Frøydis Falch Urbye, Dagsavisen

Lokalene i høyblokka bærer tydelige spor fra bombebilen som parkerte rett utenfor den dagen for åtte år og noen dager siden. Inne i det som i dag er læringssenteret 22. juli stikker jernrør fremdeles ut fra sprengt betong. Det er skår i gulvene og maling som flasser i takene. Sporene her er viktige kilder til historien om terror, forteller seniorrådgiver og historiker Maja Gudim Burheim. Spor som kan bli enda viktigere i ettertiden.

– For fremtidens del vet man at konspirasjonsteorier også kan ramme historien om 22. juli. Den fortellerkraften som ligger i de rommene her vil man ikke ha i de midlertidige lokalene, konstaterer hun.

Flyttes til banklokale

22. juli-senteret ble åpnet i 2015, og planen var at det skulle være et midlertidig informasjonssenter til minnesmerkene i påvente av nytt regjeringskvartal og nasjonalt minnested. I tegningene for det nye regjeringskvartalet skulle 1.-etasje, som senteret ligger i, pusses opp. 22. juli- senteret har i mellomtiden blitt vedtatt permanent, men det har vært usikkert hvor det skulle ligge. Så sent som i sommer kom kontrabeskjeden. Stortinget ba Regjeringen gjøre det den kan for å bevare lokalene slik at senteret kan flyttes tilbake når Høyblokka etter planen står ferdig i 2024. Men inntil det skal senteret flyttes over gata og rundt neste kvartal, nærmere bestemt Teatergata 10, de tidligere lokalene til Bien Sparebank.

p

– Høsten 2019 skal vi bruke til flytting og bygging av ny utstilling, men vi håper å gjenåpne så raskt som mulig etter den nødvendige nedetiden, forteller Burheim.

Konkret åpningsdato for det midlertidige 22. juli-senteret i Teatergata er ikke endelig avklart, men senteret opplyser om at de sikter på å åpne før 2020.

Et halvt liv er gått

For dem som var voksne da terroren rammet Norge, virker ikke 2011 så langt unna. Men her på senteret, som har ungdom som sin viktigste målgruppe, er de bevisste på at tida som har gått er lang for dem som var unge da angrepene skjedde.

– For en 16- åring er det et halvt liv siden.

– Det er noe helt annet å lære om 22. juli her enn å lære om det i klasserommet. For dem å møte de fysiske sporene her, og ha mulighet til å lære om historien der det skjedde, det er veldig sterkt, konkluderer Burheim.

Sammen med pappa Jens og bonusmor Linda er Sarah Jonassen (snart 9) på senteret for første gang. Sammen med så mange andre bestemte de seg for å se utstillingen i disse lokalene, for som Linda sier: «Fordi det var her det skjedde. Vi måtte oppleve det her, det var viktig». Den lille familien har akkurat sett utstillingens siste bilder: rettssak og rosebad. Sarah selv er litt sjenert, men har allerede delt noen tanker om utstillingen med pappa Jens.

p

– Du fortalte akkurat om hun dama med mye blod og mange hull i hodet sitt? Men det var bare kuttskader, som jeg prøvde å fortelle? sier han. Sarah nikker.

– Vi snakket om det i går, og hun hadde selv lyst til å bli med hit. Vi har fortalt at det var terror, at det var en slem mann som drepte mange mennesker og at det er viktig at vi lærer. Hun så nesten hele utstillingen, vi hoppet over videoen om ungdommene som forteller en del fra Utøya, sier Linda før hun legger til : – Vi syns det var litt mye, men hun hadde kanskje tålt det.