Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

«Større – sterkere – sammen» vil være slagordet når LO-kongressen starter i mai.

Men under overflaten vil uenighetene koke. Det er spesielt ett tema som vil splitte forsamlingen; avtalefestet pensjon, eller AFP som de fleste kaller den.

I løpet av den fem dager lange kongressen skal LO avgjøre hvordan pensjonen skal bli for millioner av arbeidstakere.

To tilsynelatende uforenlige standpunkt skal i løpet av noen dager i mai, forenes.

Også under LO-kongressen for tre år siden, prøvde LO å finne ut av veien videre for AFP-pensjonen.

Det endte i fiasko.

FriFagbevegelse skal her forsøke å rydde i det uoversiktlige landskapet.

Tilleggspensjon

Først et par skritt tilbake.

Avtalefestet pensjon (AFP) ble til i 1988. Det skulle være en ordning for sliterne som ikke var i stand til å jobbe til de ble 67 år.

I 2008, i sammenheng med den store pensjonsreformen, ble tidligpensjonsordningen gjort om til en tilleggspensjon for de som jobbet i privat sektor.

Samtidig ble det avtalt at AFP-en skulle evalueres etter ti år.

Tid i AFP-bdrift

Evalueringen kom rett før jul i 2017, og da LO og NHO møttes til forhandlinger i tariffoppgjøret i 2018, var AFP et viktig tema.

Partene kom ikke i mål, men de var enige om to ting. Det trengs mer utredning, og viktigst:

I en framtidig AFP-ordning skal det være bedre samsvar mellom tid i AFP-bedrift og hva man får utbetalt i pensjon.

Denne formuleringa innebærer egentlig en total omlegging av AFP-systemet.

Fram til nå har AFP i privat sektor vært en kvalifiseringsordning. Det betyr at hvis en fyller kravene for å få AFP, får en full AFP.

Dersom en ikke oppfyller kravene, faller en utenfor ordningen og får ingen penger.

I dag er det viktigste kravet for å få AFP, at en må jobbe i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene før en når AFP-alderen på 62 år.

Dersom en har jobbet seks år og 11 måneder, får en ingenting. Kravet er absolutt. Dette omtales som et «AFP-hull».

Enda mer utredning

Formuleringa fra tariffoppgjøret i 2018 om at det skal være samsvar mellom tid i AFP-bedrift og det man får utbetalt, kalles en opptjeningsordning.

Uenigheten på LO-kongressen i mai går mellom de som ønsker å beholde kvalifiseringsordningen og de som vil ha en opptjeningsordning.

Uenigheten på LO-kongressen i mai går dermed mellom LOs nest største forbund, Fellesforbundet. og LOs største forbund, Fagforbundet.

Etter oppgjøret i 2018 var LO og NHO også enige om at det trengtes mer utredning. Utredningen skulle være klar i 2019, men først i mai 2021 var den ferdig.

Utredningen avdekket uenighet mellom LO og NHO, men de var enige om navnet; reformert AFP.

Krav til ny AFP

Egentlig skulle det vært LO-kongress i 2021. Men på grunn av pandemien ble den utsatt ett år. AFP sto på agendaen da LO kunne samle seg til kongress i 2022.

Den fattet et enstemmig pensjonsvedtak med flere elementer:

• For det første skulle en ny AFP-ordning tette hullene

• For det andre skulle den være i tråd med protokollen fra 2018-oppgjøret. (Dette innebærer en støtte til opptjeningsordningen)

• For det tredje at det skulle forhandles i samordnet hovedoppgjør mellom LO og NHO

• For det fjerde at en ny privat AFP måtte avtales i inneværende stortingsperiode

Det eneste det var uenighet om var om en løsning på AFP-spørsmålet skulle sendes ut på uravstemning eller ikke.

Knusende nederlag

Løpet syntes lagt, men høsten 2023 hadde Fellesforbundet landsmøte. Også her sto AFP på dagsorden.

Forbundsledelsen støttet reformert AFP. De gikk på et knusende nederlag. Av landsmøtets 500 delegater, stemte 323 nei til reformert AFP.

Etter landsmøtet satte forbundet ned et AFP-utvalg.

Med knappest mulig tidsfrist skulle de komme med et forslag, tre uker før LO skulle vedta sine krav, kom de med et nytt alternativ.

I tillegg til dagens kvalifiseringskrav på sju av de siste ni årene i AFP-bedrift før fylte 62år, kom AFP-utvalget et nytt forslag.

Det skulle også være mulig å kvalifisere seg til AFP hvis en hadde vært i en AFP-bedrift minst 18 år, sju av dem etter at arbeidstakeren fylte 50 år.

Men AFP ble aldri noe tema i tariffoppgjøret i 2024. Kravet om reallønnsvekst tok all oppmerksomhet.

AFP etter mønster av privat sektor

Det var Fellesforbundet som på 80-tallet hadde drevet fram AFP.

Det var de som gjennom frontfaget hadde sørget for at den opprinnelige AFP-ordningen kom på plass. Derfor har de også følt et sterkt eierskap til AFP-ordningen.

Rett nok har det vært en AFP-ordning i stat og kommune også, men den er annerledes. Det har ikke vært en kvalifiseringsordning. I kommunen og staten har alle 62-åringer hatt rett på AFP.

Under tariffoppgjøret i 2018 presset Solberg-regjeringa på for at AFP i offentlig og privat sektor skulle bli like. De var opptatt av mobilitet mellom sektorene. Det skulle bli lettere å bytte jobb mellom sektorene uten å miste rettigheter.

Staten fikk inn i protokollen at AFP i offentlig sektor skulle gjøres om «etter mønster av» privat sektor.

Derfor har 62-åringene i staten og kommunene fra 1. januar i år, fått en AFP-ordning en «etter mønster av privat sektor». AFP har blitt en tilleggspensjon, ikke en tidligpensjon.

Fagforbundet på banen

For kampen i LO betyr dette en maktforskyvning.

Så lenge AFP ble sett på som et spørsmål kun for privat sektor, var Fellesforbundet dominerende. Men i LO-sammenheng blir Fellesforbundet smågutter i forhold til mektige Fagforbundet.

Når LO-kongressen samler seg, vil én av tre delegater komme fra Fagforbundet. De har dobbelt så mange representanter som Fellesforbundet.

Da blir det viktig hva Fagforbundet mener om AFP. De aller fleste av Fagforbundets medlemmer jobber i kommunene hvor de har fått en AFP «etter mønster av» privat sektor.

Fagforbundet vil ha en opptjeningsordning, en ordning som ligner reformert AFP. De støtter forslaget som ble knust på Fellesforbundets landsmøte.

Fagforbundets medlemsblad, Fagbladet, intervjuet nestleder i Fagforbundet Odd Haldgeir Larsen i begynnelsen av april. Da slo han kontant fast: «Vi kan ikke gå med på en kvalifiseringsordning».

– En opptjeningsordning vil bidra til å sikre AFP-en for yngre årskull. Det er for mange som ikke får AFP i dag, og da svekkes lojaliteten til ordningen, sa Larsen til Fagbladet.

I dagens ordning må du jobbe sju av de ni siste årene i en bedrift med tariffavtale for å få AFP. I det nye forslaget samler du opp AFP-poeng alle årene du jobber i en AFP-bedrift.

Nina Almdal

Samler ammunisjon

Selv om Fellesforbundets leder Jørn Eggum egentlig støttet reformert AFP, har forbundets vedtak bundet ham til masta.

Fellesforbundets trofaste allierte i synet på AFP er El og It Forbundet.

Men de to forbundene forbereder ammunisjon til kongressen. De har bestilt en utredning fra forskningsinstittuttet Fafo, som skal legges fram i april, rett før LO-kongressen.

Fagforbundet på sin side har også LO-ledelsen med seg.

I forslaget til LOs handlingsprogram som skal vedtas på kongressen, heter det:

«Dagens AFP er en alt-eller-ingenting løsning. Det er uholdbart at arbeidstakere mangler sikkerhet for en så stor del av sin pensjon, og at de risikerer å miste den på grunn av forhold de ikke selv rår over.»

Peggy tar ordet

24. mars innledet LO-leder Peggy Hessen Følsvik på NNNs landsmøte. Her tok hun opp AFP.

– Hele 7 av 10 som jobber i en AFP-bedrift i løpet av yrkeslivet får ikke AFP. Litt enkelt sagt: AFP er så «bra» fordi mange er med og betaler, men bare et fåtall får benyttet seg av den. Spørsmålet er da: Hvor lenge kan en slik pensjonsordning vare?

Hun pekte på LO-kongressen: – Klarer vi å få til et godt vedtak på kongressen er det ikke bare en god start, men en helt avgjørende start. Avgjørende for å komme frem til en styrket AFP-ordning for alle LOs medlemmer.

Ikke i skyttergravene

Sammen med Fagforbundet har flere forbund i privat sektor som Arbeidsmandsforbundet sagt at de støtter en opptjeningsordning.

Uenigheten mellom de store forbundene er kjent, men de er nøye med ikke å grave skyttergravene dypere.

Da FriFagbevegelse intervjuet Jørn Eggum og nestleder i LO, Sissel Skoghaug om handlingsprogrammet, sa Eggum:

– Det forslaget som er foreslått er det forslaget som vi sa nei til på landsmøtet. Vi trenger å bearbeide det for at det skal være et godt forslag for Fellesforbundet.

Holder seg for nesa

Han tror kongressen kan bli enig om et AFP-kompromiss. Den eneste måten å vinne fram politisk, er å snakke sammen. Eggum peker på at det har de gode tradisjoner for, i LO.

Men han tror ikke alle blir fornøyde.

– Når vi kommer ut i enden med en enighet, er det kanskje noen som holder seg litt mer for nesen enn andre, for at vi skal klare å ta vare på helheten, sa Eggum.

Skoghaug har bakgrunn fra Fagforbundet. Hun spår harde diskusjoner helt inn i de siste dagene av kongressen for å kunne bli enige.

– Det som er viktig er at vi får et vedtak som er bærekraftig, at det faktisk gjennomførbart. Det var synd at vi ikke fikk til det sist.

Finansiering av AFP

Eystein Garberg i El og It Forbundet er sentral i nettverket Pensjon for alle. Han vil være en av de tydeligste motstanderne av reformert AFP på LO-kongressen.

– Når vi nå kjemper mot reformert AFP, kan det føre til at vi får en AFP-ordning vi egentlig ikke vil ha. Det er absolutt ikke sånn at dagens AFP-ordning er perfekt. Men vi frykter en ytterlig forverring, sa Garberg da han innledet på årskonferansen til Pensjon for alle.

Selv om det blir et klart flertall på LO-kongressen, er det et noen hindre på veien. En opptjeningsordning vil føre til at flere kommer med i AFP-ordningen. Hvis ikke utbetalingene til den enkelte pensjonist går ned, må innbetalingene opp. Hvordan skal det skje?

Det har arbeidsgiverne i NHO noen klare meninger om. NHO og LO må bli enige.

Staten bidrar til 1/3 av utgiftene til AFP. På høyresida er det mange som mener at dette ikke er statens oppgave.

Fellesforbundet i front

Et pikant scenario vil også oppstå hvis LO-kongressen vedtar å gå for reformert AFP. AFP er avtalefestet. AFP må derfor bli et tema i tarifforhandlingene.

Da er det Fellesforbundet som må gå i krigen for dette forslaget.

Uansett om dette blir avgjort i forbundsvise oppgjør eller i et samordnet oppgjør, vil det være privat sektor og Fellesforbundets medlemmer som tas ut i streik.

Det skal bli en stri jobb å mobilisere forbundets medlemmer til kamp for en AFP-reform som Fellesforbundets landsmøte knuste.

På den andre siden kan det være mulig å få til en AFP-reform uten at streikevåpenet tas i bruk.