JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

Ufrivillig deltid i helse- og omsorgssektoren:

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Dersom heltid skal bli normalen, kan man ikke holde på den tradisjonelle turnusen med 7-8-timersvakter og jobbing hver tredje helg, mener seniorforsker Leif E. Moland ved Fafo.



24.02.2021
12:28
24.02.2021 15:20

aurora@lomedia.no

– Fortsatt flikker man på den dårlige turnusen. Det kan man fortsette å gjøre i 50 år og man vil likevel ikke komme i mål med en heltidskultur, sier Leif E. Moland til FriFagbevegelse.

Han er seniorforsker ved Fafo og står bak den ferske rapporten «Mulige og umulige løsninger på veien mot heltidskultur».

Moland mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Mye lest: Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp

Ingen kommuner har en heltidskultur

Forskeren mener det er viktig at ledere og tillitsvalgte får øynene opp for at denne turnusen ikke fungerer, og at ansatte er villige til å prøve andre løsninger.

Flere hele stillinger og mindre ufrivillig deltid har vært et krav fra fagbevegelsen i 30 år. Heltid som det normale i helse- og omsorgssektoren, har lenge vært et mål både for regjeringen, partene i arbeidslivet og mange kommuner.

Likevel er det fremdeles ingen norske kommuner som har lyktes med å skape en heltidskultur, ifølge Moland.

– Den tradisjonelle turnusordningen scorer dårligst både på arbeidsmiljø og på mulighet for å skape en heltidskultur. Det er jeg enda tydeligere på i denne rapporten enn tidligere, sier Fafo-forskeren.

I rapporten har Moland samlet erfaringer med ulike løsninger som tar sikte på å skape en heltidskultur, fra de siste 10–15 årene.

Han presenterer i tillegg sju ulike turnusmodeller, der både hyppigere helgevakter og 13 timer lange vakter er alternativer, og vurderer hvor egnet de er for å kunne skape en heltidskultur.

Se de sju modellene nederst i saken

Testes ut i Oslo

Fafo-rapporten er bestilt av Oslo kommune, der andelen heltidsansatte innenfor pleie- og omsorg nå er lavere enn på begynnelsen av 2000-tallet.

– Skal vi få til en skikkelig heltidskultur, med kompetent arbeidskraft i fulltidsstillinger, må det jobbes en del helger og ferier. Det gjelder også for dem som har lang ansiennitet og i dag primært jobber i normalarbeidstid. Men da må vi gjøre helgejobbing interessant for alle, sier helsebyråd Robert Steen (Ap) til FriFagbevegelse.

Byråden har satt i gang et prøveprosjekt på to institusjoner under sykehjemsetaten for å forstå heltid/deltid-problematikken bedre.

(Saken fortsetter under bildet)

– Når vi skal teste ut forskjellige løsninger for å få til en heltidskultur, kan vi ikke være så opptatt av våre særinteresser som vi ellers ville vært, sier helsebyråd i Oslo, Robert Steen (Ap).

– Når vi skal teste ut forskjellige løsninger for å få til en heltidskultur, kan vi ikke være så opptatt av våre særinteresser som vi ellers ville vært, sier helsebyråd i Oslo, Robert Steen (Ap).

Leif Martin Kirknes

– Jeg vil forstå mer om årsakene til frivillig og ufrivillig deltid, og hvordan vi kan forandre arbeidstidsordningene og sørge for mer heltid. Da er det lettere å forholde seg til 400 ansatte på to institusjoner enn alle de 53.000 ansatte i Oslo kommune på en gang, sier Steen.

Han forklarer at det å få til en heltidskultur er viktig for å skape trygghet for de ansatte i tjenesten, gjøre helse- og omsorgssektoren mer attraktiv som arbeidsplass, øke kvaliteten i tjenesten og bedre likestillingen i arbeidslivet.

Satser på egne ansatte: Her får helsearbeidere 2000 kroner for hver ekstra helgevakt

Langvakter – eller annenhver helg

Tidligere var turnuser med jobbing hver andre helg utbredt i helsesektoren. Men da arbeidsuka ble redusert fra 40 timer til 37,5 timer i 1987, ble partene enige om at dette kunne tas ut som mindre helgejobbing. Siden den gang har turnuser med arbeid hver tredje helg vært vanlig. Og deltidskulturen ble sterk fordi hullene i helgeplanen gjerne ble tettet ved å opprette små deltidsstillinger.

For å få flere fulle stillinger i helsesektoren, uten å bemanne opp så mye at kostnadene blir for store, må de ansatte enten jobbe oftere i helgene eller på annet vis jobbe flere helgetimer per år, understreker Moland.

Han trekker fram at det å øke lengden på vaktene for å løse helgefloken, har gitt gode resultater flere steder der det har vært forsøkt.

– Å bruke langvakter er rent matematisk det beste for å få til en heltidskultur. Eller så må de ansatte gå tilbake til å jobbe annenhver helg. Men det er ikke så bærekraftig, for det er få mennesker som vil gjøre det hele livet. Noen ønsker å gjøre det en periode, og da kan de få gjøre det i de årene det passer dem, sier forskeren.

Kronikk: «Kampen for heltid – viktigere enn på lenge»

Fagforbundet åpner for å tenke nytt

Stein Olav Ringen i Fagforbundet i Oslo forteller at de har vært skeptiske til langvakter, og heller har jobbet for å motivere folk til å jobbe oftere helg. Men i prosjektet i Oslo, der de skal prøve å få til heltidskultur på et sykehjem og et helsehus, er de åpne for å tenke nytt.

– Nå skal vi løsrive oss litt fra dette, og se på hvilke løsninger som skaper en heltidskultur. Utgangspunktet er at vi starter med blanke ark og også ser på disse løsningene som Moland er opptatt av, sier Ringen til FriFagbevegelse.

(Saken fortsetter under bildet)

– Vi må løsrive oss litt fra de gamle ordningene, og det samme gjelder arbeidsgiver, sier Stein Olav Ringen i Fagforbundet Oslo.

– Vi må løsrive oss litt fra de gamle ordningene, og det samme gjelder arbeidsgiver, sier Stein Olav Ringen i Fagforbundet Oslo.

Steinar Ottesen

Om det blir forsøk med langvakter, er det viktig å gjøre det på riktig måte, understreker han.

– Man kan ikke bare gjøre det om til en dobbeltvakt og ferdig med det, det finnes eksempler på at det ikke fungerer bra. Vi er veldig opptatt av at man må se på innholdet i vakta, oppgavefordelingen, bemanningen, når man gjør ting i løpet av en uke og på kompetanseheving, altså mye mer enn bare matematikken, sier han og fortsetter:

– Det er noe vi har en tendens til å gjøre i heltidsdiskusjonen, kun se på hvor mange helger og hvor mange timer i helgene de ansatte må jobbe. Matematikk er viktig, men vil ikke alene lage noen suksesshistorier, det må vi huske på når vi skal vurdere langvakter.

Les også: Nå skal heltidsstillinger bli normalen for helsefagarbeidere i Fredrikstad

Sykepleierforbundet: Ikke positive til mer helgejobbing

Ringen får støtte fra Stine Beate Maassen som er koordinerende hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Oslo kommune.

– Vi har forpliktet oss til å inngå i dette samarbeidet og til å se på alle mulige løsninger. Vi er glade for at Oslo kommune tar tak og ønsker å se på helheten, ikke bare på hoder, hender og timer. Dette er matematikk i høyeste grad, men det er også noe mer, fordi det er menneskelige faktorer og mennesker vi jobber med å ivareta, sier Maassen til FriFagbevegelse.

Hun understreker at Sykepleierforbundet ikke er positive til mer helgebelastning.

– Våre medlemmer har gitt tydelig tilbakemelding om at de ikke ønsker å jobbe oftere helg.

(Saken fortsetter under bildet)

– Våre medlemmer har gitt tydelig tilbakemelding om at de ikke ønsker å jobbe oftere helg, sier koordinerende hovedtillitsvalgt Stine Beate Maassen i Norsk Sykepleierforbund i Oslo kommune.

– Våre medlemmer har gitt tydelig tilbakemelding om at de ikke ønsker å jobbe oftere helg, sier koordinerende hovedtillitsvalgt Stine Beate Maassen i Norsk Sykepleierforbund i Oslo kommune.

Privat

Hun forklarer at det er mange ulike grunner til at folk ikke kan eller ønsker å jobbe mer helg, som at det gjør det vanskelig å få det sosiale livet og familielivet til å gå opp. I tillegg vil hyppigere helgejobbing gjøre rekrutteringen til yrker innen helse- og omsorg vanskeligere, mener hun.

– Å være bundet opp hver andre helg på jobb, når alle andre har fri, er ikke bærekraftig over tid. Dette peker også Fafo-rapporten på. Vi er også opptatt av at man skal ha jobber som man kan stå i, gjennom et langt arbeidsliv. Krevende arbeidstidsordninger er én grunn til at mange ikke står i arbeid til pensjonsalder.

Skal det være aktuelt med flere helgevakter eller lange vakter i en arbeidstidsordning, må det være frivillig for de ansatte, understreker hun.

– Hvis det blir frivillig å gå med på en mer ekstrem ordning enn vi er vant til, tror vi at noen kanskje vil ønske å jobbe sånn, mens andre absolutt ikke vil ønske eller ha mulighet til å jobbe sånn. Så lenge det er frivillighet bak en slik løsning, tror vi at det kan fungere, sier Maassen.

– Vi vil se på løsninger som kan gi bedre flyt og mer faglighet, slik at når man først jobber helg eller lange vakter, skjer det med gode, kompetente kolleger på vakta, som skaper trygghet og stabilitet og kanskje virker inn på sykefraværet, fortsetter hun.

Debatt: «Vil du jobbe så lenge sinnet og kroppen holder? Da får vi håpe du ikke er ansatt i stat eller kommune»

Studie: Mindre sykefravær med langvakter

Tre av de sju turnusmodellene Fafo-forsker Moland har vurdert for å se på hvordan de slår ut på bemanningsbehov, helgearbeid og stillingsstørrelser, tar i bruk langvakter, der de ansatte skal jobbe cirka 13 timer.

To av dem har langvakter både på hverdager og i helgen, noe som ifølge rapporten er det enkleste for å få både store stillinger og unngå unødig mange årsverk. I begge modellene har de ansatte mange fridager. (Les mer om de sju modellene i faktaboksen.)

I den ferske rapporten presenterer Moland også nyere norske forskningsfunn om langvakter.

Han viser blant annet til en norsk undersøkelse av sykefravær, der de lange vaktene kommer godt ut.

Det er forskere ved Universitetet i Bergen som har studert 1538 jevnaldrende sykepleiere og helsefagarbeidere. Etter fire år var konklusjonen at ansatte som gikk lange vakter, var mindre syke enn kolleger som gikk vanlige vakter.

Forskerne trekker fram de ekstra fridagene slik jobbing gir, som en mulig forklaring.

Han viser også til en studie STAMI har gjort av langvakter i Norge. Forskerne fulgte ansatte ved Vea sykehjem på Karmøy, som gikk vakter på 14 timer. Hypotesen om at lange vakter fører til økt stress, søvnløshet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer, ble ikke bekreftet.

– Det er mange norske forskere som har funnet at langvakter kan være gunstig for brukerne og for de ansatte, fordi det sørger for mer kontinuitet, og for lederne som får kvalifiserte medarbeidere som jobber selvstendig, sier Fafo-forskeren.

Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn». Ebba Wergeland forklarer

Vekk med kjepphestene

Prøveprosjektet i Oslo involverer ledelse og ansatte på Solfjellshøgda helsehus og Stovnerskogen sykehjem i Oslo, samt ledelsen i sykehjemsetaten, tillitsvalgte lokalt og fagforeningsledelse sentralt. I tillegg skal helsebyråd Robert Steen selv være tett involvert, tettere enn det som er vanlig fra politisk hold, forteller han.

– Noe av det jeg har lært er at vi alle, fra politikere, til fagforbund, arbeidsgivere og arbeidstakere, har våre særinteresser.

Han viser til Sykepleierforbundets klare standpunkt mot turnuser med jobbing oftere enn hver tredje helg og Fagforbundets motstand mot lange vakter, som et eksempel på hvordan særinteresser kolliderer.

– Når vi nå skal teste ut forskjellige løsninger for å få til en heltidskultur, kan vi ikke være så opptatt av våre særinteresser som vi ellers ville vært. Det setter jeg pris på at alle deltakerne i prosjektet har sagt seg villige til å være med på.

Stein Olav Ringen i Fagforbundet i Oslo ser at dette er viktig for å få fart på endringene.

– Vi må løsrive oss litt fra de gamle ordningene, og det samme gjelder arbeidsgiver, sier han.

Pandemiforsker: – Det er alltid de som har minst fra før, som rammes hardest under kriser

Håper å finne løsninger som kan spres

Ringen viser til at arbeidsgivere lenge har stått for en deltidskultur, der de kan smøre små brøkstillinger utover i helgene og ha reservearbeidskraft de kan ringe ved behov.

– Men også vi i Fagforbundet har bidratt til å opprettholde deltidskulturen, fordi mange av våre medlemmer som jobber 100 prosent og hver tredje helg, ikke er så interessert i endringer. Det merker vi, men vi organiserer også alle de som ikke går 100 prosent. Vi må tenke på dem også, det er de som har de mest utsatte og utrygge arbeidsforholdene, derfor vil vi få hevet dem til hele stillinger, sier han og fortsetter:

– Vi håper å finne bærekraftige ordninger som vi kan spre utover i resten av kommunen, slik at det kan monne litt.

Helsebyråd Steen håper også andre deler av Norge kan dra nytte av det de lærer gjennom prosjektet.

– Hvis vi kan pløye mark når det gjelder hvordan man skal skape en heltidskultur, vil det være et gode for hele det norske arbeidslivet og for den norske modellen, sier han.

Denne skaper debatt: Overlege i smertemedisin: – På sitt verste gjør Nav folk sykere

Involver alle og bruk nok tid

Fafo-forsker Leif Moland har flere klare råd på veien mot heltidskultur:

For å lykkes med endringer i arbeidstidsordningene må alle som blir berørt, involveres fra starten av, ellers får de piggene ut med en gang.

– Ledelsen må involvere alle: heltidsansatte og deltidsansatte, og nattevakter fordi de også ofte blir berørt. Og de tillitsvalgte, selvsagt, sier han.

Det nytter heller ikke å ha hastverk når man skal sette i gang prosjekter for å bedre heltidskulturen. Når politikere og toppledere ikke tar seg tid til å gjøre grunnarbeidet, ender det ofte med at forsøket ikke lykkes, understreker Moland.

– Deltidskulturen står fremdeles veldig sterkt. Det å skape en heltidskultur er en langvarig prosess, og det finnes ikke noen «quick fix» for å få til de endringene som trengs, sier han til FriFagbevegelse.

De sju turnusmodellene Moland har vurdert:

Fafo-forsker Leif E. Moland tar for seg sju ulike turnusmodellene og vurderer dem med tanke på hvor egnet de er på veien mot en heltidskultur.

Her er et utdrag fra vurderingene. Se mer detaljert beskrivelse i rapporten Mulige og umulige løsninger på veien mot heltidskultur.

Modell 1: tradisjonell vaktlengde, arbeid hver tredje helg, 24 ansatte, 12–24 årsverk

Dette er den mest utbredte turnusmodellen i helse- og omsorgssektoren. Uansett hvilke varianter som velges, vil turnusmodell 1 (basert på sju–åtte timers dag- og kveldsvakter og arbeid hver tredje helg) aldri kunne brukes dersom målet er å utvikle en heltidskultur der heltidsandelen blant helsefagarbeidere og sykepleiere er på over 70–80 prosent. Det vil i tilfelle bli svært kostbart. Dette gjelder også selv om alle ansatte skulle være villige til å jobbe fire ekstra helger i året i tillegg til de 17 som inngår

i grunnturnusen.

Modell 2: langvakter, arbeid hver tredje helg, 12 ansatte, 10–12 årsverk

Modell 2 er en rendyrket langvaktsturnus. Det gunstigste med denne er at den krever få ansatte og få årsverk for å dekke tjenestebehovet. Turnusen går opp uten små deltidsstillinger. Alle ansatte kan tilbys hel stilling uten å ty til arbeid flere helger eller på andre poster. De ansatte har også mange fridager.

Fra et skrivebordsperspektiv er dette en av de beste løsningene. På grunn av langvaktene blir antall helgetimer ganske høyt, noe som gjør denne turnusen mindre attraktiv for en del ansatte og arbeidstakerorganisasjoner.

Modell 3: langvakter, arbeid hver fjerde helg, 16 ansatte, 10–16 årsverk

Modell 3 er også en rendyrket langvaktsturnus, men her jobber de ansatte kun hver fjerde helg. Her kan et tjenestested oppnå et så høyt nærvær hos de ansatte at målene om å etablere en heltidskultur er innen rekkevidde.

Denne turnusen minner om modell 2, men her jobber de ansatte kun hver fjerde helg. Turnusen går opp med 16 ansatte. Bemanningsbehovet (eksklusive natt og ledelse) varierer mellom 10,5 og 16 årsverk. Dette er noe mer enn i modell 2, men betydelig lavere enn i modell 1.

De ansatte jobber 78 timer helg i løpet av tolv uker. Det er betydelig mindre enn i modell 2, men noe mer enn i modell 1. Antall fridager er omtrent det samme som i modell 2.

Turnuser bygget på modell 3 er ikke veldig utbredt, men de er vanligere enn modell 2-turnuser.

Modell 4: langvakter hver fjerde helg, tradisjonelle vakter i ukedagene, 16 ansatte, 12–16 årsverk

Modell 4 er et av de vanligste tiltakene som iverksettes for å kunne drive tjenestesteder med større stillinger. Tiltaket er egnet til å komme nærmere målet om en organisering med en høy andel heltidsansatte. Men skal en komme helt i mål, krever denne løsningen en viss økning av bemanningen.

Denne turnusen har sin basis i at ansatte jobber oppunder åtte timer per vakt på dag og kveld. Dersom alle skal kunne jobbe heltid, kreves 16 årsverk.

Modell 5: tradisjonell vaktlengde, arbeid annenhver helg, 16 ansatte, 12–16 årsverk

Modell 5-variantene benytter ikke langvakter. Disse kan være et skritt på veien mot en organisering med en høy andel heltidsansatte. Men omfanget av helgearbeid er svært stort. Heltidsansatte har i tillegg lite fri. Dermed framstår turnusen som lite attraktiv for heltidsansatte og ansatte i store stillinger.

Modell 5 er først og fremst tatt med som referansemodell. Den viser hvordan «man jobbet før 1987, den gang man ikke hadde noe deltidsproblem». Den er også tatt med fordi den framstår som et alternativ uten langvakter og for å vise muligheter og begrensninger ved en så helgeintensiv turnus.

Dersom alle ansatte gis heltidsstilling, kreves 16 årsverk.

Modell 6: tradisjonell vaktlengde, arbeid hver fjerde helg, 32 ansatte, 12–32 årsverk

Modell 6 viser en grunnturnus som har vært foretrukket av mange fast ansatte i store stillinger, men som mange tjenestesteder har gått bort fra, fordi den skaper mange små deltidsstillinger/vakanser. Dette er en kostbar turnus dersom den ikke skal ha et meget stort omfang av små stillinger.

Ingen av de andre turnusmodellene kan tilby så lite helgearbeid for fast ansatte som modell 6. Antallet helgetimer i løpet av en periode på tolv uker er kun 45. Heltidsansatte i denne modellen jobber mye i ukedagene, og de har få fridager sammenliknet med en del av de andre modellene. Selv om dette kan framstå som en drømmeturnus for mange ansatte, er den kostbar dersom den ikke skal ha et meget stort omfang av små stillinger.

Modell 7: døgnturnus/medleverturnus, arbeid hver fjerde helg, 8 ansatte, 8 årsverk

Modell 7 er en rendyrket døgnturnus eller medleverturnus (jf. medleverforskriften). Dette er en turnus der de ansatte er på tjenestestedet flere døgn i strekk. Behovet for to ansatte på hver vakt kan løses med åtte heltidsansatte og helt uten deltidsstillinger.

Ingen andre turnuser kan dekke tjenestebehovet med så få ansatte. Dette er også en av de turnusene som tilbyr flest fridager. Ulike varianter av døgnturnus er vanlig i statlig barnevern. Den brukes også en del innen rus og psykiatri. Den er lite brukt i kommunale pleie- og omsorgstjenester.

Kilde: Mulige og umulige løsninger på veien mot heltidskultur (Fafo-rapport)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.02.2021
12:28
24.02.2021 15:20



Mest lest

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

Ole Palmstrøm

Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer

Mange kan ha krav på gratis eller subsidiert tannbehandling uten å vite det. (Illustrasjonsfoto)

Mange kan ha krav på gratis eller subsidiert tannbehandling uten å vite det. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Sjekk lista

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

Brian Cliff Olguin

Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

Leif Martin Kirknes

Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

LO Stat

Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere

Rowena Queja og kollegene i Ecura hjemmetjenester i Oslo har fått et solid lønnshopp.

Rowena Queja og kollegene i Ecura hjemmetjenester i Oslo har fått et solid lønnshopp.

Idun Teeuwen

Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Håvard Sæbø

Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Øyvind Aukrust

Støre varsler full gjennomgang av Nav: Slik skal Norge bli best til å få folk i jobb igjen

LO Media

Fagbevegelsen er samstemt: SV må med i en ny rødgrønn regjering

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Wizz Air tapte rettssak mot tidligere ansatte: – Det bør være en ordentlig tankevekker

FØLES VELFORTJENT OG GODT: Koordinator Kamilla Bloch (midten) øker timelønna med 25 kroner, mens lagerarbeider Bahlbi Hbtzgi får et tillegg på 14 kroner per time.  – En viktig lagseier, og vi legger ikke skjul på at det føles velfortjent og godt. For det jobbes målrettet og godt her hver eneste dag, sier Gry Jansen i Fagforbundet Post og finans (t.v.).

FØLES VELFORTJENT OG GODT: Koordinator Kamilla Bloch (midten) øker timelønna med 25 kroner, mens lagerarbeider Bahlbi Hbtzgi får et tillegg på 14 kroner per time. – En viktig lagseier, og vi legger ikke skjul på at det føles velfortjent og godt. For det jobbes målrettet og godt her hver eneste dag, sier Gry Jansen i Fagforbundet Post og finans (t.v.).

Alf Ragnar Olsen

Lagerarbeiderne tjente 60.000 mindre enn kollegaene i Posten. Nå har de blitt hørt

Ghenet Zemichael Tewelde (51) får både fast jobb og etterbetalt tapt lønn, feriepenger og ikke-økonomisk tap.

Ghenet Zemichael Tewelde (51) får både fast jobb og etterbetalt tapt lønn, feriepenger og ikke-økonomisk tap.

Jærbladet

Alenemor Ghenet (51) måtte gjennom ni kontrakter og en rettssak - får endelig fast jobb

Anne Enger var Sp-leder ved valget i 1997, da Senterpartiet kollapset på oppløpet. Verken hun eller dagens partileder, Trygve Slagsvold Vedum, tror det samme vil skje igjen. (Arkivfoto)

Anne Enger var Sp-leder ved valget i 1997, da Senterpartiet kollapset på oppløpet. Verken hun eller dagens partileder, Trygve Slagsvold Vedum, tror det samme vil skje igjen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Forrige gang Senterpartiet fløy høyt kollapset partiet på oppløpet. Hva skjedde?

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Alf Ragnar Olsen

Nå starter lønnsoppgjøret for helsearbeidere, postbud og operasangere

Iselin Nybø

Iselin Nybø

NFD / Øyvinn Myge

Staten selger Ambita for nesten 1 milliard kroner

STØRSTE NHO-GROSSIST: Innen grossistbransjen som er organisert i NHO, er Rema Distribusjon den største aktøren. Nå får de ansatte der en minstelønn på over 220 kroner timen.

STØRSTE NHO-GROSSIST: Innen grossistbransjen som er organisert i NHO, er Rema Distribusjon den største aktøren. Nå får de ansatte der en minstelønn på over 220 kroner timen.

Roy Ervin Solstad

Solid lønnshopp for lager- og havnearbeidere

SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahs Støre side om side i partilederdebatt.

SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahs Støre side om side i partilederdebatt.

Stortinget

Så mange Ap-velgere ønsker regjering uten SV

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil gi utenlandske arbeidstakere kompensasjon for tiden de blir hindret fra å jobbe i Norge på grunn av innreiserestriksjoner.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil gi utenlandske arbeidstakere kompensasjon for tiden de blir hindret fra å jobbe i Norge på grunn av innreiserestriksjoner.

Jan-Erik Østlie

Utenlandske arbeidstakere får kompensasjonsordning

I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

Colourbox/Grafikk: Kristin Johansen

Lederne har vært lønnsvinnere de siste 16 årene i kommunene

Fagforbundet-leder Mette Nord

Fagforbundet-leder Mette Nord

Jan-Erik Østlie

Fagforbundet-leder varsler «opprør» hvis det ikke blir lønnsvekst


Flere saker