Ansatte i Hongkong-flyselskap trues med sparken dersom de støtter protester
Ansatte i flyselskapet Cathay Pacific som støtter protester, får ikke fly til fastlandet.
Cathay Pacific
Gjennom helgen har en gruppe demonstranter holdt en sitt-ned-aksjon på Hongkong-flyplassen, men mandag strømmet mange flere til. Også ansatte i flyselskapet Cathay Pacific har sluttet seg til protestene.
p
Truer med sparken
Før helgen uttalte luftfartsmyndighetene i Beijing at Cathay-ansatte som har deltatt i protester, forbys å jobbe på fly som passerer gjennom kinesisk luftrom.
Da flyselskapets aksjeverdi hadde falt over 4 prosent i børshandelen i Hongkong mandag, kom Cathay Pacifics ledelse med en kraftig advarsel til sine egne ansatte. De som støtter eller deltar i «ulovlige protester», kan få sparken, het det fra administrerende direktør Rupert Hogg.
Hogg advarte også de ansatte spesielt mot å støtte eller delta i den nye demonstrasjonen som startet på flyplassen mandag.
5.000 demonstranter
– Informasjonen jeg fikk før jeg kom hit, gikk ut på at det er over 5.000 demonstranter i terminalbygningen, sa Kong Wing-cheung, overinspektør ved politiets presseavdeling, på en pressekonferanse mandag ettermiddag.
Kort tid i forveien kunngjorde flyplassmyndighetene at resten av dagens flygninger er innstilt.
– Bortsett fra avganger der innsjekkingen allerede er fullført, og ankomst av flygninger som allerede er på vei til Hongkong, blir de øvrige flygningene kansellert for resten av dagen, heter det i en uttalelse fra flyplassledelsen.
Sammenstøt
Protestbølgen i Hongkong begynte 9. juni mot et lovforslag som ville åpnet for å utlevere mistenkte til straffeforfølgelse på fastlandet.
Forslaget er siden lagt på is, men demonstrasjonene mot den Beijing-støttede byregjeringen har fortsatt, med nye krav som at Hongkongs Beijing-utpekte leder Carrie Lam må gå av, at det må holdes demokratiske valg, at pågrepne fra tidligere demonstrasjoner må løslates, og at politiet må granske bruk av makt mot demonstranter.
Det som nok en gang startet som fredelige protester, utartet i helgen til to dager med sammenstøt mellom opprørspoliti og demonstranter. 40 ble skadd, ifølge sykehusmyndighetene.
– Terrorisme
Mandag trappet regjeringen på fastlandet opp retorikken mot demokratiaktivistene i den tidligere britiske kolonien. Beijing viser til demonstranter som har kastet molotovcocktails mot politi i Hongkong, og knytter dem nå til «terrorisme».
p
– Hongkongs radikale demonstranter har gjentatte ganger brukt ekstremt farlige redskaper for å angripe politiet. Det utgjør allerede en alvorlig form for kriminalitet og viser også de første tegnene på terrorisme, sier talsmann Yang Guang ved den kinesiske regjeringens Hongkong-kontor.
– Dette er et hensynsløst overtramp mot Hongkongs lov og orden, sa han på en pressebrifing i Beijing mandag.
Hongkongs politiske situasjon
• Den tidligere britiske kolonien Hongkong har hatt delvis selvstyre siden territoriet ble tilbakeført til Kina i 1997, etter prinsippet «ett land – to systemer».
• Det innebærer at Hongkong har sitt eget rettsvesen og lovgivende forsamling, samt større presse- og ytringsfrihet og i større grad en åpen markedsøkonomi. Hongkong har også egen valuta.
• Beijing har ansvar for forsvars- og utenrikspolitikk og har vetorett når det kommer til endringer i det politiske systemet.
• Kinas regjering varslet i 2014 at bare kandidater godkjent av Beijing får stille til valg og utelukket et demokratisk valg av regjeringssjef i Hongkong.
• Det brøt da ut masseprotester, kjent som paraplybevegelsen, som lammet deler av Hongkong i drøyt to måneder.
• Regjeringssjef Carrie Lam ble i 2017 valgt av en forsamling på knappe 1.200 medlemmer, som Kina har stor innflytelse over.
• Et lovforslag som åpner for å utlevere borgere til rettsforfølgelse i Fastlands-Kina, utløste nye masseprotester 9. juni 2019. Forslaget ble etter hvert lagt på is.
• Demonstrasjonene har siden fortsatt og utviklet seg til protester mot det sittende Hongkong-styret generelt og mot kinesiske myndigheter.
• Beijing har reagert med kraftige advarsler og trappet opp retorikken mot demonstrantene.
• Hongkong består av en større halvøy og en rekke øyer sør i Kina og har omtrent 7,4 millioner innbyggere.
Kilder: NTB, BBC, TT
Flere saker
Hongkongs politiske situasjon
• Den tidligere britiske kolonien Hongkong har hatt delvis selvstyre siden territoriet ble tilbakeført til Kina i 1997, etter prinsippet «ett land – to systemer».
• Det innebærer at Hongkong har sitt eget rettsvesen og lovgivende forsamling, samt større presse- og ytringsfrihet og i større grad en åpen markedsøkonomi. Hongkong har også egen valuta.
• Beijing har ansvar for forsvars- og utenrikspolitikk og har vetorett når det kommer til endringer i det politiske systemet.
• Kinas regjering varslet i 2014 at bare kandidater godkjent av Beijing får stille til valg og utelukket et demokratisk valg av regjeringssjef i Hongkong.
• Det brøt da ut masseprotester, kjent som paraplybevegelsen, som lammet deler av Hongkong i drøyt to måneder.
• Regjeringssjef Carrie Lam ble i 2017 valgt av en forsamling på knappe 1.200 medlemmer, som Kina har stor innflytelse over.
• Et lovforslag som åpner for å utlevere borgere til rettsforfølgelse i Fastlands-Kina, utløste nye masseprotester 9. juni 2019. Forslaget ble etter hvert lagt på is.
• Demonstrasjonene har siden fortsatt og utviklet seg til protester mot det sittende Hongkong-styret generelt og mot kinesiske myndigheter.
• Beijing har reagert med kraftige advarsler og trappet opp retorikken mot demonstrantene.
• Hongkong består av en større halvøy og en rekke øyer sør i Kina og har omtrent 7,4 millioner innbyggere.
Kilder: NTB, BBC, TT
