Sarah Bjørneboe Abdel-Fadil

sarah.abdel-fadil@dagsavisen.no

De to barna som er mistenkt for eksplosjonen i Oslo natt til tirsdag blir tatt hånd om av barnevernet. Barnevernspedagog i FO-ledelsen, Ole Henrik Kråkenes, er bekymret for at debatten skal handle om kriminelle barn og ikke om de voksne. 

– I de verste eksemplene vi har sett i det siste, handler det om kriminelle voksne som har utnytta sårbare barn, sier Kråkenes. 

To gutter på 13 år ble innbrakt av politiet etter at en granat gikk av ved Pilestredet i Oslo sentrum mandag kveld. Ett av de to barna skal ha blitt innbrakt fra en barnevernsinstitusjon, sa politiet på en pressekonferanse tirsdag. 

Granater i Oslo

Dagsavisen intervjuet Kråkenes om hvordan barnevernet håndterer å jobbe med barn under den kriminelle lavalderen på 15 år. 

– Ingen av de ansatte i barnevernet vil si at de jobber med kriminelle barn. De sier at de jobber med sårbare barn, barn som har opplevd traumatiske hendelser i livet, forteller Kråkenes. 

Ole Henrik Kråkenes mener at dersom man definerer de to mistenkte 13-åringene som kriminelle vil man støte de fra seg.

Sara Angelica Spilling/Dagsavisen

– Det er kjempeviktig at vi ikke definerer disse barna som kriminelle, da dytter man de fra seg. Også dette er barn som har veldig stort behov for å føle trygghet og nærhet, fortsetter Kråkenes. 

– Må tørre å snakke om forebygging 

FO (Fellesorganisasjonen) er fagforeningen for sosialarbeidere, som blant annet organiserer barnevernsansatte. Kråkenes mener at vi i Norge må snakke mer om forebygging.

– Barnevernet kommer ofte inn på et ganske sent tidspunkt i forebyggingsløpet, sier Kråkenes. 

Han mener at barnevernet bør komme inn så tidlig som mulig, før barna blir dratt inn i kriminelle miljøer eller miljøer på utsiden av samfunnet. 

– Vi må tørre å snakke om forebygging uten at man skal oppleve at det er noe som er diffust, noe alle er enige om eller som skjer på sidelinjen.

– Vi trenger mye sterkere og mer systematisk forebyggende arbeid. En skole som har plass til alle barn, ikke bare de som passer inn. Miljøterapeuter som kan jobbe med det psykososiale skolemiljøet og fritidsklubber som er tilgjengelige for alle, sier Kråkenes.

Kortsiktig politikk

Flere skole- og fritidstilbud for barn har mistet midler de siste årene på grunn av begrenset kommuneøkonomi, noe som i Oslo også fører til kutt i bydelsbudsjettene.

– Og da er det de ikke-lovpålagte tilbudene som blir lagt ned først, som oppsøkende sosialt arbeid, fritidsklubber, miljøterapeuter i skolen. Det er kortsiktig politikk, sier Kråkenes. 

– Merker barnevernet at tilbudene for barn har minsket? 

– Mange gir tilbakemelding om at utfordringene i dag er mer komplekse enn det de var før. Det kan tyde på at det er ting som ikke er blitt plukket opp tidligere, sier Kråkenes.

Kråkenes trekker fram Riksrevisjonens rapport fra juli som sier at unge lovbrytere stadig blir yngre og begår mer alvorlige lovbrudd.

Rapporten konkluderer med at myndighetene har sviktet i det forebyggende arbeidet. 

– Det blir enormt viktig å styrke kommuneøkonomien for å forebygge at vi går i feil retning, sier Kråkenes. 

Kampen om penger 

– Våre medlemmer forteller mest om at de trenger tid og ressurser til være med ungene, sier Kråkenes. 

Han påpeker at man må klare å bygge institusjoner med voksne som klarer å stå i jobben over tid. Uten det blir det vanskelig med gode tilbud disse barna trenger. 

– Da kan institusjonene bli styrt av ungdommene og ikke de voksne. Barna merker hvis det er utrygge voksne på jobb, sier Kråkenes. 

Han utdyper videre at det er krevende arbeid å jobbe i barnevernet, men at det er en del av det samfunnsoppdraget man har. 

– Man møter barn med store traumer og lite tillit. Hvis man skal stå i en sånn jobb, krever det høy kompetanse, erfaring og et godt arbeidsmiljø, sier Kråkenes. 

– Hvilke tiltak og reaksjoner har barnevernet for barn som begår så alvorlige lovbrudd? 

– For noen barn er opphold på barnevernsinstitusjon riktig og nødvendig. Barnevernet skal sette inn tiltak som gir barnet trygghet, støtte og omsorg. Det er ingen fasit på hva et barn trenger og har av ressurser fra før.

– Vi jobber med hjelp fra både familie, nettverk, skole og helse. Barna trenger et skreddersydd opplegg ut ifra hvert enkelt barn sitt behov. Fagfolk i barnevernet har kompetanse til å vurdere hva barna trenger. De skal få mulighet til å oppleve mestring på andre arenaer enn i kriminelle miljøer, sier Kråkenes. 

– Hva karakteriserer barn som begår så alvorlige lovbrudd? 

– Ingen er født kriminelle. Mange av de som havner utenfor har opplevd omsorgssvikt og belastninger i livet som gjør at de har lav tillit til samfunnet og til voksne, og har lært hjemme at de må klare seg selv, sier Kråkenes. 

– Hvordan ville du definert disse barna om man ikke kan bruke «kriminelle»? 

– Barn som har gjort alvorlige ting er fortsatt barn. Da må vi forstå at dette er barn som lever i en sårbar livssituasjon, som har opplevd vanskelige ting i livet sitt, som trenger hjelp av trygge voksne, barn som trenger alternative strategier for å oppleve mestring og tilhørighet, sier Kråkenes.