Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Neste år kommer en ny og viktig stortingsmelding som skal sikre Norge som en maritim nasjon i fremtiden. I den forbindelse blir det arrangert flere innspillmøter med den maritime klyngen for å sikre meldingen best mulig.

Nylig ble det avholdt et slikt møte i Tromsø, i regi av Maritimt Forum, og sjømannsorganisasjonene var til stede for å gi sine innspill.

Fritt frem for utenlandske vilkår

Da Sjømannsforbundets advokat, Terje Hernes Pettersen, holdt sitt innlegg trakk han fram potensialet for en betydelig maritim vekst i Nord-Norge innenfor turisme, havbruk, vindmøller, utnyttelse av ressurser på kontinentalsokkelen i Norskehavet og Barentshavet, hvor det også er et potensial til utnyttelse av andre viktige mineraler.

Det store potensialet byr også på en stor utfordring: Hvordan sikre norske arbeidsplasser til sjøs i fremtiden hvis det ikke er krav til norske lønns- og arbeidsvilkår?

– Den maritime næringen er nå den eneste næringen i Norge hvor en virksomhet over natten kan flagge ut fartøyet til bekvemmelighetsflagg og bytte ut norske sjøfolk med billig utenlandsk arbeidskraft.

Ingen kan leve av 15.000 i måneden

Han trakk frem konkrete eksempler i Nord-Norge hvor lokale aktører har satt i land norske sjøfolk til fordel for billig asiatisk arbeidskraft.

– Utenlandske sjøfolk tilbys 15.000 kroner i måneden. Det er ikke mulig å bo i Tromsø og leve til en slik lønn. Dersom norsk sysselsetting skal sikres må det derfor stilles krav til norske vilkår, sier Hernes Pettersen.

Han ga klar beskjed til statssekretær Atic om at regjeringens politikk hittil har vært feilslått. Til dette svarte statssekretæren at det vil bli invitert til et eget møte om dette, men at dette var en veldig komplisert sak.

Hannah Atic har tidligere uttalt til Frifagbevegelse at Regjeringen ikke har tatt stilling til kravet om norske vilkår i norske farvann. De frykter blant annet negative konsekvenser for den maritime klyngen dersom offshorerederiene velger å anløpe norsk sokkel fra utenlandske havner. Professor Finn Arnesen ved Nordisk institutt for Sjørett avviser at dette er et problem.

Paradoks

Det er også et paradoks at rederne tar kundene betalt på et norsk nivå, mens utgiftene skal være på asiatisk nivå, påpekte advokaten. Til Frifagbevegelse utdyper Hernes Pettersen:

– Næringsministeren har snakket varmt om fremtidens muligheter i havrommet. Til nå har dessverre næringsministeren ikke hatt en eneste visjon om hvordan norske arbeidsplasser skal sikres i havrommet. At det er komplisert å innføre norske vilkår i norske farvann – som gjelder i Norge for øvrig – er med respekt å melde rett og slett tull. To grundige utredninger viser at dette er juridisk mulig.

Det som mangler nå er lovgivning, sier Hernes Pettersen og henviser til Regjeringens egen utredning og Universitetet i Oslos utredning om mulighetene til å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på sokkelen.

Kritiserer Rederiforbundet

Videre mener Hernes Pettersen at Norges Rederiforbund lenge har jobbet imot at det skal innføres norske vilkår i norske farvann slik at systematisk sosial dumping kan fortsette.

– Jeg registrerer at Norges Rederiforbund betegner norske vilkår i norske farvann som proteksjonisme. Galere kan det ikke bli: Er det proteksjonistisk å kreve at utenlandske verftsarbeidere, hotellansatte etc. har norske lønns- og arbeidsvilkår? Selvfølgelig er det ikke det, og heller ikke for sjøfolk, sier NSF-advokaten.

Han fortsatte kritikken mot Rederiforbundet og ba dem om å stille inn det etiske kompasset sitt.

– En forretningsmodell hvor rederne tar bekvemmelighetsflagg i hekken, setter i land norske sjøfolk, tar betalt fra kundene på et norsk nivå og så vil ha utgifter på et filippinsk nivå, er ikke bærekraftig. Hvis ikke Rederiforbundet snart faller ned på riktig side i dette verdispørsmålet så undermineres politikernes forståelse for næringen og de risikerer å sette rederiskatteordningen på spill.

Rederiforbundet er uenig

Rederiforbundet benekter at de ønsker å bytte ut norske sjøfolk med utenlandsk billigere arbeidskraft.

– Sammen med sjømannsorganisasjonene arbeider Rederiforbundet for at norske sjøfolk skal være konkurransedyktige, noe som regjeringen har fulgt opp gjennom å utvide og styrke refusjonsordningen. Dette bidrar til at om lag 88 prosent av seilingstiden for offshorefartøyer som operer på norsk sokkel foregår med NOR-flaggede skip (norske lønns- og arbeidsvilkår), sier direktør og leder av arbeidsgiveravdelingen i Norges Rederiforbund, Viggo Bondi.

Han påpeker at til tross for det kraftige rateprisfallet fra 2014, har andelen av NOR-skip holdt seg meget høyt.

– Det generelle bildet som tegnes av Terje Hernes Pettersen, at rederiene får betalt på NOR-vilkår men isteden benytter utenlandske skip med utenlandsk bemanning på nasjonale vilkår, er derfor ikke riktig. Fortsatt ligger over 100 skip i opplag og de fleste offshorerederier sliter med å opprettholde driften på et bærekraftig nivå. I spotmarkedet fra UK er det for øvrig en stor grad av konkurranse på internasjonale vilkår. En svekkelse av norske rederiers konkurransekraft vil være ødeleggende og ikke bare ramme sysselsettingen av norske sjøfolk, svarer Bondi på beskyldningene.

Hernes Pettersen presiserer at han ikke bare snakker om situasjonen offshore, hvor han er enig i at andelen NOR-fartøy per dags dato er bra.

– Jeg snakker om hele næringen. For eksempel er fraktefarten langs kysten med NOR-flagg sunket fra 60 til 20 prosent på få år, sier han.

Hvorfor Rederiforbundet ikke ønsker lovverk som stiller krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge når de likevel mener at mange skip driftes på norske vilkår, forblir ubesvart.

Må handle nå

Sjømannsorganisasjonene vil bidra til departementets innspillmøte om norske lønns- og arbeidsvilkår til sjøs, men er klokkeklar på at budskapet fra sjømannsorganisasjonene er at Regjeringen nå må gå fra ord til handling.

– Vi har bedt om et partssammensatt utvalg med mandat til å utarbeide et lovforslag. Nå må vi komme i gang med dette, få vedtatt loven og sette den i verk straks.