Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Diagnosen er dyster, men fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav Troms mener det finnes medisin.

– Det er helt åpenbart at det krever endring, og det krever innsats. Fra alle, både arbeidstakere, arbeidsgivere og tillitsvalgte. Vi må stå sammen, sier hun til FriFagbevegelse.

En av de største utfordringene, ifølge Røymo, er utenforskap.

Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer utenforskap som å være verken sysselsatt, under ordinær utdanning eller deltaker på arbeidsmarkedstiltak.

Av de rundt 300.000 arbeidsdyktige innbyggerne i Nord-Norge er 64 prosent heltidsansatte. Et titalls prosent jobber deltid, et fåtall er selvstendig næringsdrivende, noen har tatt ut alderspensjon, og noen er registrert som i utdanning.

12,7 prosent lever på trygd, og 6,9 prosent er registrert uten noen ting. Tallene gjelder folk i alderen 20 til 66 år. Av disse er 3354 i Troms og Finnmark personer under 30 år.

– Dette er mennesker som vi vet burde ha fullført videregående utdanning, som sannsynligvis ikke har gjort det, og heller ikke har rett til å motta helserelaterte ytelser, sier Røymo.

Ifølge henne kan løsningen være enklere enn som så.

– Hvis hver bedrift med mer enn ti ansatte hadde ansatt ett menneske under 30 år, hadde vi ikke hatt noen utenfor, sier hun.

Uføre og ledige unge: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse. Dette vil LO gjøre

Flere eldre og færre unge

Utdanning og kompetanse gir økt deltakelse i arbeidslivet, ifølge fylkesdirektøren.

– Vi er nødt til å organisere, planlegge og gjennomføre oppgavene våre på en sånn måte at vi utdanner, tar vare på og inkluderer mens vi jobber. Hver eneste dag.

Frafallet fra videregående skole er stort, og utdanningsnivået er lavere i Nord-Norge enn i resten av landet.

Samtidig har det lenge vært kjent at befolkningen stadig består av færre unge og flere eldre.

Dette er et problem både nå og for framtidig samfunns- og næringsutvikling.

– Her må vi inn helt fra barnehagen. Troms og Finnmark har størst andel arbeidstakere uten riktig kvalifikasjon i grunnskolen. Vi har et stort behov for kompetanse i grunnskole og videregående for å sikre at barna våre blir i stand til å kunne tre inn som arbeidstakere i løpet av noen få år. Det er ganske alvorlig, påpeker hun.

Tallet på antall ledige per utlyste stilling i undervisningssektoren er 0,11. For helse er tallet 0,1. Det betyr at det er én ledig person per ti utlyste stillinger.

Utdanning: Sykepleierne ønsker å få slettet studielån

Taper verdiskaping

I fjor kunne det i Nord-Norge blitt ansatt 8910 flere personer dersom kompetansen hadde vært til stede.

– Det kan man si er tapt verdiskaping, sier hun.

I 71 av 80 kommuner i Nord-Norge har det i de siste fem årene vært en negativ befolkningsutvikling. SSB forventer fortsatt nedgang i folketallet fram mot 2035.

– Når folketallet går ned og aldringen opp, har vi ikke arbeidskraft til å ta vare på folk i stor nok grad.

Også sykefraværet viser røde tall for befolkningen i nord. Muskel- og skjelettplager, psykiske lidelser og problemer med luftveier er med på å sette folk ut av arbeid i hele landet – men mer i nord.

– Helse, utenforskap, inkludering og kompetanse henger sammen på den måten at omstilling og mange på kompetanse gir risiko for utstøting fra arbeidslivet. Samtidig gir mangel på arbeidskraft gode vilkår for inkludering, sier Kristin Røymo.

Unge vet ikke om mulighetene

Regiondirektør i NHO Arktis, Sigrid Ina Simonsen, forteller at det er vanskelig for bedriftene å være attraktive nok til at folk vil flytte til nord.

– 70 prosent av våre medlemmer er under ti ansatte. Det å da ta ansvar for et attraktivt kompetansemiljø er krevende. Her må vi samarbeide om å bygge et samfunn som folk har lyst til å bo i, har tro på og har lyst til å investere i også framover.

Kunnskapsbankens årlige undersøkelse viser at unge i nord ikke vet hvilke muligheter de har der.

Simonsen mener disse mulighetene må synliggjøres.

– Da må vi ut på skolen og snakke med de unge og vise dem det næringslivet som finnes i deres egen bakgård. Vi har ikke råd til å slippe dem ut av landsdelen med ideen om at det ikke er liv laga her.

Regiondirektør i NHO Arktis, Sigrid Ina Simonsen, mener partene i arbeidslivet er nødt til å samarbeide for å beholde og få folk til å ville leve og jobbe i Nord-Norge.

Guro Gulstuen Nordhagen

Dette arbeidet vil hun gjerne samarbeide med LO om.

– Vi er nødt til å ha dialog og forsonende samtaler i egen landsdel, og vi er avhengig av at utfordringene blir løst sammen, sier hun og avslutter:

– Det skal bo folk i hele landet. Det skal være arbeidsplasser rundt omkring og være trygghet for å kunne leve gode liv også i nord i lang tid framover.