Charlott Pedersen

Nestleder Oslo – Akershus Handel og Kontor

Stine Høivik

Kvinnepolitisk leder Viken SV

Vi har nettopp markert likelønnsdagen i Norge, - dagen da kvinner arbeider “gratis” resten av året fordi kvinner gjennomsnittlig tjener 87 prosent av det menn gjør. Lik lønn for arbeid av lik verdi er altså selv i 2020 ikke en selvfølge.

Store næringer hvor det jobber mange kvinner, har dette året vært hardt rammet av koranabegrensningene med periodevis nedstengning og mye usikkerhet. Mange permitteringer har gått ut over kvinner i altfor stor grad, særlig i bransjene der det fra før av er utstrakt bruk av arbeidstakere på deltidsstillinger. Det er liten grunn til å tro at det blir noe bedre etter korona-tiden.

Vi er redde for konsekvensene av den nye nedstengingen vi nå ser i store deler av Norge. Mange mister arbeidsplassen sin i nye permitteringsrunder. Den høye arbeidsledigheten særlig i de store byene, fører til økt press på arbeidstakere til å godta dårligere arbeidsvilkår for å få en jobb. Det er derfor på høy tid å styrke den offentlige arbeidsformidlingen. Vi kan ikke la ledige arbeidsfolk bli prisgitt arbeidsformidlingsbransjen, hvor andre profiterer på deres desperasjon.

Kampen for heltid som norm i bransjer der det jobber mange kvinner, er derfor fortsatt høyst aktuelt. Det er påfallende at det i kvinnetunge yrker som detaljhandel og hotell og restaurantbransjen er utstrakt bruk av deltid, mens det i deler av servicenæringen der det jobber flest menn, som byggevarehus og ulike lagerarbeidsplasser, er heltid som er normen.

Kronikk: «Kan alvoret i den pågående koronapandemien være en hjelp i kampen for likelønn?»

Hele fagbevegelsen må derfor stå sammen for å jobbe mot denne urettferdigheten. Vi vet at i likestilte samfunn får alle det bedre, også mannfolka. Da trenger kvinnene at mannsdominerte bransjer støtter deres kamp om rett til heltidsstillinger.

I tillegg ser vi akkurat nå at også deltid blant mannfolka øker. Deltidsansatte blir hentet inn først fra permitteringer når bedriftene øker omsetningen. Vi ser med stor uro på denne tendensen. Samfunnet er bygget på at arbeidsfolk skal ha en lønn de kan leve av. Vi kan ikke komme dit at folk må trenge flere jobber, og ha flere mobiler i hånda for å klare å forsørge seg og familien. Kampen for rett til heltid gjelder oss alle.

I gamle dager betydde en deltidsstilling at man jobbet færre dager, da klarte man forsåvidt å kombinere jobb på flere arbeidsplasser. I dag er deltidsstillingene ofte slik at man jobber færre timer, men flere dager. Denne utviklingen har vi særlig sett i varehandelen i takt med lengre åpningstider i butikkene. Slik deltidsarbeid er vanskelige å kombinere med andre jobber, fordi det blir umulig å reise mellom arbeidsstedene i den tiden man har til rådighet. Arbeidstakeren bruker dermed hele arbeidskapasiteten sin, men får bare betalt for deltidsinnsatsen. Det er klart at studenter og enkelte ønsker å jobbe f.eks noen ettermiddagsvakter i uken, men vi kan ikke basere hele organiseringen av arbeidstakerne i varehandelen etter studentenes behov.

Deltidsarbeid er en dårlig skjult årsak til at lønns - og kapitalgapet i Norge fortsatt er stort.

I mange bransjer får man ikke pensjonsopptjening fra 1. krone, men først når man har en viss størrelse på stillingen sin. Når man ikke får pensjon for alt man jobber, og i tillegg ikke jobber heltid, betyr dette at pensjonsopptjeningen blir mindre enn den burde. Kvinner taper dermed inntekt to ganger, første gang ved lønnsutbetaling og så senere ved pensjonsutbetalingen, og får dermed en svært trang økonomi i pensjonstilværelsen. Deltid er en stor kvinnefelle.

Vi må jobbe sammen for å finne gode systemer for å få bukt med deltidsfella altfor mange kvinner har havnet i. For oss er lønnstidsbetemmelsen og redusering av arbeidstida av hva en fulltidsstilling innebærer en god vei å gå. Vi må sammen med fagbevegelsen jobbe for en gradvis reduksjon av normalarbeidstida. Den kjente arbeidsmedisineren Ebba Wergeland formidler at vi alle får bedre livskvalitet om vi jobber litt mindre. Derfor er en gradvis arbeidstidsreduksjon med full lønnskompensasjon veien å gå.