JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Liv Bjørnhaug Johansen har skrevet bok om hvordan det har vært å være helsearbeider under koronapandemien. Koronakommisjonen peker på mange av de samme problemstillingene som sykepleieren tar opp i boka «Den lange vakta».

Liv Bjørnhaug Johansen har skrevet bok om hvordan det har vært å være helsearbeider under koronapandemien. Koronakommisjonen peker på mange av de samme problemstillingene som sykepleieren tar opp i boka «Den lange vakta».

Siv Dolmen

Ny bok: Den lange vakta

Sykepleier Liv skrev om koronahverdagen i helsevesenet: – Virkelig bekymra for ansatte i eldreomsorgen

Etter å ha arbeidet med boka «Den lange vakta», er Liv sykepleier og forfatter Bjørnhaug Johansen ikke nådig i sin dom av norsk helsevesen.



21.04.2021
14:15
21.04.2021 14:59

marte.bjerke@fagbladet.no

Diagnosen Liv Bjørnhaug Johansen setter på norsk helsevesen er alt annet enn oppløftende. Nå retter Koronakommisjonen pekefingeren mot flere av problemstillingene sykepleieren tar opp i boka «Den lange vakta». Særlig bekymra er hun for kollegene i eldreomsorgen.

– Koronapandemien har gått bra på grunn av dem som jobber i helsevesenet, ikke på grunn av myndighetenes håndtering, sier hun.

Liv Bjørnhaug Johansen er sykepleier på Drammen sykehus og temaredaktør i tidsskriftet Sykepleien.

I februar ga hun ut boka Den lange vakta – en personlig fortelling om arbeidet på innsiden av sykehuset under pandemien. Her møter vi pasienter på sengekanten, slitne og frustrerte ansatte som har mista følelsen av kontroll over egen arbeidshverdag, og en ledelse som befinner seg et sted oppe i etasjene.

Flere sykepleiere er intervjuet på de drøye 200 sidene. Samtalene som gjorde sterkest inntrykk, var dem forfatteren hadde med ansatte i eldreomsorgen.

– Etter arbeidet med utgivelsen er det denne gruppa av helsearbeidere jeg virkelig er bekymra for. De er kjempepressa, sier Bjørnhaug Johansen over Zoom fra hjemmekontoret.

Les også: Sykehjemmet fikk skrekkbeskjeden: «Du har en medarbeider som er smittet. Hva har du tenkt til å gjøre med det?»

Koronakommisjonen: Liten oppmerksomhet om kommunale tjenester

Også Koronakommisjonen peker på utfordringer i kommunehelsetjenesten: Mangel på smittevernutstyr og smittevernplaner og et høyt antall ansatte i deltidsstillinger som gjør smittevernarbeidet utfordrende. Samtidig kritiserer kommisjonen regjeringen for å ha hatt for liten oppmerksomhet om den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

«Det kan virke som statlige myndigheter har konsentrert seg om spesialisthelsetjenesten (...)», står det i rapporten som ble lagt fram for statsminister Erna Solberg onsdag 14. april. Sykehjemmene får ros for sin håndtering, selv om de ikke var forberedt på pandemien.

Les også: Sykepleierforbundet skuffet og forundret over korona-rapporten

Kommunehelsetjenesten – mange oppgaver, magre ressurser

Det er ikke bare smitteverntiltakene som har gjort hverdagen krevende for hjemmesykepleien og sykehjemmene. Også selve nedstengingen har rammet pasienter og ansatte.

Dagtilbud, rehabiliterings- og treningstilbud forsvant da pandemien traff Norge. «Vi sto alene igjen med alt» – slik beskriver en sykepleier i hjemmesykepleien tilværelsen i Bjørnhaug Johansens bok.

Koronapandemien har ikke virvlet opp så mange nye problemstillinger – den har først og fremst tydeliggjort det alle veit, mener forfatteren.

– I kommunehelsetjenesten er det mangel på kontinuitet som følge av mange deltidsstillinger. Dette går ut over det faglige tilbudet. Det siste tiårets effektivisering av helsetjenesten, og særlig samhandlingsreformen, har økt presset på kommunehelsetjenesten uten at rammen egentlig er blitt endra. Man må erkjenne hvor syke pasientene som sendes til kommunen er og rigge helsetjenesten på en annen måte. I kommunehelsetjenesten er det veldig mange virkelig krevende oppgaver som utføres med veldig magre ressurser, sier Bjørnhaug Johansen.

Les også: Ansatte møtte på jobb mens de var smittet av koronaviruset – med ledelsens velsignelse

– Lav bemanning er det store problemet

Boka Den lange vakta er på den ene siden en uforbeholden kjærlighetserklæring til sykepleieryrket, på den andre siden et oppgjør med et helsevesen som setter økonomi først.

For få hender har vært et problem lenge før pandemien, mener Bjørnhaug Johansen. Lite har skjedd det siste året: «Vi er tilbake der vi var, bare mer slitne», skriver hun i boka.

– Har helsevesenet lært noe av koronapandemien?

– Man kan jo lure litt. Mange av de problemene som var der fra starten, ble ikke løst underveis. Vi fikk nok mer smittevernutstyr etter hvert, men det store problemet er bemanning, mener Bjørnhaug Johansen, som tar til orde for bemanningsnormer i helsevesenet.

Samtidig handler det om å bruke de menneskelige ressursene på en mer fornuftig måte:

– Ikke sett sykepleiere eller helsefagarbeidere til å steke vafler eller rydde i bøttekottet. Pleie- og omsorgskompetanse må få høyere status. Det har ingen plass i regnskapet, men å pleie pasientene er kanskje det viktigste vi gjør, påpeker sykepleieren.

Les også: Solberg om importsmitte: Det er ting vi kunne gjort litt bedre

– De som kan faget, har for lite de skulle sagt

Bjørnhaug Johansen kjenner seg igjen i Koronakommisjonens rapport og mener den peker på noen sentrale læringspunkter for framtida.

– Jeg må si at mye av det passer godt med det jeg har pekt på i boka, sier hun.

Kommisjonen skriver blant annet at sykehusene var dårlig forberedt på en pandemi.

– Det er også min opplevelse: Her har ingen voksne tenkt på forhånd, selv om det ikke er så lenge siden svineinfluensaen og sarsepidemien, sier Bjørnhaug Johansen.

Ledelsene ved sykehusene peker i likhet med sykepleieren på mangelen på personell som et overgripende problem. Nå må både ledelse og myndigheter orientere seg mot dem som jobber tettest på pasienten, mener forfatteren:

– Mye av problemet er at de som kan faget, har for lite de skulle ha sagt. Alt kommer ovenfra. Det er langt fra dem som tar beslutningene til dem som opplever konsekvensene av dem.

Les også: Bruken av vikarer utgjør en stor smittefare for omsorgssektoren, mener helsepolitikeren fra Ap

Det vanskelige smittevernet

Sykepleieren er også opptatt av å få fram hvor vanskelig smittevern egentlig er.

– Bare det å få med et matbrett ut fra et isolat og hele veien til vaskemaskinen krever trening.

Når lederne ved sykehjemmene som har hatt smitte, sier at de har gjort alt riktig og likevel fått smitte inn, tenker jeg at nei – det går nesten ikke an. Jeg tror knapt det er mulig å gjøre alt riktig ved et sykehjem uten pasientrom med sluser og personell som er trent på å jobbe i isolater. Vi har ikke tatt inn over oss hvor vanskelig smittevern er og at det må trenes på.

– Hadde ikke orka å jobbe fulltid som sykepleier

– Hva er din største bekymring for framtidas helsevesen?

– Å miste folka. Hvis rovdriften på de ansatte fortsetter, kommer vi til å miste veldig mye kompetanse, og det kommer til å gå ut over pasientsikkerheten. Vi får rett og slett en helsetjeneste som produserer mye behandling, men som også gir mange komplikasjoner, pasientskader og mye lidelse, mener Bjørnhaug Johansen.

Selv er hun usikker på om hun hadde orka å jobbe 100 prosent som sykepleier i dagens helsevesen.

– Dette snakket om frivillig deltid provoserer meg. De jeg kjenner jobber ikke deltid fordi de vil ha masse fri og synes de tjener greit. De gjør det fordi de ikke orker å stå i en 100-prosentstilling, sier Bjørnhaug Johansen.

Les også: 13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Koronakommisjonens budskap i 17 punkter

1. Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god.

2. Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.

3. Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.

4. Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.

5. Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.

6. Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.

7. I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.

8. Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.

9. Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.

10. Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.

11. Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.

12. Myndighetene har samlet sett lyktes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.

13. Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

14. Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.

15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet for dem som er unge i dag.

16. De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.

17. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

Kilde: Koronakommisjonenes rapport

De jeg kjenner jobber ikke deltid fordi de vil ha masse fri og synes de tjener greit. De gjør det fordi de ikke orker å stå i en 100-prosentstilling.

Liv Bjørnhaug Johansen

Bare det å få med et matbrett ut fra et isolat og hele veien til vaskemaskinen krever trening.

Liv Bjørnhaug Johansen

21.04.2021
14:15
21.04.2021 14:59

Koronakommisjonens budskap i 17 punkter

1. Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god.

2. Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.

3. Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.

4. Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.

5. Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.

6. Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.

7. I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.

8. Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.

9. Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.

10. Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.

11. Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.

12. Myndighetene har samlet sett lyktes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.

13. Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

14. Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.

15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet for dem som er unge i dag.

16. De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.

17. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

Kilde: Koronakommisjonenes rapport




Mest lest

Debatt

Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)

Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)

AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

Tormod Ytrehus

Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om

Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.

Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.

Jogvan H. Gardar/privat

Sjøfolk kan ha tapt millioner i pensjon. Nå saksøker de rederiet

Martin Guttormsen Slørdal

Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Jonas Fagereng Jacobsen

Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Håvard Sæbø

Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til

– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.

– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.

Håvard Sæbø

AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning

Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes

«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting

Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.

Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.

Helge Rønning Birkelund

LO-medlemmene flykter fra Ap. Sjekk fallet og hvor de tar veien

Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.

Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.

Erlend Angelo

Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre

Erlend Angelo

Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten

Debatt

Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.

Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.

Lise Åserud / NTB. Innfelt: skjermdump av frifagbevegelse.no

Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller

Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.

Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.

Tom Vestreng, Dagsavisen

Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

Tomm Pentz Pedersen

«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Alf Ragnar Olsen

Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Hanna Skotheim

Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet

Kronikk

Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.

Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.

Eirik Dahl Viggen/Privat

Nav svikter barn i fattige familier

Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.

Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

– Hvis vi fortsatt skal bygge skip i Norge, må noe skje, advarer tillitsvalgte

Jan-Erik Østlie

Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever

Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget. 

Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget. 

Arkivfoto: Leif Martin Kirknes

Høyre: – Skjønte at dette kunne være løgn først på fredag


Flere saker