Koronakrise i helsevesenet:
– Helsefagarbeidere, helsesekretærer og ambulansearbeidere kan hjelpe intensivsykepleierne, mener forbundstopp
Sykefraværet er rekordhøyt og vaktplanene ligner gammeldagse hullkort. Situasjonen er til å grine av. Etter snart to år med pandemi gjør helsearbeidere nettopp det: De griner på jobb.
Ole Martin Wold
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
– Her og nå, som en quick fix, er det lønn som gjelder. Det er det eneste som kan få noen av de tusenvis av helsepersonell som har slutta i yrket, til å komme tilbake, sier Lill Sverresdatter Larsen som er leder i Norsk Sykepleierforbund.
Iren Luther, leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, mener at ei lønn å leve av er viktig. Men ikke nødvendigvis viktigst når målet er å komme gjennom krisa:
– Punkt én nå er å få opp bemanninga. Tilstrekkelig grunnbemanning handler om å klare å stå i jobben.
Gi sykepleierne 100 000
Lederen i Sykepleierforbundet minner om at landet, ifølge Nav og SSB, mangler 7000 sykepleiere. 700 intensivsykepleiere jobber, ifølge Sverresdatter Larsen, som noe helt annet enn intensivsykepleier.
Lill Sverresdatter Larsen
Norsk sykepleierforbund
– Lønn gjør deg ikke mindre sliten, men klarer vi å hente tilbake noen av dem som har slutta, reduseres totalbelastningen.
Sverresdatter Larsen mener at sykepleiernes lønn må opp 100.000 kroner.
– På lengre sikt trenger vi en plan for å rekruttere og beholde fagfolk, sier Larsen.
– Det fins garantert mange helsefagarbeidere som heller ikke lenger jobber i yrket, men som kunne tenkt seg å komme tilbake hvis lønna tilsvarte ansvar og belastning, legger hun til.
Les også: Største nedgang i reallønna på 75 år: Prisene stiger dobbelt så raskt som lønningene
Bemanning og oppgavefordeling
Flere folk på jobb, i fulle stillinger, er aller viktigst nå, mener Iren Luther i Fagforbundet.
– Selvfølgelig skal vi ha en anstendig lønn, men å jobbe i et lappeteppe av ulike stillingsprosenter er forferdelig slitsomt.
Iren Luther
Birgit Dannenberg
Luther mener at man også må se på oppgavefordelinga i sykehusene, hvis man skal komme helskinnet ut av krisa.
– I helsetjenesten snakkes det ofte om «sykepleieroppgaver» og «ikke-sykepleier-oppgaver». Det blir veldig feil. Vi må snakke om oppgavefordeling.
Akkurat på det punktet er de to fagforeningskollegene enige, men så stopper det.
Kampen om sykepleieroppgavene
– Vi må løfte kompetansen på assistenter, helsefagarbeiderne og sykepleierne ute i kommunene, men også på sykehusene, og sørge for at alle gjør riktige arbeidsoppgaver i forhold til kompetanse, sier Sverresdatter Larsen.
Luther mener dagens krise langt på vei er en varslet krise, og at flere utfordringer kunne vært unngått dersom Norsk Sykepleierforbund ikke hadde vært så redde for å slippe helsefagarbeiderne inn på «sitt» område.
– Jeg garanterer at en gjennomgang av oppgavene ved landets intensivavdelinger vil vise at ikke bare helsefagarbeidere, men også andre yrkesgrupper kan frigjøre kapasitet for spesialsykepleiere i intensivkapasiteten. Vi skal ikke tømme andre tjenester, men for å avhjelpe situasjonen her og nå må vi se på det brede bildet. Det er viktig at intensivsykepleierne brukes der de er absolutt nødvendig. De har en viktig spesialkompetanse, men mange oppgaver rundt en alvorlig syk intensivpasient kan gjøres av helsefagarbeidere, helsesekretærer eller ambulansearbeidere.
– Hva er det da som gjør at man heller etterlyser pensjonerte sykepleiere enn for eksempel helsefagarbeidere?
– Ja, si det, begynner Luther.
– Det er ingen juridiske hindringer i veien for at helsefagarbeidere kan sette veneflon, kateter eller subkutane injeksjoner, det vil si sprøyter rett under huden. En helsefagarbeider kan også gi ulike typer medikamenter. Før jeg ble sykepleier, var jeg selv hjelpepleier og gjorde disse tingene hele tida. Det viktige er at den enkelte, uansett profesjon, er tydelig på hva de kan og ikke kan, så de får riktig opplæring. Aller viktigst er pasientsikkerhet, og at pasientene får den behandlingen de skal ha.
Alle til pumpene
Lederen i sykepleierforbundet er ikke enig i at helsefagarbeideren er oversett eller glemt til fordel for pensjonerte sykepleiere i diskusjonen om den pågående bemanningskrisa.
– Jeg bruker omtrent hver eneste anledning jeg har med et mikrofonstativ foran meg – også her – til å si ordet helsefagarbeider. I tillegg bruker jeg begrepet helsepersonell. Dette er ikke ei krise bare for sykepleiere. Vi må ha alt helsepersonell til pumpene for å redusere belastninga. På sikt trenger vi et nasjonalt løft for å gjøre alle yrker innenfor helsetjenestene attraktive, sånn at vi rekrutterer, men ikke minst beholder det helsepersonellet vi har, sier Sverresdatter Larsen.
Fått med deg denne? Sykepleier Liv skrev om koronahverdagen i helsevesenet: – Virkelig bekymra for ansatte i eldreomsorgen