– Uansett hvor mye de kan, er det nesten umulig for helsefagarbeidere å avansere
Forsker Håkon Høst mener helsefagarbeidere får altfor liten anerkjennelse. – De som tar videreutdanning, løfter kvaliteten på tjenestene. Selv får de lite igjen for det.
Illustrasjonsfoto fra Romsåshjemmet.
Tri Nguyen Dinh
karin.svendsen@fagbladet.no
«For min del, tror jeg det var for å lære mer. Masse av det vi lærte, var teorier som vi kunne på en måte. Men, altså, du lærte å sette teorien ut i praksis. Det er vel og mest for å lære, og så syns jeg det var en unik måte å komme seg på skole igjen.»
Slik svarer Aina på spørsmål om hvorfor hun har tatt videreutdanning på fagskolen.
Aina er en av 15 hjelpepleiere og helsefagarbeidere med videreutdanning som er blitt intervjuet av Håkon Høst, forsker ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Undersøkelsen «Eget behov for faglig fordypning – om fagskoleutdanning i helse og sosial» ble presentert på landskonferansen til Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial (YHS).
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Ønsker å lære mer
Aina er ikke aleine om å ta en videreutdanning først og fremst for å lære mer. En av konklusjonene til Håkon Høst er at fagskolen «dekker den enkeltes behov for å lære mer, for å kunne bli tryggere, yte bedre og dermed også oppnå en større grad av jobbtilfredshet.»
Samme jobb med høyere kompetanse
Mer kunnskap og økt trygghet er det viktigste resultatet for helsefagarbeidere som tar videreutdanning på fagskolenivå.
– De som har tatt fagskolen, føler seg bedre kvalifisert, mer reflektert og mer kompetente. Men de blir stående i samme stilling, og de aller fleste har de samme oppgavene som før de tok videreutdanninga, sier Håkon Høst.
– Det vil si at de hever kvaliteten på tjenestene uten at det blir noe løft for dem selv, konkluderer han.
• I disse yrkesgruppene sover de ansatte dårligst
Ikke tilstrekkelig verdsatt
Håkon Høst mener helsefagarbeidere med videreutdanning hadde fortjent langt større anerkjennelse enn de får i dag.
– Det handler om at vi i Norge de siste tiårene ensidig har oppvurdert høyere akademisk utdanning på bekostning av yrkesfaglig, sier han.
NIFU-forskeren sier han selv ble skikkelig imponert over de 15 fagarbeiderne han intervjua i forbindelse med undersøkelsen.
– De har lang erfaring fra yrkeslivet, og de har tatt mange kurs og utdanninger underveis. Men dessverre får de lite igjen for det.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Håkon Høst
Karin E. Svendsen
Ingen naturlov
Fagforbundet har etter Håkon Høsts oppfatning en jobb å gjøre for å få fram verdien av den kompetansen fagarbeiderne sitter inne med. Argumenter for å oppjustere verdien av yrkesfaglig kompetanse finner han både i andre land og på andre fagfelt i Norge.
Han mener det ikke er naturgitt at en akademisk-rettet utdanning, som allmennfag, skal trumfe en yrkesfaglig. Han viser til Danmark hvor fagarbeidere i pleie som søker sykepleierutdanning, ved flere store høyskoler får en avkorting i utdanninga fordi deres yrkesfaglige kompetanse anses som svært verdifull.
Anderledes i helse og sosial
Det er ikke nødvendig å krysse landegrensene for å finne eksempler på større anerkjennelse for fagarbeiderne enn vi ser i helse- og sosialsektoren.
Fagarbeidere på tekniske områder som utdanner seg til ingeniører, får også ved flere høyskoler godskrevet en del av utdanningen fordi de har fagbrev. På andre områder er fagskolen også et viktig trinn på karrierestigen til blant annet en lederjobb.
– Men ikke i helsesektoren, kan Håkon Høst slå fast.
Høgskolegruppene står sterkt
I undersøkelsen «Eget behov for faglig fordypning» forklarer han dette slik:
«Den viktigste forklaringen på at fagskoleutdanning i seg selv får mindre betydning for fagarbeidere i helse og sosial sammenliknet med fagarbeidere i tekniske fag, er den sterke profesjonsdominansen i denne delen av arbeidsmarkedet.»
Med profesjonsdominans mener forskeren at høyskolegrupper, særlig sykepleierne, har en veldig sterk innflytelse i både utdanningssystemet og arbeidsfeltet.
• 17 historier om ulikhet i Norge
Et uoverstigelig skille i helse
Fagarbeidere i helse- og sosialsektoren er ikke bare berørt av den generelle nedvurderingen av yrkesfaglig kompetanse. Håkon Høst tro den sterke veksten i antall sykepleiere og vernepleiere de senere årene gjør det ekstra vanskelig for fagarbeidere med videreutdanning å avansere.
«Profesjonsdominansen forsterkes ved at andelen med høgskoleutdanning sammenliknet med andelen fagarbeidere er til dels dramatisk endret…», skriver han i rapporten.
Som eksempel på hvordan utviklingen slår ut på en arbeidsplass forteller han om lederen i en bolig for personer med utviklingshemning. Da hun selv begynte i jobb som fagarbeider for noen år siden, arbeidet hun sammen med en vernepleier og flere hjelpepleiere. Nå er hun selv og halvparten av medarbeiderne vernepleiere.
– Når lederen i en virksomhet har fordelt ansvarsoppgaver til vernepleierne og sykepleiere, er det ikke noe igjen til fagarbeiderne – selv om de har videreutdanning, er kommentaren til NIFU-forskeren.
Hører nye toner
Fagskoleutdanning gir nå studiepoeng.
Et annet positivt trekk for fagarbeidere med fagskole er at i tariffavtalen med KS er det nå avtalt en egen stillingskode for dem. Her kan ansatte med fullført fagskoleutdanning plasseres etter lokale forhandlinger.
Håkon Høst tror ikke den sterke tendensen til oppvurdering av akademisk kompetanse nødvendigvis vil fortsette.
– Det har vært nye toner fra politikerne de siste årene. Stadig flere fremholder yrkesutdanning som verdifullt, sier han.
• LO-medlemmene sviktet Arbeiderpartiet ved valget
• Det norske sosialdemokratiet er i krise, mener Martin Kolberg
Rapportens hovedkonklusjon
«fagskoleutdanningen så langt er lite anerkjent og heller ikke befestet som en særegen kvalifikasjonstype, verken i virksomhetenes interne organisering og arbeidsdeling eller i utdanningssystemet."
Fagskolens historie
1968: De første tekniske fagskolene ble etablert for videreutdanning av fagarbeidere og arbeidere med lang praksis.
2003: Ny fagskolelov vedtatt. Fagskolen blir definert som skoleslag som bygger på og ligger over videregående, yrkesrettet opplæring. I tillegg til tekniske fagskolene ble en rekke andre utdanninger, deriblant videreutdanninger innen helse og sosial lagt inn under loven. Dette er utdanninger som ligger over videregående nivå, men ikke godkjent som høyere utdanning. Nokut fikk oppgaven å godkjenne utdanninger som tilfredsstilte kravene til fagskole.
2006: Etter initiativ fra Helsedirektoratet blir det etablert nye tilbud på fagskole for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Eksisterende utdanningstilbud i sektoren måtte nå godkjennes av Nokut.
2011: Det blir mulig å ta fagskole på grunnlag av generell studiekompetanse på enkelte områder (kunst, kultur, design og håndverk, medier og kommunikasjon) uten yrkesopplæring. Ordningen er siden utvidet til helsefagene.
2015: Kompetanseløftet 2015 åpnet for at kommunene kunne søke Fylkesmannen om tilskudd til delvis å dekke vikarutgiftene for at ansatte lettere kunne få permisjon med lønn for å ta fagskole.
2017: Fagskolepoeng blir erstattet av studiepoeng.
Sterk vekst
Fagskolene i helse- og sosialfager er den del av norsk fagskolesystem som har vokst mest de siste årene. 3000 studenter, eller 22 prosent av alle fagskolestudenter, tar nå videreutdanning i helse- og sosialfag. Dette er en økning på 50 prosent fra 2011 til 2016.
Rundt 5000 personer har fått fagskoleutdanning i helse- og sosialfag de siste ti årene. I tillegg har rundt 2.500 en gammel videreutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.
Karriereutbyttet er beskjedent, men deltakerne lærer mye, og utdanningen bidrar trolig til økt kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.
Håkon Høst
Flere saker
Rapportens hovedkonklusjon
«fagskoleutdanningen så langt er lite anerkjent og heller ikke befestet som en særegen kvalifikasjonstype, verken i virksomhetenes interne organisering og arbeidsdeling eller i utdanningssystemet."
Fagskolens historie
1968: De første tekniske fagskolene ble etablert for videreutdanning av fagarbeidere og arbeidere med lang praksis.
2003: Ny fagskolelov vedtatt. Fagskolen blir definert som skoleslag som bygger på og ligger over videregående, yrkesrettet opplæring. I tillegg til tekniske fagskolene ble en rekke andre utdanninger, deriblant videreutdanninger innen helse og sosial lagt inn under loven. Dette er utdanninger som ligger over videregående nivå, men ikke godkjent som høyere utdanning. Nokut fikk oppgaven å godkjenne utdanninger som tilfredsstilte kravene til fagskole.
2006: Etter initiativ fra Helsedirektoratet blir det etablert nye tilbud på fagskole for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Eksisterende utdanningstilbud i sektoren måtte nå godkjennes av Nokut.
2011: Det blir mulig å ta fagskole på grunnlag av generell studiekompetanse på enkelte områder (kunst, kultur, design og håndverk, medier og kommunikasjon) uten yrkesopplæring. Ordningen er siden utvidet til helsefagene.
2015: Kompetanseløftet 2015 åpnet for at kommunene kunne søke Fylkesmannen om tilskudd til delvis å dekke vikarutgiftene for at ansatte lettere kunne få permisjon med lønn for å ta fagskole.
2017: Fagskolepoeng blir erstattet av studiepoeng.
Sterk vekst
Fagskolene i helse- og sosialfager er den del av norsk fagskolesystem som har vokst mest de siste årene. 3000 studenter, eller 22 prosent av alle fagskolestudenter, tar nå videreutdanning i helse- og sosialfag. Dette er en økning på 50 prosent fra 2011 til 2016.
Rundt 5000 personer har fått fagskoleutdanning i helse- og sosialfag de siste ti årene. I tillegg har rundt 2.500 en gammel videreutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.
