JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

«Populismen er et termometer i ræva på demokratiet». Ordene er opprinnelig den svenske dramatikeren Lars Norens sine, men du kan også lese dem i boka «Populistiska manifestet» av Åsa Linderborg og Göran Greider. I går presenterte Linderborg boka på Kulturhuset i Oslo.

– Det er viktig å ta velgerne på alvor. I Norge har dere kommet mye lenger enn oss i Sverige når det gjelder å forstå høyrepopulismen, sier Åsa Linderborg, kultursjef i Aftonbladet, historiker, debattant og forfatter av boka «Populistiska manifestet». Hun har brukt mye norsk litteratur om temaet som bakgrunn i arbeidet med boka.

• Venstresiden enige om at arbeiderklassen fins

Sosialdemokratiet med et stort ansvar

Linderborg forteller til FriFagbevegelse at det har kommet flere bøker om Sverigedemokratene i hjemlandet, men ingen om høyrepopulismen som fenomen. Ingen har stilt spørsmålet om hvorfor arbeiderklassen mer og mer stemmer på høyrepopulistiske partier.

Hun nikker bekreftende til påstanden om at det er et paradoks at det er høyrepolitikk som har fremmet høyrepopulisme. Og gir følgende årsaksforklaring:

– Når politikken avpolitiseres, og markedet og markedsliberalismen får styre fritt, gir det grobunn for en nærmest grenseløs nasjonalisme. Og på dette feltet dominerer høyrepopulistene, sier hun til FriFagbevegelse.

– Men likevel gir dere vel i boka sosialdemokratiet mye av skylda for høyrepopulismens frammarsj?

– Ja, det europeiske sosialdemokratiet har et stort ansvar. I Sverige har sosialdemokratene stått for en sterk privatisering i arbeidslivet. Det er liten eller ingen forskjell på sosialdemokratiet og den tradisjonelle politiske høyresiden lenger. Dette ser folk. Dessuten setter Sveriges EU-medlemskap tydelige rammer for politikken.

Kampen om arbeiderklassen

Et annet moment som bekymrer henne og medforfatter Göran Greider i boka er at det er så mange innvandrere som stemmer på høyrepopulistiske partier. Linderborg forteller at det nesten er like mange innvandrermenn som svenske menn som stemmer på Sverigedemokratene. Dette partiet har da også satset sterkt på å vinne innvandrernes tillit i for eksempel Södertelje.

– Det er sosioøkonomiske årsaker til dette. Når det blir kamp om jobbene, blir også innvandrerne kritisk innstilte til en innvandring som gir enda større konkurranse på arbeidsmarkedet.

I boka skriver forfatterne at arbeiderbevegelsen og den politiske venstresiden har tapt kampen om arbeiderklassen.

– Men jeg tror sosialdemokratiet kan vinne arbeiderklassen tilbake om de legger politikken litt mer til venstre. I dag mener arbeiderklassen i Sverige at den ikke blir representert av sosialdemokratene, sier Linderborg.

• Nå skal svenskene kopiere norsk arbeidslivspolitikk

Donald Trump dukker opp

Et navn som nevnes ofte i boka er den amerikanske presidenten Donald Trump. At det kan dukke opp en lignende figur i Europa også, er Linderborg slett ikke fremmed for.

– Jeg tror Donald Trump ble president i USA fordi mange amerikanere var trøtte og slitne. Det hadde lite med Hillary Clinton eller russisk innblanding å gjøre. Debatten om «fake news» – at det ikke fins noen sannheter – tror jeg heller ikke betyr så mye. Det fins jo sannheter, sier hun.

Arbeiderklassen er etnisk mangetydig

– Hvis det er venstrepopulisme som er løsningen, hva betyr det?

– Venstrepopulisme er vanskelig å definere. Det er mer en politisk stil og metode enn en ideologi. Venstrepopulister må tørre å drive maktanalyse. Og dessuten få fram at det er forskjell på høyre og venstre. Venstrepopulister må sky enkle analyser, men likevel prate direkte til folks hjerter om det som betyr noe for dem.

– Hva kan fagbevegelsen bidra med i kampen mot høyrepopulismen?

– Det er viktig å vise at arbeiderklassen er etnisk mangetydig. Fagbevegelsen må satse videre på at de avtalte spillereglene i arbeidslivet holdes, at det inngås kollektive avtaler og at bemanningsbyråer forbys, sier Åsa Linderborg.

• Lønn: Dette er de 25 dårligst betalte yrkene

Hvor er håpet?

Det var Manifest Tankesmie som arrangerte møtet i Kulturhuset i går. Linderborg innledet til debatt hvor også Magnus E. Marsdal, leder i Manifest, og Marianne Martinsen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, deltok.

– Hvorfor handler ikke politikken om ulikheten i samfunnet? Spurte Linderborg retorisk. Og slo fast at politikerne av i dag ikke lover sine velgere noen verdens ting.

– Hvorfor skal vi da tro på dem? spurte hun.

Linderborg mener finanskrisen i 2008 er nøkkelen til å forstå populismens enorme utvikling og vekst. Samtidig som året 2016 - med Trump og Brexit, er høyrepopulistenes 1968.

– Sosialdemokratene har tapt nesten hvert eneste valg i hele Europa etter 2008. Og høyrepopulismen er blitt arbeiderklassens tilbaketog i politikken. Håp – at verden kan forandres, det var en gang sosialdemokratiets varemerke. I dag har sosialdemokratiet gitt opp. Det merker jo velgerne, sa Åsa Linderborg.

Mens Marianne Martinsen ikke var helt enig i denne virkelighetsbeskrivelsen.

– Jeg tror ikke et høyest mulig konfliktnivå er løsningen, sa Marianne Martinsen.

Men det trodde verken Linderborg eller Magnus E. Marsdal heller.

• Arbeidarklassen er borte frå TV-skjermane: – TV har blitt ein slags flukt, der ein berre skal sjå rike menneske