Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

Diagnosen Liv Bjørnhaug Johansen setter på norsk helsevesen er alt annet enn oppløftende. Nå retter Koronakommisjonen pekefingeren mot flere av problemstillingene sykepleieren tar opp i boka «Den lange vakta». Særlig bekymra er hun for kollegene i eldreomsorgen.

– Koronapandemien har gått bra på grunn av dem som jobber i helsevesenet, ikke på grunn av myndighetenes håndtering, sier hun.

Liv Bjørnhaug Johansen er sykepleier på Drammen sykehus og temaredaktør i tidsskriftet Sykepleien.

I februar ga hun ut boka Den lange vakta – en personlig fortelling om arbeidet på innsiden av sykehuset under pandemien. Her møter vi pasienter på sengekanten, slitne og frustrerte ansatte som har mista følelsen av kontroll over egen arbeidshverdag, og en ledelse som befinner seg et sted oppe i etasjene.

Flere sykepleiere er intervjuet på de drøye 200 sidene. Samtalene som gjorde sterkest inntrykk, var dem forfatteren hadde med ansatte i eldreomsorgen.

– Etter arbeidet med utgivelsen er det denne gruppa av helsearbeidere jeg virkelig er bekymra for. De er kjempepressa, sier Bjørnhaug Johansen over Zoom fra hjemmekontoret.

Les også: Sykehjemmet fikk skrekkbeskjeden: «Du har en medarbeider som er smittet. Hva har du tenkt til å gjøre med det?»

Koronakommisjonen: Liten oppmerksomhet om kommunale tjenester

Også Koronakommisjonen peker på utfordringer i kommunehelsetjenesten: Mangel på smittevernutstyr og smittevernplaner og et høyt antall ansatte i deltidsstillinger som gjør smittevernarbeidet utfordrende. Samtidig kritiserer kommisjonen regjeringen for å ha hatt for liten oppmerksomhet om den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

«Det kan virke som statlige myndigheter har konsentrert seg om spesialisthelsetjenesten (...)», står det i rapporten som ble lagt fram for statsminister Erna Solberg onsdag 14. april. Sykehjemmene får ros for sin håndtering, selv om de ikke var forberedt på pandemien.

Les også: Sykepleierforbundet skuffet og forundret over korona-rapporten

Kommunehelsetjenesten – mange oppgaver, magre ressurser

Det er ikke bare smitteverntiltakene som har gjort hverdagen krevende for hjemmesykepleien og sykehjemmene. Også selve nedstengingen har rammet pasienter og ansatte.

Dagtilbud, rehabiliterings- og treningstilbud forsvant da pandemien traff Norge. «Vi sto alene igjen med alt» – slik beskriver en sykepleier i hjemmesykepleien tilværelsen i Bjørnhaug Johansens bok.

Koronapandemien har ikke virvlet opp så mange nye problemstillinger – den har først og fremst tydeliggjort det alle veit, mener forfatteren.

– I kommunehelsetjenesten er det mangel på kontinuitet som følge av mange deltidsstillinger. Dette går ut over det faglige tilbudet. Det siste tiårets effektivisering av helsetjenesten, og særlig samhandlingsreformen, har økt presset på kommunehelsetjenesten uten at rammen egentlig er blitt endra. Man må erkjenne hvor syke pasientene som sendes til kommunen er og rigge helsetjenesten på en annen måte. I kommunehelsetjenesten er det veldig mange virkelig krevende oppgaver som utføres med veldig magre ressurser, sier Bjørnhaug Johansen.

Les også: Ansatte møtte på jobb mens de var smittet av koronaviruset – med ledelsens velsignelse

– Lav bemanning er det store problemet

Boka Den lange vakta er på den ene siden en uforbeholden kjærlighetserklæring til sykepleieryrket, på den andre siden et oppgjør med et helsevesen som setter økonomi først.

For få hender har vært et problem lenge før pandemien, mener Bjørnhaug Johansen. Lite har skjedd det siste året: «Vi er tilbake der vi var, bare mer slitne», skriver hun i boka.

– Har helsevesenet lært noe av koronapandemien?

– Man kan jo lure litt. Mange av de problemene som var der fra starten, ble ikke løst underveis. Vi fikk nok mer smittevernutstyr etter hvert, men det store problemet er bemanning, mener Bjørnhaug Johansen, som tar til orde for bemanningsnormer i helsevesenet.

Samtidig handler det om å bruke de menneskelige ressursene på en mer fornuftig måte:

– Ikke sett sykepleiere eller helsefagarbeidere til å steke vafler eller rydde i bøttekottet. Pleie- og omsorgskompetanse må få høyere status. Det har ingen plass i regnskapet, men å pleie pasientene er kanskje det viktigste vi gjør, påpeker sykepleieren.

Les også: Solberg om importsmitte: Det er ting vi kunne gjort litt bedre

– De som kan faget, har for lite de skulle sagt

Bjørnhaug Johansen kjenner seg igjen i Koronakommisjonens rapport og mener den peker på noen sentrale læringspunkter for framtida.

– Jeg må si at mye av det passer godt med det jeg har pekt på i boka, sier hun.

Kommisjonen skriver blant annet at sykehusene var dårlig forberedt på en pandemi.

– Det er også min opplevelse: Her har ingen voksne tenkt på forhånd, selv om det ikke er så lenge siden svineinfluensaen og sarsepidemien, sier Bjørnhaug Johansen.

Ledelsene ved sykehusene peker i likhet med sykepleieren på mangelen på personell som et overgripende problem. Nå må både ledelse og myndigheter orientere seg mot dem som jobber tettest på pasienten, mener forfatteren:

– Mye av problemet er at de som kan faget, har for lite de skulle ha sagt. Alt kommer ovenfra. Det er langt fra dem som tar beslutningene til dem som opplever konsekvensene av dem.

Les også: Bruken av vikarer utgjør en stor smittefare for omsorgssektoren, mener helsepolitikeren fra Ap

Det vanskelige smittevernet

Sykepleieren er også opptatt av å få fram hvor vanskelig smittevern egentlig er.

– Bare det å få med et matbrett ut fra et isolat og hele veien til vaskemaskinen krever trening.

– Når lederne ved sykehjemmene som har hatt smitte, sier at de har gjort alt riktig og likevel fått smitte inn, tenker jeg at nei – det går nesten ikke an. Jeg tror knapt det er mulig å gjøre alt riktig ved et sykehjem uten pasientrom med sluser og personell som er trent på å jobbe i isolater. Vi har ikke tatt inn over oss hvor vanskelig smittevern er og at det må trenes på.

– Hadde ikke orka å jobbe fulltid som sykepleier

– Hva er din største bekymring for framtidas helsevesen?

– Å miste folka. Hvis rovdriften på de ansatte fortsetter, kommer vi til å miste veldig mye kompetanse, og det kommer til å gå ut over pasientsikkerheten. Vi får rett og slett en helsetjeneste som produserer mye behandling, men som også gir mange komplikasjoner, pasientskader og mye lidelse, mener Bjørnhaug Johansen.

Selv er hun usikker på om hun hadde orka å jobbe 100 prosent som sykepleier i dagens helsevesen.

– Dette snakket om frivillig deltid provoserer meg. De jeg kjenner jobber ikke deltid fordi de vil ha masse fri og synes de tjener greit. De gjør det fordi de ikke orker å stå i en 100-prosentstilling, sier Bjørnhaug Johansen.

Les også: 13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene