Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Fem av universitetene i Norge eier og drifter sin egen bygningsmasse, i motsetning til de fleste andre statlige etater som er i bygg eid av Statsbygg.

Regjeringen jobber med en omlegging av finansieringa for nye bygg ved disse universitetene, noe som bekymrer tillitsvalgte på universitetene sterkt.

Frykten er at de må bruke mer av midlene sine til bygninger, og at dette går utover forskning og undervisning.

Overrasket over omkamp

Natalia Zubillaga, leder i NTL Universitetet i Oslo, får minner fra Solberg-regjeringens forsøk i 2019 på å flytte universitetenes bygningsmasse over til Statsbygg.

– Det klarte vi å stoppe takket være et unisont arbeid fra mange av oss. Nå er det en ny runde, og jeg synes det er overraskende at det kommer fra dagens regjering – som sto sammen med oss i den kampen.

I statsbudsjettet for 2026 skriver regjeringen at de jobber med en «ny modell for kapitalbelastning».

Overfor Forskerforum har departementet utdypet hva som ligger i dét:

«Kapitalbelastning er en modell der de fem selvforvaltende universitetene vil bli belastet for investeringskostnaden ved fremtidige byggeprosjekter. Prosjekter som finansieres over institusjonenes ordinære budsjetter vil ikke bli omfattet.»

Natalia Zubillaga, leder i NTL Universitetet i Oslo.

Eirik Dahl Viggen

Peker på stor risiko

Universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø, samt NTNU i Trondheim og NMBU på Ås er de fem universitetene som er berørt.

Zubillaga i Oslo peker på tre grunner til at bekymringen sin:

– Universitetene er i en presset økonomisk situasjon. Noen steder er de i gang med nedbemanning. Den økonomiske risikoen er enorm, og det kan hende at vi havner i en situasjon der kjerneoppgavene prioriteres ned, sier hun.

Hun er også kritisk til at det ikke er åpenhet rundt prosessen, og at fagforeningene ikke er involvert.

– Det er veldig dårlig praktisering av den norske modellen, konstaterer hun.

Hun påpeker også at dagens organisering fungerer.

– Vi forvalter og vedlikeholder byggene på en god måte. Hvorfor fikse på noe som fungerer bra? Spør hun.

Også tillitsvalgt Eivind Norum ved universitetet på Ås er bekymret:

– Vi kan komme til å måtte velge om tette tak eller undervisning, advarer han.

Nestleder Ellen Dalen i NTL har også engasjert seg i saken:

– Ledelsen i NTL og LO har hatt ett godt med statsråd Sigrun Aasland om saken. Endringene som foreslås vil ramme hele driften til de fem universitetene, men det er fortsatt uklart hvilke problemer man tenker at dette vil løse.

Hun peker også på at dette er feil tidspunkt å pålegge universitetene større utgifter.

– Økonomien i denne sektoren er allerede svært presset, det går ut over forskning, undervisning og arbeidsforhold. Vi forventer at den brede motstanden blir tatt til følge, sier Dalen. 

Statsråden lover å lytte

I et skriftlig spørsmål fra Rødts Hege Bae Nyholt i Stortinget, svarte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland om regjeringens arbeid:

– Universitetene er kritiske til innføring av en modell med kapitalbelastning. Flere har gitt uttrykk for at de tiltenkte virkningene med modellen, som er mer nøkterne prosjekter og bedre vedlikehold av eksisterende bygningsmasse, kan oppnås på andre og bedre måter. Dette er viktige hensyn som jeg lytter til, samtidig som jeg er opptatt av å finne gode løsninger for nettopp nøktern pengebruk og gode og forutsigbare prioriteringer av viktige byggeprosjekter i tiden som kommer.

SVs Marthe Hammer fikk med seg bekymringene da hun besøkte NTLs landsstyremøte forrige uk.

– Jeg skjønner det er ulike omkamper på finansieringsmodell, men vi har vært tydelig på det, og sagt at det er en uakseptabel endring. Vi ønsker tett dialog om dette, sier hun.