Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

EU-kommisjonen vil ha minstelønn som en del av en pakke om sosiale rettigheter. Ursula von der Leyen og hennes ferske kommisjon er ikke ute etter å fastsette et konkret lønnsnivå som skal gjelde på tvers av unionen, men vil jobbe for et felles rammeverk for hvordan minstelønnen skal fastsettes.

Som et første steg skal det innhentes synspunkter om hvordan EU eventuelt kan gå fram for å sikre at alle en tilstrekkelig minstelønn.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen slår imidlertid med en gang fast at lovfestet minstelønn i Norge er helt uaktuelt.

– Det er alle parter enig om, både arbeidstakersiden, arbeidsgivere og regjeringen. Lønn skal fastsettes i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. En lovfestet minstelønn vil undergrave tariffsystemet, sier Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

Ingen forslag

Bare seks av EUs 28 medlemsland har ikke offisiell minstelønn. Tre av disse landene er våre nordiske naboer Sverige, Danmark og Finland.

p

– I likhet med Norge har de et godt etablert system der partene i arbeidslivet fastsetter lønnsnivået. De nordiske EU-landene frykter at en fellesordning kan undergrave denne modellen, sier Gabrielsen.

Han poengterer at EU-kommisjonen kun har sendt en konsultasjon til berørte parter i Europa for å få en situasjonsbeskrivelse av deler av arbeidslivet i Europa. Det foreligger ingen vedtak om noe direktiv ennå.

Den europeiske fagbevegelsen vedtok på sin kongress i mai hvordan man skal sikre en høyere tariffdekning og styrke kollektivavtalene for å bringe lønnsdannelsen opp og sikre en bedre fordeling.

– Det er viktig at dette nå kommuniseres tilbake til EU-kommisjonen. Det gjør vi gjennom den europeiske fagbevegelsen, DEFS, sier Gabrielsen.

– Et paradoks

22 medlemsland i EU har altså minstelønn i dag. LO-lederen mener det er et paradoks at en felles europeisk lovfesting av minstelønn skal endre noe for de 22 medlemslandene som har minstelønn i dag, når man også vet at de seks nordiske landene som ikke har minstelønn har en høyere lønnsdannelse.

– De seks landene har en lønnsdannelse slik den skal være gjennom at partene forhandler om lønn. Det viser nettopp hvilket fordeler en koordinert lønnsdannelse har, poengterer Gabrielsen.

Han mener EU-kommisjonen tegner en viktig og riktig diagnose.

– EU-kommisjonen foreskriver ingen medisin i det som foreligger. En lovfesting av minstelønn vil ikke være riktig medisin i Norge, sier Gabrielsen.

Arbeidslivspolitiker for Arbeiderpartiet, Arild Grande vil heller ikke akseptere noe som svekker pilarene i den norske modellen.

p

– Vi har en høy standard på lønns- og arbeidsvilkår i Norge, og vi vil ikke akseptere en europeisk minstelønn som senker standarden i Norge. Om EUs minstelønnsnivå fjerner makt og myndighet fra det norske tillitsbaserte trepartssamarbeidet for lønnsdannelse og arbeidslovgiving er vi i Arbeiderpartiet imot, sier han til FriFagbevegelse.

Venstre og Frp for

For regjeringen er det ikke aktuelt å gå inn for en minstelønn. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen mener man i Norge og Norden har høy organisasjonsgrad og at en lovfestet minstelønn kan være med å underminere viljen til å organisere seg.

– Dessuten er det vanskelig å sette en riktig minstelønn. Vi kommer fort i en situasjon der en minstelønn blir tak i stedet for et gulv, sa han under 25-årsjubileet for EØS-avtalen.

Fremskrittspartiet og Venstre er imidlertid for en lovpålagt minstelønn. Senest onsdag la Venstre fram sitt forslag til nytt prinsipp-program foran landsmøtet i april, hvor dette stadfestes.