SAS
13 timers arbeidsdag og stående matpauser: – Kabinansatte har blitt fritt vilt
Arbeidshverdagen for kabinansatte i SAS beskrives som elendig. Smertegrensen er nådd, mener leder Elin Roverudseter i Kabinansattes Forening
Leder Elin Roverudseter i Kabinansattes Forening mener kabineansattes beskrivelser av arbeidsforholdene i SAS er reelle.
Sissel M. Rasmussen / innfelt foto: privat
aslak@lomedia.no
De dystre arbeidsforholdene som en kabinansatt i SAS delte med leserne på FriFagbevegelse, gjør inntrykk på forbundsleder Elin Roverudseter i Kabinansattes Forening i LO.
Hun stiller seg bak påstanden om at det er blitt hverdagen å jobbe sju helger på rad.
– Jeg skulle ønske at jeg ikke kjente meg igjen i det som beskrives, men dessverre kan jeg bare bekrefte at dette er virkeligheten, sier Roverudseter til FriFagbevegelse.
Føler på avmakt
Ifølge den kabinansatte i SAS er det ikke bare all helgejobbingen som er uutholdelig.
Det er matpauser som går fløyten når vaktene har en varighet på 10–14 timer, det er «dårlig mat som må spises stående eller sittende på et skap bak en gardin i en dokø» og det er «fridager som selges over en lav sko fordi vi trenger pengene i det som er blitt et lavlønnsyrke».
– Vi står maktesløse overfor et altfor liberalt regelverk, konkluderer forbundslederen.
– Det er altfor lange arbeidsdager inne i flyet – uten at de ansatte kan ta seg en reell pause, sette seg ned og spise mat eller få seg frisk luft, forklarer Roverudseter.
Debatt: Å jobbe sju helger på rad har blitt hverdagen, skriver kabinansatt
Større belastning
Ifølge forbundslederen står operatørene fritt til å ta hensyn til, eller ikke å bry seg om, varslene fra fagforeninger og verneombud.
Det dreier seg om altfor lange arbeidsdager, sammenblanding av jobb og fritid og kabinansatte som er utslitte etter rovdrift over tid.
– Når SAS nå pålegger de kabinansatte å rydde og rengjøre flyene i en mer utvidet form enn i dag, blir det enda en belastning i arbeidshverdagen, påpeker hun.
Det er hverdagskost å jobbe 10–13 timer per dag, ha én frihelg i løpet av måneden og forholde seg til et arbeidsskjema som er forbundet med svært lite forutsigbarhet, ifølge forbundslederen.
– Smertegrensen er nådd for mange kabinansatte nå, erkjenner hun.
Luftfart: SAS vil tvinge kabinansatte til å ta over jobben til vaskepersonalet
Én frihelg i måneden
Det er mange som slutter i yrket på grunn av de tøffe vilkårene, og det er problematisk å rekruttere nye til en bransje med så dårlige vilkår, mener Roverudseter.
– Kabinansatte er nærmest blitt fritt vilt. Dette er en svært trist utvikling, synes hun.
Knut Morten Johansen i SAS
Pressefoto, SAS
Knut Morten Johansen, direktør for samfunnskontakt i SAS, minner om at de flygende jobber langt færre dager enn de som jobber på bakken.
– De har altså mer fri samlet sett, men må jobbe relativt flere helger enn vanlige kontoransatte som jobber fra åtte til fire fem dager i uken med cirka åtte fridager i måneden, sier han til FriFagbevegelse.
Årsaken til all helgearbeidet er at kabinansatte må på jobb når kundene ønsker å fly.
– Dette blir tydelig bevisstgjort for den enkelte når de søker seg til yrket, understreker han.
Én frihelg i måneden
Avtalen i alle de tre skandinaviske landene garanterer minimum én helgefri per måned.
– Et teoretisk resultat av dette, kan selvfølgelig være at en kabinansatt får fri første helg i én måned og siste helg i den neste måneden, sier Johansen til FriFagbevegelse.
Han synes det er viktig å merke seg at alle kabinansatte i SAS i forskjellig grad har mulighet til å påvirke plasseringen av sine respektive frihelger.
– Normalfordelingen utover dette, hindrer i stor grad at noen skal kunne ende opp med å jobbe sju helger på rad, understreker Johansen.
SAS-direktøren har ikke oversikt over hvor mange som har hatt jobbet sju helger på rad det siste året, men før pandemien, i normalåret 2019, var det et fåtall av hele kabingruppen i SAS som hadde gjort det.
Ingen hadde imidlertid opplevd det mer enn én gang.
– Strukturen med helgearbeid – og potensialet med jobbing syv helger på rad – har vært gjeldende i 11 år, forteller han.
Får matpauser
Det skal også være rom for matpauser minimum fem timer og 45 minutter etter innsjekking.
– Hvis arbeidsdagen trekker ut i tid, skal det ikke være mer enn fem timer mellom hver planlagt matpause, sier Johansen.
Dersom avgangen fra utestasjonen er før klokka 0800, lastes det i tillegg opp en frokost for de flygende. Matpausen kan tas om bord hvis flygingen er én time og ti minutter eller mer.
I tilfeller der matpausen er på bakken, skal oppholdet på bakken være minimum én time og 30 minutter.
– Denne avtalen er helt identisk med det pilotene har, påpeker Johansen.
Kabinansatte har også 11 fridager i måneden, og tre av disse kan plasseres der det er ledig i systemet.
– Norske kabinansatte har også med ett års forutsigbarhet fem dager per år som etter et ønske kan legges ut samlet, eller enkeltvis, utover det minimum av fridager som en kabinansatt skal ha per måned, forteller han.
Imøtegår kritikken
SAS-direktøren håper ikke de kabinansatte inntar maten mens de sitter på et skap bak en gardin i en dokø. Det bryter nemlig med sikkerhetsreglene til selskapet.
– Kabinansatte inntar måltidene enten framme i flyet eller bak en gardin etter at serveringen er ferdig. Da kan de sette seg på egne seter og innta måltider. Vi har ennå ikke fly med et eget spiserom for kabinpersonalet om bord, forteller Johansen.
Han imøtegår kritikken fra Roverudseter om et liberalt regelverk som tillater altfor lange arbeidsdager uten at det er rom for å ta seg mat, ha pauser eller få frisk luft.
– Kabinforeningen bør ikke løpe fra ansvaret sitt som avtalepart, mener SAS-direktøren, og viser til at den såkalte «meal-avtalen» var et tilbud til SAS fra både SAS Norge kabinforening (SNK) og Kabinansattes Forening (NKF) i lønnsforhandlingene i 2020.
– I forhandlingene om kostnadskuttene som har omfattet alle ansatte i selskapet, prioriterte kabinforeningene denne innretningen framfor å gå ned i lønn eller å jobbe mer, forteller Johansen.
– Vi var usikre på om dette var praktisk gjennomførbart, og satte krav til foreningene om å klargjøre dette med sine respektive verneombud for en mest mulig bred støtte for ordningen de selv foreslo, sier han.
Rydding av fly
På spørsmål om det stemmer at SAS pålegger kabinansatte ytterligere belastning ved at de nå skal rydde og rengjøre fly i større grad enn før, svarer han slik:
– Så vidt jeg vet er dette en praksis alle våre konkurrenter også følger, og er noe kabinansatte skal gjøre allerede.
I tariffavtalen regnes også klargjøring og rydding av kabinen ved bakkestopp som «en nødvendig oppgave».
Det nye er en presisering om at dette også skal skje på Oslo lufthavn Gardermoen, Københavns lufthavn og Arlanda Lufthavn i Stockholm.
– Vi snakker absolutt ikke om pålegg om å rengjøre flyene. Dette blir gjort hver natt, og i tilfeller der flyet kommer fra en chartertur eller flyging i Europa, har vi eget rengjøringspersonell, sier Johansen.
Uten Arbeidsmiljøloven
De kabinansatte er unntatt store deler av Arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder arbeidstid og krav til pauser, og tilsynsmyndigheten for flygende personell er overført fra Arbeidstilsynet til Luftfartstilsynet.
– Det er ille at norske arbeidstakere må avfinne seg med ikke å være underlagt den gode beskyttelsen som Arbeidsmiljøloven tross alt gir norske arbeidstakere, mener Elin Roverudseter.
– Vi opplever at Luftfartstilsynet ikke kan foreta seg noe særlig så lenge virksomhetene holder seg innenfor et altfor liberalt regelverk, legger hun til.
Knut Anders Johansen synes ikke Arbeidsmiljøloven er direkte overfør til å regulere det arbeidet som utføres av flygende. Det skyldes blant annet at luftfarten er underlagt strenge internasjonale regler.
– SAS følger de lover og regler som er fastsatt, og har på flere områder tradisjonelt hatt strengere regler og praksis enn de kravene og begrensningene som gjelder fra myndighetene, sier han.
Les også: Maleren Tamás fikk ikke dekket kost og losji på jobb