UD-ansatte sier nei til kontorlandskap

ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

De ansatte i departementene venter at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) skal bestemme seg om det nye regjeringskvartalet før sommeren. Signalene så langt antyder at 75 prosent av de ansatte skal sitte i kontorlandskap, og med krav om å rydde pulten for hver arbeidsdag.

85 prosent av NTLerne i UD avviser i en spørreundersøkelse landskap.

Engasjerer

Nesten 300 av over 600 yrkesaktive medlemmene i NTL UD svarte på undersøkelsen, som i tillegg ga 40 tettskrevne sider med kommentarer fra medlemmene.

Styret, med Merete K. Wilhelmsen (leder), Ellen Aabø, Heidi Johansen og Ole Bjørn Røeggen forteller om et voldsomt engasjement, og entydige svar:

• De spurte synes det er veldig viktig at arbeidsplassene er tilrettelagt for konsentrert arbeid.

• De synes det er viktig å ha en dør de kan lukke.

• De vil ha vinduer og lys på arbeidsplassene sine.

• De vil ha nærhet til kollegene sine.

I tillegg til den klare avvisningen av kontorlandskap, sier 82 prosent nei til at det skal planlegges med 10 prosent færre kontorplasser enn ansatte og at ingen skal ha faste plasser.

Av de spurte, hadde to tredjedeler erfaring med kontorlandskap tidligere.

– I vårt departement finnes det åpne landskap i dag, og det er ikke sånn at det alltid er negativt. Men det er arbeidsoppgavene som må definere arbeidsplassene, sier Wilhelmsen.

– Vi må starte i riktig ende. Det er fint å hente inspirasjon fra banker, teleselskap og andre, men å ikke spørre oss engang er rart. Grunnen til at dette engasjerer, er at folk ønsker å gjøre en god jobb, og at de selv vet hva som skal til for å klare det, sier Aabø.

Involvering

Hele ideen til undersøkelsen kom etter at de tillitsvalgte merket at prosessen mot å velge konsept var godt i gang, uten at de har hatt noen reell medbestemmelse.

– At staten skal utforme et nytt, stort departementskompleks, er en fryktelig spennende oppgave. Det skal bli et flott kompleks som Norge skal være stolte over å vise fram. Men staten som arbeidsgiver bør passe på at komplekset også imponerer som en god og funksjonell arbeidsplass for de ansatte, og ikke bare som et bygg som skal vinne arkitekturpriser, sier Wilhelmsen.

De har vært invitert til et møte og to workshops, men de anser ikke det som medbestemmelse, slik Hovedavtalen sier, i det hele tatt.

– Det har vært mangelfull involvering så langt, men vi håper den blir bedre framover, sier Aabø.

– Og kontorlandskap er et spørsmål fagforeningene har medbestemmelse på, poengterer Johansen.

De tillitsvalgte har også lest mye forskning som påviser negative effekter av åpne landskap. Men når de påpeker dette overfor arbeidsgiver, har de fått beskjed om at dette ikke er relevant forskning for det som jobbes med for det nye regjeringskvartalet. Det heter nemlig «aktivitetsbaserte arbeidsplasser». NTL mener dette fremdeles er kontorlandskap:

– Ved å si at forskninga visstnok ikke er relevant for det de planlegger, slipper de unna kritikken. Men da blir jo det nye departementskomplekset et eneste stort eksperiment, konstaterer hun.

Etter at Sanner har valgt konsept før sommeren, skal det planlegges enda et par år. Det de tillitsvalgte er opptatt av nå, er at den politiske beslutningen ikke blir så detaljert at den ikke etterlater noe rom for justeringer og forhandlingsløsninger i tida som kommer.

– Areal per arbeidstaker er et eksempel. Vi er ikke eksperter på det, men om det skal bestemmes en arealnorm hals over hode, uten at vi får framlagt konsekvensene, er vi bekymra for at de reelle valgene blir tatt allerede nå. Om arealet fastsettes som for lite nå, blir det ingen god prosess de neste årene, sier Aabø.

Følger opp

Inspirert av NTL UD, gjennomfører nå NTL Sentralforvaltningen en lignende undersøkelse i de andre departementene og DSS. Leder Bjørn Halvorsen berømmer initiativet, og er klar på hva de ønsker nå:

– Vi ønsker en minst mulig detaljert politisk beslutning, slik at det blir mest mulig spillerom for hovedavtalen. Det ser ut som det legges opp til en politisk beslutning på areal, men det har vi sagt klart i fra at vi ikke ønsker, sier Halvorsen.

Han har sittet i en gruppe som har fått informasjon om jobben med nytt regjeringskvartal, der alle hovedsammenslutningene har vært representert. Nå har de sammen skrevet et brev og hatt møte med statsråd Sanner hvor de kritiserte prosessen så langt, og krever reell medbestemmelse i den videre prosessen.

– Det er veldig bra at alle fire hovedsammenslutningene klarte å gå sammen om et slikt brev, sier Halvorsen.

– Hva tror du er motivasjonen for å velge landskap og ingen faste plasser?

– Det er nok for å prøve å spare penger. Også kan jeg jo spekulere i at det ligger noe symbolsk i det, siden det står klart i regjeringsplattformen at de ønsker å slanke byråkratiet, og da vil et for stort areal være et motsatt signal, undrer Halvorsen, og legger til at regjeringen ikke kan la sjansen gå fra seg til å bygge det nye regjeringskvartalet som miljøvennlige signalbygg.