Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

– Vi må stå på kravet om få ta del i de lokale forhandlingene, selv om jeg egentlig vil bli kvitt dem. Slik det er nå, er ikke rettferdig, sier Vetle Reinertsen Tvedt.

Han er lærling som dataelektroniker ved Universitetet i Agder (UiA) i Kristiansand og er ikke fornøyd med årets lønnsoppgjør.

Derfor stemte han nei i uravstemningen om tariffoppgjøret i staten.

Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor

Provosert

Oppgjøret endte med et generelt tillegg som skal sikre reallønnsvekst til alle medlemmene og en pott til lokale forhandlinger. Det siste er noe NTL hadde håpet å unngå, men de er samlet sett fornøyde med resultatet de anbefalte medlemmene å stemme for.

Reinertsen Tvedt synes imidlertid det er provoserende.

– Det er provoserende at 30 prosent av hele rammen er øremerket lokale forhandlinger. Som lærling kan jeg ikke få noe mer i de lokale forhandlingene, sier Reinertsen Tvedt.

Ifølge statens personalhåndbok og hovedavtalen skal lærlinger få en lønn beregnet ut ifra begynnerlønna til en fagarbeider med fagbrev.

LO Stat fikk gjennomslag for å heve den minste tillatte begynnerlønna fra lønnstrinn 29 til lønnstrinn 36 med virkning fra 1. mai i år.

Det innebærer at beregningsgrunnlaget for lærlinger har økt fra 359 100 kroner i lønnstrinn 29 til 387 500 kroner i lønnstrinn 36.

Men lærlingene kan ikke få samme vekst som andre ansatte i staten.

– Siden lærlingenes lønn kun er knyttet til stillingskodens begynnerlønn, er det korrekt at man blir utelatt fra lokale forhandlinger. Dette er ikke en ny situasjon, men resultat av en beregningsmodell som har vedvart over mange år, sier forbundssekretær Joachim Frivold i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Oversikt: Hvor mye får en lærling i lønn? Sjekk 45 yrker her

Vekket engasjementet

Som lærling i staten følger du begynnerlønna for fagarbeider med fagbrev. Første halvår får du 30 prosent av dette. Deretter øker lønna helt til du i fjerde halvår tjener 80 prosent, om du tar læretiden på to år.

Vetle Reinertsen Tvedt tjente 54 kroner i timen første halvår som lærling på UiA. Da han skjønte at en venn som var lærling i privat sektor tjente 40 kroner mer, begynte han å engasjere seg både politisk og i fagforening.

Han meldte seg inn Rødt og i Norsk Tjenestemannslag (NTL), og sitter nå i styret på UiA, samt i ungdomsutvalget i LO Agder.

– Dette har blitt mitt store politiske prosjekt. Når lærlinger i det private tjener så mye mer, er det ikke rart at folk velger å jobbe der. Da har ikke staten mye å stille opp med i konkurransen om gode lærlingkandidater, sier han.

Hans aller største håp er å få endret statens personalhåndbok.

Forbundssekretær Joachim Frivold deler skuffelsen over potten til de lokale forhandlingene. Han påpeker likevel at resultatet ved årets oppgjør er bedre enn på mange år.

– Økte matvare-, strøm- og drivstoffpriser er en stor utfordring for alle våre medlemmer, men får selvsagt aller størst konsekvenser for de som har minst fra før. Selv om lærlinger i staten får et lønnsopprykk gjennom de sentrale tilleggene på lønnstrinnstabellen, har jeg stor forståelse for at situasjonen er veldig krevende, sier han.

Mye lest: Mange mener at Marti (19) fortjener hets og juling: – Jeg har aldri brydd meg så mye om kjønn

Glade for gjennomslagene

– Det er selvsagt uheldig at lærlinger taper økonomisk på en slik fordelingsnøkkel mellom sentrale og lokale avsetninger. Det samme er og har vært tilfelle for en rekke ordinært ansatte i staten hvert år, når betydelige midler har blitt satt av til lokale forhandlinger, sier Frivold.

Han påpeker at nettopp dette er grunnen til at NTL og LO Stat krevde hele den økonomiske ramma fordelt sentralt.

Leder Martin Kvalvik i NTL Ung er enig med Frivold. Han sier lærlinger i staten har vært en viktig sak for dem den siste tiden.

– Det er viktig at lærlinger får bedre lønns- og arbeidsvilkår i sin lærlingtid, og vi er glade for de gjennomslagene NTL fikk for lærlingene i årets lønnsoppgjør.