Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Jeg føler meg ikke verdsatt lenger, og det er bare trist at lønna ikke samsvarer med det ansvaret vi tross alt har, sier Hilde Cecilie Jordsjø, kabinansatt i SAS siden 1989, til FriFagbevegelse.

Flyvert er yrket som hadde en av de laveste prosentvise økningene i snittlønna i årene 2017 til 2021, ifølge en oversikt over snittlønn for 360 yrker som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte tidligere i år.

«Flyverter, båtverter mm» hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 35.470 kroner i 2017. Fem år senere, i 2021, hadde den økt til 37.230 kroner. Økningen er på 1.760 kroner, altså 5 prosent.

Av 358 yrker havner denne yrkesgruppen som nummer 354.

Kun desinfeksjonsarbeidere, skadedyrbekjempere og andre personlige tjenesteytere har hatt en lavere prosentvis økning i lønn.

Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet i SAS i 33 år og har 36.800 kroner i måneden før skatt å rutte med.

– Jeg flyr folk som skal til Syden på to ukers ferie, men det tar jeg meg ikke råd til, forklarer hun.

Redusert kjøpekraft i 20 år

Jordsjø har tatt vare på lønnsslipper fra SAS siden 2010, og et kjapt regnestykke viser at 59-åringen har fått mindre og mindre å rutte med.

Hun har rundt 2.000 kroner mer i lønn nå enn for 12 år siden.

– Ledelsen ser på oss som et nødvendig onde. Alt det som er blitt fjernet fra oss i tariffoppgjørene er ikke til å tro. Det finnes ikke andre arbeidsgivere som ville ha gjort dette mot sine ansatte, sier hun.

– Jeg og andre kabinansatte med en god del år i SAS-luften har opplevd en kraftig nedgang i kjøpekrafta siden nedturen startet for godt og vel 20 år siden, føyer Jordsjø til.

Medregnet prisøkning, lønnsnedgang, lønnsfrys og fjerning av kompensasjon for ugunstig arbeidstid, ved siden av at arbeidstida har økt per år uten tillegg i lønn, er det ikke vanskelig å forstå at Hilde Cecilie og de andre kabinansatte befinner seg i bunnsjiktet på lønnsstatistikken.

Kjøpekraft er lønnsvekst minus prisvekst. Om prisene øker mer enn lønna di, taper du kjøpekraft.

I 2021, for eksempel, tapte de aller fleste kjøpekraft fordi prisene økte mer enn lønna.

Har et lavlønnsyrke

Startlønna for en nyansatt i fulltidsstilling som kabinansatt i SAS er på 25.039 kroner i måneden før skatt, ifølge forbundsleder Elin Roverudseter i Kabinansattes Forbund i LO.

– Med den lønna er det ikke mulig å spare til bolig eller langt mindre få lån til bolig, sier hun.

– De kabinansatte har gått fra å ha et yrke hvor man tjente gode penger og hadde redelige vilkår, til å ha et lavlønnsyrke med ekstremt lange jobbdager, påpeker Roverudseter.

47,5 timersuka til de kabinansatte i SAS kan økes til 60 timer hvis det oppstår flyforsinkelser.

– Det forventes likevel fra arbeidsgiversiden at vi skal gi enda mer, og at det er mer å hente både på arbeidstid og lønn. Det er trist og egentlig helt uakseptabelt at et yrke med ansvaret for å ta vare på sikkerheten til andre mennesker er så lite verdsatt, mener forbundslederen.

Ingen lønnstillegg

Det er like før Hilde Cecilie Jordsjø skal til Alicante i Spania som kabinansatt med en delegasjon feriehungrige nordmenn.

Det er ettermiddag i Norge når hun går om bord. Klokka 0230 på natta er hun tilbake i leiligheten sin i Oslo for å få seg litt søvn og hvile.

13 timer senere venter neste avgang med flypassasjerer til Pisa i Italia. Som kabinansatt får hun ingen tillegg utover vanlig timelønn. Det kompenseres ikke for å jobbe kveld, natt eller helg.

Først i fjor fikk de kabinansatte i SAS endelig ekstra betalt for å jobbe på helligdager.

– Denne bransjen er blitt ganske skakkjørt, men jeg har et lønnlig håp om at det ligger en rettferdighet der ute sted, sier Jordsjø, som fremdeles er veldig glad i jobben sin.

– Det er mulig jeg er yrkesskadd etter alle disse årene, men det å ha funnet sin rette hylle når det gjelder arbeid, ser jeg faktisk på som en nådegave. Miljøet vi har er helt enestående, sier hun.

Lønnskutt som merkes

Da SAS la opp til innsparinger og store forandringer i 2012, ble de kabinansatte og pilotene med på et lønnskutt på 10 prosent.

Målet var å bedre lønnsomheten og sikre selskapets økonomiske situasjon.

– Vi ble lovet mer i bedre tider, men det har ikke skjedd. Vi har måttet betale for dette i ti år nå, sier Jordsjø, som har et skjørt yrke. Det har hun fått merke gjentatte ganger i løpet av sin SAS-tid.

Hun nevner krigene i Kuwait i 1990–91 og Irak i 2003-2011, oljekrisa i 2014, presset fra lavprisselskapene og Islands askespyende vulkan som fikk en stor innvirkning på omverdenen i 2010.

– Det er alltid noe som slår bransjen lett ut, sier hun.

Sløser ikke penger

Selv har hun måttet ta forholdsregler med en økonomi som ikke inviterer til store krumspring. Hun bor alene og har fremdeles gjeld på leiligheten sin.  

– Jeg er blitt en mer bevisst forbruker og går mer framfor å kjøre. Klær betydde mer før og har ikke samme status lenger. Jeg sløser ikke penger, forklarer hun.

Jordsjø er utdannet servitør og kokk og jobbet ni år i en restaurant før hun ble ansatt i SAS.

– Jeg elsker å jobbe med service og sørge for at andre mennesker har det bra, forklarer hun.

– Det er utenkelig for meg å sitte på et kontor med en åtte til fire-jobb. Det er dette jeg vil, selv om lønna er dårlig. Det føles som om vi sitter i en båt alene. Det er trist, sier Hilde Cecilie Jordsjø.  

Slik svarer SAS

Knut Morten Johansen, direktør for samfunnskontakt i SAS, vil ikke gå inn i noe som ligner lønnsforhandlinger eller kommentere på detaljnivå.

Det blir upresist og villedende, sier han.

– Vi vil gi honnør til Hilde Cecilie og hennes kolleger for det fantastiske arbeidet de gjør for våre kunder hver dag de er på jobb, skriver Johansen i en e-post til FriFagbevegelse.

– Dette er en ekstremt krevende tid for selskapet, og da kan fortjent ros bli fraværende og følelsen av ikke å bli sett forsterkes. Dette beklager vi selvsagt. Vi har et håp og en ambisjon om at vi snart igjen kan løfte blikket og se hverandre i den travle hverdagen, skriver han.

– Brutale utfordringer

Johansen påpeker at de kabinansatte fortjener god belønning for den jobben de gjør.

– I løpet av noen tiår har deler av innholdet i kabinyrket endret seg, og glamour er mer erstattet med bredere anseelse og anerkjennelse for det ansvaret de ivaretar enn før. Lønnsstatistikken fra SSB reflekterer kanskje ikke dette, skriver han. 

SAS-direktøren legger vekt på at dette er gjennomsnittstall for lønnsnivået i bransjen og inkluderer kabinansatte som flyr for selskaper som kanskje ikke engang har tariffavtale.

– Vi utfordres brutalt i konkurransen både nasjonalt og internasjonalt på kostnadsnivåene. Kundene fastsetter i realiteten prisen på flybillettene, og selskapet settes under høyt press på kostnader for å komme i nærheten av nivåene hos konkurrentene, skriver Johansen.

Resultatet er at kabingruppen i SAS, i likhet med alle andre grupper i flyselskapet, har vært gjenstand for spareplaner som har inkludert lønnsfrys, mens lønnsreduksjon kun har vært forbeholdt medarbeidere på bakken, ifølge SAS-direktøren.

Mye lest: SAS driver hærverk på den nordiske modellen, mener pilot-leder