke kommentere forhold i den aktuelle saken.
– Fellesordningen henter inn opplysninger fra arbeidsgiver, Nav og søker. Det er derfor ikke uvanlig med en saksbehandlingstid på to måneder, selv om gjennomsnittet ligger noe lavere. Søker informeres om forventet saksbehandlingstid i bekreftelse på mottatt søknad. Klagesaker behandles av en klagenemnd bestående av to advokater fra henholdsvis LO og NHO. Nemnda møtes seks ganger i året, forklarer Bye om saksgangen, og som et svar på Fjeldes kritikk når det gjelder tidsbruk.
Aktuelt: Nå får alle pensjon fra første krone
To saksbehandlere
Fjelde har også stilt spørsmål ved objektiviteten i Fellesordningen, ettersom hun opplevde at samme saksbehandler gikk igjen ved gjentatte henvendelser og klager. Bye forteller at avslag på AFP forutsetter at saken er vurdert av to saksbehandlere.
– I noen tilfeller vil saksbehandler av opprinnelig søknad kunne få oppgaven med å hente inn opplysninger fra søker knyttet til en klage, men klagesaken forberedes av en saksbehandler i klagesaksavdelingen, og legges så fram til behandling for klagenemnda. De fatter vedtak i klagesaken, sier direktøren.
Samtidig beklager han at Fjelde opplevde kommunikasjonen med Fellesordningen som lite tilfredsstillende.
– AFP i privat sektor er en kvalifiseringsordning. Det er ikke rom for unntak i vår saksbehandling. Har man for lite tid i ordningen, eller er man ikke ansatt i tilsluttet bedrift på uttakstidspunktet, avslås søknaden om AFP. Vi har likevel forståelse for at søkere kan oppleve det som urimelig at man mister ytelsen med en liten margin, sier Bye.
Mye lest: Orker du ikke forholde deg til pensjon? Her er en enkel oversikt
Ikke opptjente rettigheter
Slik Fjelde ser det, har arbeidsgiver betalt inn til ordningen for henne over mange år. Ettersom hun ikke fikk innvilget søknaden om AFP, stiller hun spørsmål om hvor disse innbetalte pengene blir av.
– Premieinnbetalinger for AFP er ikke knyttet til opptjente rettigheter for den enkelte arbeidstaker, slik tilfellet er for andre pensjonsordninger. Innbetalt premie går til å dekke nåværende og fremtidige pensjonsutbetalinger, opplyser Bye.
Han understreker samtidig at Fellesordningen for AFP administrerer et regelverk på vegne av partene i arbeidslivet.
– Det er NHO og LO som eier ordningen, så spørsmål knyttet til ordningens innretning og eventuelle planer om endring må rettes dit.
Kommenterer ikke enkeltsaker
Vi har bedt Fjeldes arbeidsgiver, Rosenberg-Worley, kommentere situasjonen hun har havnet i, og om de kunne ha gjort noe annerledes i hennes tilfelle.
Fra Rosenberg-Worley har vi fått tilsendt en uttalelse, og her går det frem at bedriften ikke kommenterer enkeltsaker knyttet til ansatte i media, men Rosenberg-Worley svarer på generelt grunnlag.
«Vi kan bekrefte at Rosenberg måtte gjennomføre permitteringer og oppsigelser i perioden 2014-2016 grunnet oljekrisen som rammet industrien. Da vi etter hvert fikk tilgang på nye prosjekter skapte det muligheter for mange av de oppsagte og permitterte som returnerte til Rosenberg. Det tok noen år før bedriften nådde samme aktivitetsnivå som før krisen, og for noen medførte dette dessverre opp til tre års ventetid før de var tilbake i jobb igjen hos oss», heter det fra Rosenberg-Worley.
Bedriften bekrefter at samtlige av de permitterte eller oppsagte i avdelingen Fjelde arbeider er tilbakeført etter at arbeidsmengden har tatt seg opp.
«Rosenberg har prioritert å ansette tidligere medarbeidere så langt som mulig, og så raskt det kunne la seg gjøre i takt med stigende aktivitet. Dette har vært en krevende prosess for alle involverte, særlig fremtidsutsiktene var usikre og horisonten kort. Det er beklagelig når arbeidstakere mister pensjonsopptjening og rettigheter som følge av nedbemanning og lengre perioder uten jobb. Vi skulle gjerne ha unngått dette og vi kunne, men det har dessverre ikke vært mulig for oss å forhindre at slike konsekvenser kunne oppstå».
Dette svarer Nav
Vi har gitt Nav mulighet til å svare på kritikken Fjelde fremsetter i intervjuet. Fungerende seksjonssjef Mona Fosse i Nav svarer per epost.
I intervjuet peker Fjelde på fristene Nav har satt for å komme seg tilbake i arbeid før man mister arbeidsledighetstrygden, og at hun opplever Nav-systemet som fullt av hindringer som nærmest ser ut til å være konstruert for at folk skal gjøre feil.
– Vi er ikke fritatt taushetsplikten, så vi har ikke mulighet til å kommentere denne saken. Vi skjønner at det er krevende å miste jobben, og syns det er leit når folk har en dårlig opplevelse i møte med Nav, svarer Fosse.
Fosse understreker at det ikke er noen endelig frist for når man må søke dagpenger.
– Det vil si at retten til dagpenger ikke faller bort dersom man ikke søker innen en viss dato. Man kan imidlertid tidligst få dagpenger fra dagen man fremmer søknad om dagpenger. Innvilgelse av dagpenger forutsetter at man har registrert seg som arbeidssøker og fyller alle vilkår for å motta dagpenger.
Hun viser videre til at det er Fellesordningen for AFP som vurderer de AFP-vilkårene som er knyttet til å være i arbeid i AFP-bedrifter.
– Nav har ikke opplysninger om hvem som jobber i AFP-bedrifter og hvilke bedrifter som er omfattet av Fellesordningen for AFP, sier Fosse.
Samtidig lover hun at Nav vil se på om de kan være enda tydeligere i sin kommunikasjon.
– Vi vil se om vi kan være enda tydeligere på både Navs AFP-side og på sidene som retter seg til personer som har mistet jobben, om at disse bør undersøke hvilke konsekvenser det å miste jobben kan ha for rett til pensjoner og andre ytelser fra både Nav og andre, sier Fosse.
Dette sier FLT
Astrid Sørvåg, seniorrådgiver i FLTs arbeidslivsavdeling, beskriver AFP som en ordning som gir god tilleggspensjon til mange, men minner om at det er viktig å være klar over kvalifikasjonskravene.
– Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor gir mange av våre medlemmer en svært god tilleggspensjon sammen med tjenestepensjon og det man får fra Folketrygden. Men den ansatte må oppfylle visse kvalifikasjonskrav for å oppnå AFP, og her må man i stor grad følge med selv, sier Sørvåg.
Ifølge seniorrådgiveren er det ikke uten grunn at det stadig er debatter og presseoppslag om AFP og at «hullene må tettes». Hun sier at Elsa sin triste sak er et slik eksempel.
– Fellesordningen for AFP har en god hjemmeside på www.afp.no. Her finner du svar på det meste rundt vilkårene. Man kan også ringe dem og få god informasjon om egen status. Selv om en bedrift er med i ordningen og bidrar økonomisk slik at de ansatte har mulighet til AFP, har de ikke ansvar for å sørge for AFP-pensjon til hver enkelt ansatt. FLT mener likevel at arbeidsgiver må ha en klar bevissthet rundt AFP, sier Sørvåg.
Hun tenker eksempelvis på at dersom bedriften vurderer oppsigelser eller tilbud om sluttpakker, så er det viktig at de også vurderer mulige AFP-konsekvenser for den ansatte.
Sørvåg forteller at forbundet trekker frem fallgruvene rundt AFP ved nedbemanning og oppsigelse i tillitsvalgtopplæringen.
– Tillitsvalgte og medlemmer som kontakter oss ved nedbemanning og oppsigelse får også råd rundt dette. Videre har vi informasjon på forbundets nettsider. Men det er ikke slik at tillitsvalgte har en selvstendig plikt knyttet til medlemmenes AFP-kvalifisering, minner Sørvåg om.
– Vi må huske at det å være tillitsvalgt er et frivillig verv. Det er en tilleggsbelastning den enkelte har tatt på seg i tillegg til å stå i full jobb, utdyper hun.
Sørvåg er klar på at Elsas sak viser hvor uheldig man kan være dersom man ikke har nok informasjon om fallgruvene knyttet til AFP.
– Det er en utfordring å få budskapet ut til folk før det er for sent. Jeg har snakket med FLTs medlemsservice, og i lys av denne saken vil forbundet se på hvordan informasjonen til medlemmene kan forbedres, forteller Sørvåg.
Vi spør Sørvåg om arbeidsgiver har noen form for ansvar i saker som Elsas.
– Dette vil avhenge av ansiennitet og alder på den som slutter. I utgangspunktet har ikke arbeidsgiver noe selvstendig ansvar, sier hun.
Men ved behov for oppsigelser skal arbeidsgiver alltid gjøre en interesseavveining mellom virksomhetens behov og den ulempe en oppsigelse påfører hver enkelt ansatt. Dette legger vi som rådgivere stor vekt på når vi bistår medlemmer i oppsigelsessaker. Det hender at bedrifter må endre på sine planer om oppsigelse eller tilbud om sluttpakke fordi konsekvensen for enkelte ansatte blir for stor.
– Dette er jo også en av grunnene til at mange bedriften, har avtaler der ansatte mellom 58/59 og 62 år blir skjermet i nedbemanningsprosesser. Vi erfarer at det er vanskeligere å få bedrifter og deres rådgivende advokater til å ta hensyn til AFP dersom den ansatte er yngre enn 58/59 år.
Sørvåg sier at AFP i utgangspunktet er et fantastisk gode for fagorganiserte. Hun påpeker at intensjonene er gode, men at ordningen dessverre har sine utfordringer.
– Reglene og kvalifikasjonskravene er for rigide, slik at en del faller mellom to stoler. Du kan ryke ut av ordningen med én uke i minus, til tross for 38 års ansettelse i en AFP-virksomhet, samtidig som kollegaen din kan få AFP med kun sju års ansettelse.
Seniorrådgiveren peker også på at privat AFP har vært til hinder for mobilitet mellom offentlig og privat sektor.
– En 60-åring kan uforvarende takke ja til sluttavtale med en «ekstragevinst» på fire månedslønner, uten å vite at hun har frasagt seg AFP-pensjon på opptil to millioner kroner – om hun planlegger å bli 90 år. Noen faller også utenfor fordi bare enkelte avdelinger i en større virksomhet er tariffbundet, uten at verken arbeidstaker eller arbeidsgiver helt har fått dette med seg.
– Det er viktig at en fremtidig AFP-ordning går fra å være en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning, slik at faktisk tid i ordningen betyr noe, selv om man eventuelt faller ut i noen år – ikke «alt eller intet» som i dag, legger Sørvåg til.
Flere saker
Dette sier FLT
Astrid Sørvåg, seniorrådgiver i FLTs arbeidslivsavdeling, beskriver AFP som en ordning som gir god tilleggspensjon til mange, men minner om at det er viktig å være klar over kvalifikasjonskravene.
– Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor gir mange av våre medlemmer en svært god tilleggspensjon sammen med tjenestepensjon og det man får fra Folketrygden. Men den ansatte må oppfylle visse kvalifikasjonskrav for å oppnå AFP, og her må man i stor grad følge med selv, sier Sørvåg.
Ifølge seniorrådgiveren er det ikke uten grunn at det stadig er debatter og presseoppslag om AFP og at «hullene må tettes». Hun sier at Elsa sin triste sak er et slik eksempel.
– Fellesordningen for AFP har en god hjemmeside på www.afp.no. Her finner du svar på det meste rundt vilkårene. Man kan også ringe dem og få god informasjon om egen status. Selv om en bedrift er med i ordningen og bidrar økonomisk slik at de ansatte har mulighet til AFP, har de ikke ansvar for å sørge for AFP-pensjon til hver enkelt ansatt. FLT mener likevel at arbeidsgiver må ha en klar bevissthet rundt AFP, sier Sørvåg.
Hun tenker eksempelvis på at dersom bedriften vurderer oppsigelser eller tilbud om sluttpakker, så er det viktig at de også vurderer mulige AFP-konsekvenser for den ansatte.
Sørvåg forteller at forbundet trekker frem fallgruvene rundt AFP ved nedbemanning og oppsigelse i tillitsvalgtopplæringen.
– Tillitsvalgte og medlemmer som kontakter oss ved nedbemanning og oppsigelse får også råd rundt dette. Videre har vi informasjon på forbundets nettsider. Men det er ikke slik at tillitsvalgte har en selvstendig plikt knyttet til medlemmenes AFP-kvalifisering, minner Sørvåg om.
– Vi må huske at det å være tillitsvalgt er et frivillig verv. Det er en tilleggsbelastning den enkelte har tatt på seg i tillegg til å stå i full jobb, utdyper hun.
Sørvåg er klar på at Elsas sak viser hvor uheldig man kan være dersom man ikke har nok informasjon om fallgruvene knyttet til AFP.
– Det er en utfordring å få budskapet ut til folk før det er for sent. Jeg har snakket med FLTs medlemsservice, og i lys av denne saken vil forbundet se på hvordan informasjonen til medlemmene kan forbedres, forteller Sørvåg.
Vi spør Sørvåg om arbeidsgiver har noen form for ansvar i saker som Elsas.
– Dette vil avhenge av ansiennitet og alder på den som slutter. I utgangspunktet har ikke arbeidsgiver noe selvstendig ansvar, sier hun.
Men ved behov for oppsigelser skal arbeidsgiver alltid gjøre en interesseavveining mellom virksomhetens behov og den ulempe en oppsigelse påfører hver enkelt ansatt. Dette legger vi som rådgivere stor vekt på når vi bistår medlemmer i oppsigelsessaker. Det hender at bedrifter må endre på sine planer om oppsigelse eller tilbud om sluttpakke fordi konsekvensen for enkelte ansatte blir for stor.
– Dette er jo også en av grunnene til at mange bedriften, har avtaler der ansatte mellom 58/59 og 62 år blir skjermet i nedbemanningsprosesser. Vi erfarer at det er vanskeligere å få bedrifter og deres rådgivende advokater til å ta hensyn til AFP dersom den ansatte er yngre enn 58/59 år.
Sørvåg sier at AFP i utgangspunktet er et fantastisk gode for fagorganiserte. Hun påpeker at intensjonene er gode, men at ordningen dessverre har sine utfordringer.
– Reglene og kvalifikasjonskravene er for rigide, slik at en del faller mellom to stoler. Du kan ryke ut av ordningen med én uke i minus, til tross for 38 års ansettelse i en AFP-virksomhet, samtidig som kollegaen din kan få AFP med kun sju års ansettelse.
Seniorrådgiveren peker også på at privat AFP har vært til hinder for mobilitet mellom offentlig og privat sektor.
– En 60-åring kan uforvarende takke ja til sluttavtale med en «ekstragevinst» på fire månedslønner, uten å vite at hun har frasagt seg AFP-pensjon på opptil to millioner kroner – om hun planlegger å bli 90 år. Noen faller også utenfor fordi bare enkelte avdelinger i en større virksomhet er tariffbundet, uten at verken arbeidstaker eller arbeidsgiver helt har fått dette med seg.
– Det er viktig at en fremtidig AFP-ordning går fra å være en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning, slik at faktisk tid i ordningen betyr noe, selv om man eventuelt faller ut i noen år – ikke «alt eller intet» som i dag, legger Sørvåg til.