Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Når Riksadvokaten oppsummerer 2019, slår han fast at svært få saker om arbeidslivskriminalitet kommer opp for domstolene.

Det kan se ut som om det heller ikke blir store endringer med det første. I årsrapporten fra Riksadvokaten skriver han at flere statsadvokatembeter ikke er kjent med at det pågår etterforskning av store saker innen arbeidslivskriminalitet nå.

Mangler kapasitet

Riksadvokaten mener at politiet mangler kapasitet til å etterforske straffesaker som avdekkes ved de regionale tverretatlige a-krimsenterne.

p

Dette er ikke nye toner fra den øverste påtalemyndigheten. Hvert år siden 2007 har Riksadvokaten gjentatt at politiet effektivt må følge opp grovere tilfeller av arbeidslivskriminalitet. I disse sakene må politiet gi en «rask behandling og adekvat reaksjon», skrev han første gang for 14 år siden, og har gjentatt det hvert år siden.

Det viser seg i en gjennomgang FriFagbevegelse har gjort av Riksadvokatens årlige meldinger til politiet og påtalemakta om hva som er Riksadvokatens mål og prioriteringer for det kommende året.

Lang saksbehandlingstid

– Dette er det vi har advart mot, sier LO-sekretær Trude Tinnlund, og viser til regjeringas ABE-reform, de såkalte ostehøvelkuttene.

p

– Når det blir lang saksbehandlingstid, blir sakene liggende. Hvis de kommer til retten, blir det gitt strafferabatt. Da kan en stille seg spørsmålet om det lønner seg, sier Tinnlund. Hun er ansvarlig i LO-ledelsen for arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

ADVARTE: LOs Trude Tinnlund er bekymret for utviklingen som Riksadvokaten beskriver.

Jan-Erik Østlie

En av de instansene som anmelder a-krimsaker til politiet, er Arbeidstilsynet. Tilsynets årsrapport viser at antall anmeldelser er nesten halvert på to år. I 2017 anmeldte Arbeidstilsynet 134 forhold, mens tallet sank til 72 i fjor. Halvparten av dem hadde bakgrunn i arbeidsulykker.

En ond spiral

Tinnlund mener tilsynsetatene skal ha plikt til å anmelde. I dag vegrer tilsynsetatene seg for å bruke ressurser på å anmelde saker, fordi de vet at sjansen for henleggelse hos politiet er overveiende stor.

Dermed fremstår denne kriminalitetsformen som marginal og av liten betydning. Konsekvensen blir at politiske vedtak og bevilgninger gjøres på feil grunnlag.

p

Tinnlund mener også at dette fører til en ond spiral som igjen fører til at myndighetene bevilger enda mindre penger fordi det blir færre anmeldelser.

Ikke bare sutring

Arbeidstilsynet har begynt å bruke overtredelsesgebyr i stedet for anmeldelser. Tinnlund mener at dette ofte ikke gir rett straff.

– Når det blir mindre penger hos etatene, satser en i stedet på risikobaserte tilsyn som igjen fører til at området snevres inn.

Tinnlund har et eksempel fra fiskemottakene. Der blir 0,5 prosent av fiskeleveransene kontrollert.

– Da er det bare uflaks om du blir tatt, sier hun. Hun mener at dette er et gjennomgående problem for alle etater.

– Kuttene i bevilgningene fører til reduksjon i bemanning, færre reaksjoner. Det skjæres til beinet, og dette er ikke bare sutring. Dette er gjennomgående, slår Tinnlund fast.

Kriminalitet må sanksjoneres

– Det er svært viktig at det er en reell risiko for straffeforfølgning for den som utøver arbeidslivskriminalitet, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

– Dersom slik kriminalitet ikke sanksjoneres, risikerer vi at også andre ellers treffsikre tiltak mister sin effekt. Når Riksadvokaten i årsrapporten uttrykker bekymring for politiets arbeid i disse sakene, er det all grunn til å ta det på alvor.

p

Melsom viser også til at NHO i flere år har etterlyst fortgang i arbeidet med å fjerne juridiske og praktiske hindre for a-krimsetternes arbeid.

Det er derfor urovekkende at Arbeidstilsynet fremdeles er «bekymret for at juridiske og praktiske barrierer knyttet til effektiv sammenstilling av informasjon … hindre[r] etterretningsproduksjonen ved a-krimsenterne».

Antall anmeldelser alene sier ikke alt om kriminalitetsbildet. Det må også ses nærmere på innholdet i den enkelte anmeldelse. Det er avgjørende viktig at innsatsen rettes inn mot de alvorlige tilfellene.

NHO støtter her bekymringen som kom fram også fra a-krimsenterne i Frifagbevegelses sak publisert torsdag 26. mars.

A-krimsenterne krever lovendring for å kunne gjøre en bedre jobb mot skurkene i arbeidslivet

Hevet terskelen for anmeldelser

Direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet er ikke enige med dem som er bekymret over at antall anmeldelser går ned.

– Arbeidstilsynet har ikke som mål å anmelde flest mulig saker, men å anmelde de riktige sakene. Derfor vil antallet variere fra år til år, skriver hun i en epost.

p

Hun skriver at Arbeidstilsynet anmelder de groveste bruddene. Dette kan være brudd som har ført til at en eller flere arbeidstakere har blitt alvorlig skadet, virksomheten tidligere har fått flere overtredelsesgebyr, eller bruddene i saken er så mange og grove at de ikke egner seg for overtredelsesgebyr.

Ikke sluttet å anmelde

– Arbeidstilsynet har derfor hevet terskelen for politianmeldelser og vurderer overtredelsesgebyr i flere saker nå enn tidligere. Saker som kan få like god oppfølging av forvaltningen bør derfor behandles av forvaltningen, mener direktøren i Arbeidstilsynet.

Overtredelsesgebyr er et effektivt virkemiddel hvor Arbeidstilsynet kan gi raskere reaksjon. Hva som er det beste virkemiddelet vurderes fra sak til sak ut fra alvorlighet på bruddene og hva som kan gi best effekt.

At det nå er en nedgang i antall anmeldelser betyr ikke at Arbeidstilsynet vil slutte med å anmelde saker til politiet, mener Vollheim.