Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

– At det ikke er forholdet til nærmeste leder som avgjør hvilken lønnsutvikling du har, er faktisk viktig av flere grunner, sier NTL-leder Kjersti Barsok.

Torsdag starter forhandlingene i statsoppgjøret. Forbundsleder Kjersti Barsok er spent på hva som venter i det første oppgjøret etter den tilspissa kampen i fjor.

På samme tid gjennomgår offentlig sektor i USA et massivt angrep, både på de føderale institusjonene og rettighetene til dem som jobber der.

Det gjør at Barsok går til forhandlingene i statsoppgjøret med en ekstra følelse av alvor.

Kjente krav

NTL har hovedkrav inn i oppgjøret som går langs kjente linjer:

– Landsstyret vårt vedtok at målet vårt er utjevning, likelønn og å sikre alle grupper lønnsutvikling. Da er det flate kronetillegg som gjelder. Store, generelle tillegg er det eneste garanterte virkemiddelet mot reallønnsnedgang, sier hun.

Det har vært en mangeårig dragkamp, både med arbeidsgiver og andre hovedsammenslutninger, hvor mye som skal forhandles om lokalt og sentralt.

I 2024-oppgjøret ble rundt 80 prosent av potten sendt til lokale forhandlinger.

Barsok deltok i forhandlingene i frontfagsoppgjøret i år, der partene ble enige om et kronetillegg på rundt 10.000 til alle, samt ulike lavlønnstillegg, før lokale forhandlinger.

NTL-lederen mener dette oppgjøret la en god ramme for de andre oppgjørene på 4,4 prosent.

Hun skulle gjerne fått til en annen løsning for lavlønnstillegg, slik at de traff bedre på individnivå, men slår seg til ro med at det skal jobbes videre med.

– Det er en god profil på lønnsoppgjøret i frontfaget og det kan virke som det er lettere å sikre alle ansatte gjennom kronetillegg på sentralt nivå der enn i staten, konstaterer Barsok.

Lokale oppgjør: Lønnsoppgjørene i staten spriker i alle retninger

Spent på motparten

Hva strategien til arbeidsgiver vil bli, er Barsok spent på. I fjor kom staten, så vidt offentlig kjent, med like krav til alle fire arbeidstakerorganisasjonene. Det endte i to streiker, én frivillig nemnd og én enighet.

Det gjenstår å se hvordan staten kommer til å agere i dette oppgjøret.

– Staten strakk seg langt for å få til én avtale i fjor, og jeg forventer at den linja de viste i fjor står ved lag. Blant annet argumentasjonen om at staten har én lønnsmasse.

Barsok kan ikke forstå annet enn at også staten har interesse av å sikre at alle ansatte får økt lønn, spesielt i en tid med høye renter og priser som har steget lenge.

– Det er krevende tider også for ansatte i staten, sier Barsok.

Selv om det ble et krevende tariffoppgjør i fjor, er Barsok takknemlig for alle lokale tillitsvalgte som har forhandlet, hatt medlemsmøter og informert.

– De har gjort en formidabel innsats. Og så er det tydelig at det har blitt forhandlet fram mange ulike løsninger rundt om i staten. Det er store variasjoner, men vi ønsker jo at de sentrale partene skal ta ansvaret for lønnsutviklinga, sier hun.

Alvorlig bakteppe

Når forhandlingene i staten starter, skjer det bare noen uker etter at USAs president har fjernet den kollektive forhandlingsretten for mange tusen statsansatte.

Dette kommer på toppen av oppsigelser, budsjettkutt, nedstenginger og et ordskifte om de føderale etatene som nok savner sidestykke.

– Bakteppet med å vite at det vi skal i gang med i Norge er en rettighet som er fjernet for mange i USA, av deres egen president, gir et ekstra alvor og tyngde i årets oppgjør, sier Barsok.

Hun kan ikke se på Trumps angrep som noe annet enn fagforeningsknusing.

– Når vi snakker om forvaltningen, og at folk har tillit til denne, og at vi har en statsansattelov med klare regler for hvordan man ansetter og hvilket stillingsvern de har, er det som skjer i USA et perspektiv å ha med seg.

– At det ikke er forholdet til nærmeste leder som avgjør hvilken lønnsutvikling du har, er faktisk viktig av flere grunner, sier hun.

Usikkerheten her i Norge er ikke over heller, og med et rentekutt som ikke kom og priser som kanskje er på vei opp igjen, er Barsok klar over at medlemmene trenger økt lønn.

– Det er noe usikkerhet i tida nå, og vi kjenner på forventningene fra medlemmene, sier forbundslederen.