Bjørn A. Grimstad" />
I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

Werner Juvik

Bioingeniør:

Ann Ingrid «googlet» seg til 70.000 mer i årslønn: – Jeg fikk helt hakeslipp

Et enkelt grep skal gi bioingeniør Ann Ingrid Hauge (33) 70.000 kroner mer i årslønn



26.05.2020
12:08
26.05.2020 12:09

bjorn.grimstad@fagbladet.no

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun trives i en variert jobb med et godt arbeidsmiljø. Men det er ett problem. Lønna er lav. Hun bor alene og tjener ikke nok til å dekke de løpende utgiftene.

– Bilen synger på siste verset. Det er en del litt småprekære ting i leiligheten jeg har utsatt. Den eneste grunnen til at jeg kom inn på boligmarkedet, er at Grenland er et av landets billigste områder å bo i, sier bioingeniøren om sin privatøkonomi.

• Les også: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Lønn som lagermedarbeiderne

Hauge jobbet i flere år i butikk og i hjemmetjenesten før hun utdannet seg til bioingeniør. Under studiene ble hun rekruttert av ingeniørfagforeningen Nito. Medlemskapet ble med inn i det nye yrket.

– Nito var veldig «på» og profilerte seg overfor studentene. Det ble sett på som det naturlige valget, også her på sykehuset, sier hun.

Hvor mye det skulle ha å si for økonomien, fant hun først ut nå nylig. Med en grunnlønn på 420.000 kroner, og et tillegg på 10.000 kroner, tjener hun langt mindre enn sammenlignbare yrker med høyskoleutdanning. Det synes hun ikke er riktig.

Bioingeniør Ann Ingrid Hauge gikk opp 70.000 kroner i årslønn på å bytte fagforening fra Nito til Fagforbundet. Hun jobber på Sykehuset i Vestfold, avdeling Larvik.

Bioingeniør Ann Ingrid Hauge gikk opp 70.000 kroner i årslønn på å bytte fagforening fra Nito til Fagforbundet. Hun jobber på Sykehuset i Vestfold, avdeling Larvik.

Werner Juvik

– Vi har et stort ansvar og må ofte stå alene på laboratoriet. Da er det rart at vi får mye mindre i lønn enn sykepleierne på samme sykehus. Søstera mi jobber på lager, uten noen påkrevd utdanning, og tjener like mye som meg, sukker hun oppgitt.

Kommer til å tjene en halv million

Nylig tok Hauge og noen av kollegene skjeen i egen hånd og begynte å lese seg opp. Det de fant ut, overrasket dem.

– Jeg har tidligere vært medlem av Fagforbundet og har lenge vurdert å melde overgang. Nå etter nyttår begynte jeg selv å søke på nettet etter hva som egentlig var forskjellene, sier hun.

Der fant hun Fagforbundets satser for minstelønn på sykehusene. Hauge fant ut at som medlem av Fagforbundet skulle hun vært garantert en årslønn på minst en halv million kroner. Det er hele 70.000 kroner mer enn hva hun tjener i dag.

– Jeg fikk hakeslipp da jeg så det og tenkte at det ikke kan stemme. Man skulle ikke tro at det betyr så mye hvilken fagforening man er i. I alle fall ikke at det skal føre til en så stor forskjell i lønn, sier hun til Fagbladet.

Nå har hun meldt seg inn i Fagforbundet. Tilsammen har fem av de elleve som jobber på laboratoriet meldt overgang fra Nito til Fagforbundet. Etter det Fagbladet erfarer, skal det føre til høyere lønn for dem alle. Men det skjer først til høsten.

Det er fordi man er bundet av den gjeldende tariffavtalen helt til neste hovedoppgjør, selv om man bytter forbund underveis i perioden.

På grunn av koronaepidemien er årets lønnsoppgjør utsatt til september i år.

Fikk seks års lengre ansiennitet

Årsaken til lønnsforskjellene er at ansiennitet blir beregnet forskjellig for medlemmer av ulike forbund.

Som medlem i Nito er kun Ann Ingrid Hauges seks år som bioingeniør gyldig ansiennitet. I Fagforbundet blir all tidligere arbeidserfaring tatt med i beregningen. Denne forskjellen gjelder ikke alle helseforetakene.

For Hauge, som har jobbet i mange år både før og under studiene, blir lønnsbykset spesielt stort. Etter å ha gått over fra Nito til Fagforbundet, vil hun doble ansienniteten fra seks til tolv år.

Dermed havner hun toppen av minstelønnsstigen i Fagforbundets tariffavtale, som sikrer henne en årslønn på 500.000 kroner. (se faktaboks).

Forhandler sentralt

En annen viktig forskjell er at Nito forhandler lønnsoppgjørene lokalt for hvert av de 20 helseforetakene. Dermed kan lønnsnivået for samme yrkesgruppe variere ut fra hvor man jobber.

Det er i sterk kontrast til Fagforbundet, som ønsker at lønn først og fremst skal forhandles sentralt.

Det tok en del år før Hauge oppdaget at disse forskjellene eksisterte. Ingen har fortalt det til verken henne eller kollegene. Hun velger å ikke tenke på pengene hun har tapt ved å ikke ha byttet tidligere. Til Fagbladet uttrykker hun stor glede over snart å få en romsligere økonomi.

– Endelig er jeg ikke lavtlønnet lenger. Det er en så stor lettelse at ting endelig ordner seg økonomisk. Det er faktisk viktig for å ha det bra, sier hun.

Minstelønn og ansiennitet på sykehusene

Slik regner Fagforbundet ansiennitet i helseforetakene:

«Ved tilsetting i helseforetak godskrives all offentlig og privat tjeneste fullt ut i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid med inntil tre år. Som offentlig tjeneste regnes verneplikt.»

Kilde: Fagforbundet

Fagforbundets minstelønnsstige for Spekter helse og sykehus:

Stillinger uten særskilt krav om utdanning:

0 år: 322.000 4 år: 327.000 8 år: 338.000 10 år: 383.000 16 år: 410.000

Stillinger med krav om fagbrev/videregående utdanning:

0 år: 358.000 4 år: 363.000 8 år: 376.000 10 år: 430.000

Stillinger med krav om treårig utdanning:

0 år: 410.000 4 år: 425.000 8 år: 450.000 10 år: 500.000

Stillinger med krav om treårig og spesial-/universitets-utdanning:

0 år: 450.000 4 år: 475.000 8 år: 510.000 10 år: 538.000

Nito har egne lønnsstiger innen hvert helseforetak. Noen steder kan de ha lønnstrinn på for eksempel null, fire, åtte og ti år. Andre steder kan det være færre trinn, som for eksempel null og ti år. Mens andre igjen har null, to, fire og seks år.

Nito: – Slik skal det ikke være

Nito mener lønnsforskjellene på Sykehuset i Vestfold er et problem arbeidsgiveren har skyld i.

– Nito er for en individuell lønnsmodell, men forskjellene som kommer fram her er altfor store. Det skal ikke være slik innenfor den offentlige helsesektoren. Dette er et problem vi er oppmerksomme på og jobber med, sier leder for Nito Spekter, Brynhild Asperud.

Hun mener dette skyldes arbeidsgivers feil bruk av den lokale lønnsmodellen.

– Det er arbeidsgiverens ansvar at annen arbeidserfaring ikke blir beregnet. Våre medlemmer blir da sammenlignet på feil grunnlag. Derfor slår dette uheldig ut, sier hun.

Problemet er at to av landets 20 helseforetak, hvor ett er Sykehuset i Vestfold, regner bare ansiennitet i det aktuelle yrket innenfor Nitos tariffavtale.

I de 18 andre helseforetakene er annen arbeidserfaring gyldig ansiennitet også for Nito-medlemmene. I de fleste tilfeller vil «fagforbunds-shopping» ikke utløse veldig store lønnshopp.

– Noen steder ligger grunnlønna i Nito noe under Fagforbundet, andre steder ligger den over. Ubekvemstilleggene kan være bedre i Nitos tariffavtaler. Så man må se på totalpakka for å finne ut hva som lønner seg best, sier Brynhild Asperud.

Hun legger til at forbundstilhørighet handler om mer enn lønn og trekker fram kompetanseutvikling, stipendordninger og spesialistgodkjenning.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.05.2020
12:08
26.05.2020 12:09



Mest lest

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

Sissel M. Rasmussen

– To år på rad har de lavest lønnede kommet dårligst ut. Det er uaktuelt å godta neste år


Flere saker