Valget i Sør-Afrika kan bli en seier for udemokratiske krefter
30 år etter at Nelson Mandela ble president, står Sør-Afrika foran et avgjørende valg. Partiet ANC risikerer å miste makten.
VALG: President Cyril Ramaphosa (nr 2 f.v.) fra Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) sliter på meningsmålingene men generalsekretær Benson Ngqentsu fra SACPs Cape avdeling mener fortsatt ANC er riktig valg.
Nina Hanssen
nina.hanssen@lomedia.no
Trygve Augestad, leder for Afrikaseksjonen i Norsk Folkehjelp, sier til FriFagbevegelse at det ligger an til at African National Congress (ANC) vil miste majoriteten for første gang siden apartheid ble avskaffet.
Valget holdes 29. mai.
Partiet ANC var sentralt i kampen mot apartheid etter 2. verdenskrig og har sosialdemokrati som ideologi.
Historie: 30 år siden apartheidregimet i Sør-Afrika falt: Fortsatt er utfordringene store
Utfordres fra høyre og venstre
– ANC utfordres både fra høyre og venstre. I tillegg har tidligere ANC-president Jacob Zuma blitt med i et nytt parti som bruker det tidligere navnet på ANC sine væpnede ving uMkhonto we Sizwe (MK). De kan gjøre det sterkt i provinsen KwaZulu-Natal, som vanligvis har vært en sikker ANC provins, sier han.
Trygve Augestad, leder for Afrikaseksjonen i Norsk Folkehjelp
Norsk Folkehjelp
Om ANC skulle miste majoriteten, tror Augestad det kan gå mot en koalisjonsregjering. Men dette har foreløpig ikke ANC villet snakke om.
– ANC sier de skal vinne valget. Men folket har mista trua, sier han.
Grunnen til det er at de har sett lite til den omfordelingen Nelson Mandela lovet dem for 30 år siden.
– Vi frykter at udemokratiske krefter skal få sterkere innflytelse i sørafrikansk politikk. Mindre partier spiller på fremmedfrykt og vil sette Sør- Afrika først. Får de innflytelse, kan det være et farvel til regnbuenasjonen som vi kjenner den, sier han.
Valget i Sør-Afrika
29. mai 2024 holder Sør-Afrika valg til ny nasjonalforsamling og provinsforsamlinger.
Den sittende presidenten Cyril Ramaphosas fra Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) sliter med oppslutningen og ligger an til å få under 50 prosent av stemmene.
Færre unge sier de skal stemme – og partiene på høyresiden har gått sammen i en valgallianse.
Fra venstresiden forsøker Economic Freedom Fighters (EFF) å hindre omtale av indre splittelser og anklager om korrupsjon og rasisme.
Regjeringenspartiet ANC risikerer å tape enda flere plasser i parlamentet og i provinsforsamlinger.
Frykter udemokratiske krefter
Augestad, som kjenner utviklingen i Sørlige Afrika godt, sier at folk fra naboland allerede har fått smake konsekvensene i form av diskriminering, vold og bortvisning.
– I tillegg er det krefter i fremmarsj som i økende grad ser bort ifra internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter. Får disse økt innflytelse, kan Sør-Afrika gå i en mer autoritær retning, advarer Trygve Augestad.
COSATU støtter ANC
Nylig erklærte leder Zingswa Losi at Cosatu, den største fagbevegelsen COSATU (Congress of South African Trade Unions) med sine 1,5 millioner medlemmer, fortsatt skulle støtte regjeringspartiet ANC. De oppfordrer medlemmene til å stemme på ANC. Historisk har COSATU hatt sterke bånd både til ANC og Kommunistpartiet.
Men det foregår nå mye interne diskusjoner i fagbevegelsen som viser frustrasjon over ANC-regjeringens manglende leveranser. Mangel på andre troverdige alternativer som ivaretar arbeidstakersiden, gjør at COSATU forblir en alliert av ANC.
Tid for refleksjon
Benson Ngqentsu er generalsekretær i SACP (et sørafrikansk kommunistisk parti) i vestlige Cape og har mange års erfaring fra fagforeningsarbeid i landet. Han sier til FriFagbevegelse at valget i Sør-Afrika er helt avgjørende på grunn av minst to historiske grunner.
– For det første skjer det i mai måned, som er arbeidernes internasjonale måned, og så markerer vi i år at det er 30 år siden vi fikk demokrati i Sør-Afrika. Med dette som bakgrunn bør arbeidere bruke dette øyeblikket til refleksjon, sier han.
Benson Ngqentsu fra kommunistpartiet mener fortsatt ANC er riktig valg.
Nina Hanssen
På vegne av SACP mener han at sørafrikanske arbeidere har opplevd mye framskritt de siste årene. Disse fremskrittene inkluderer innføringen av minstelønn på tvers av økonomiske sektorer, inkludert for jordbruks- og hushjelpsarbeidere.
Videre har de progressive arbeidslovene innført av ANC-regjeringen, som Employment Equity Act, grunnleggende arbeidskontrakter og retten til kollektive forhandlinger, bidratt til å styrke arbeidernes rettigheter.
– Gitt disse fremskrittene under ANC-regjeringen, bør sørafrikanske arbeidere stemme ANC. Den største fagforeningsføderasjonen, COSATU har også støttet ANC, slår Ngqentsu fast.
Som Cosatu-medlem i mange år, så er han redd for at den progressive arbeidslivspolitikken vil forsvinne om andre krefter tar over.
Negativ utvikling
Nomzamo Zondo er direktør i Socio-Economic Rights Institute of South Africa og besøkte nylig Oslo i forbindelse med 30-års markering etter apartheid. Menneskerettighetsadvokaten i Johannesburg er bekymret foran valget. Hun forteller at landet har hatt en negativ utvikling, og at fattigdommen har økt.
– Valget ses på som veldig betydningsfullt 30 år etter at Nelson Mandela overtok og da et ANC-flertall ikke er sannsynlig.
– Mange av oss er bekymret for om velgere vil bli motiverte til å stemme i det hele tatt, sier hun.
Nomzamo Zondo er direktør i Socio-Economic Rights Institute of South Africa.
Nina Hanssen
Zondo viser til at 1/3 av de registrerte velgerne ennå stiller spørsmål ved de tilgjengelige alternativene.
– Vi forventer at en ny regjering for første gang vil bli styrt av en politisk koalisjon bestående av flere partier, sier Zondo.
Hun tror de største partiene må gi etter, og ikke kan tviholde på makten. Selv synes Zondo at det nye arbeiderpartiet i Sør-Afrika og Rise Mzantsi som omtaler seg som en moderne patriotisk bevegelse er interessante alternativer da begge har en sterk tilknytning til fagbevegelsen og sivilsamfunnet, ifølge henne.
Folket ønsker politisk skifte
Henning Melber ved det nordiske Afrikainstituttet følger valgkampen i Sør-Afrika nøye.
– Jeg ser at COSATU med sterke bånd til ANC har møtt utfordringer i medlemsmassen på grunn av høy arbeidsledighet og stor fattigdom. Folk er frustrerte, sier han.
Henning Melber ved det nordiske Afrikainstuttet følger valgkampen i Sør Afrika nøye.
Mattias Sköld
Andre fagforeninger, som AMCU (Association of Mineworkers and Construction Union), har brutt med COSATU og dannet egne partier. Blant annet har AMCU dannet et nytt Arbeiderparti som stiller til valg.
– Forventningene er imidlertid at AMCU vil ha begrenset innflytelse, og selv gruvearbeidere vil trolig ikke tiltrekkes i tilstrekkelig antall, sier Melber.
Det sosialistiske Revolutionary Workers Party, som er en politisk del av NUMSA (National Union of Metalworkers of South Africa) stilte til valg i 2019, men ikke fikk en eneste plass i nasjonalforsamlingen.
– Det kan se ut som arbeidere forblir lojale mot ANC av historiske årsaker som følge av at COSATU var en alliert i kampen mot det hvite mindretallsregimet, sier Melber.
ANC sliter
Melber tror ANC vil kunne tape mange stemmer til EFF (Economic Freedom Fighters) og Jacob Zumas nye parti MK.
– Begge disse partiene har «radikal økonomisk transformasjon» som sin viktigste sak, men er lite troverdige da de selv har blitt beskyldt for å ha korrupt ledelse, sier han.
Melber tror at uansett valgresultat, vil den økonomiske situasjonen ikke bli bedre for den fattige arbeiderklassen.
– Problemet med statlig korrupsjon påvirker også arbeidernes legitime krav. De som sitter med politisk makt, nyter godt av systemet, mens de som faktisk skaper verdier gjennom sitt arbeid, ofte blir oversett. Det skaper mye uro, sier han.
LANG HISTORIE: LOs Trude Tinnlund hilser på Zingswa Losi av Cosatu, den største fagbevegelsen COSATU (Congress of South African Trade Unions) under en fagforeningskongress i Johannesburg i 2018. President Cyril Ramaphosas fra Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) i midten.
Nina Hanssen
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.