Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Rett utafor Hammerfest i Finnmark, ligger Melkøya – en øy nesten heldekka av anlegg som tar imot gass fra Snøhvit-feltet og gjør den om til flytende naturgass (LNG).

Den siste tida har debatten gått om man skal elektrifisere øya eller ikke.

Motstanderne mener det vil tappe Finnmark for strøm, og ødelegge for ny industri og omstilling i regionen.

På den andre sia kan elektrifisering av øya sørge for mer miljøvennlig gassproduksjon og flere arbeidsplasser i mange år framover.

– Snøhvit Future i Hammerfest er et fantastisk industriprosjekt som kutter klimagassutslipp, trygger folks jobber, øker eksportkapasiteten til Europa og gir nye muligheter, men kan også gi utfordringer i kraftsystemet, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til arbeiderpartiets landsmøte i starten av mai.

Nå har Arbeiderpartiets landsmøte sagt «tja» til elektrifisering av Melkøya.

Noen viktige spørsmål

Elektrifisering av den norske olje- og gassutvinninga krever enorme mengder strøm, og er et svært omdiskutert tema. Melkøya er et av mange prosjekter som kanskje skal over på strøm.

Noen viktige spørsmål som trenger svar er: Hvor skal strømmen komme fra og hvordan vil elektrifiseringa påvirke lokalsamfunnet og industrien?

Aps landsmøte gikk forrige uke et kompromiss: Elektrifiser norsk sokkel, så lenge det ikke går ut over industrien og aktiviteten på fastlandet.

Det må også ligge planer for storstilt utbygging av ny kraft – aller helst havvind – og bedre nett om sokkelen kan elektrifiseres, mener partiet.

Regjeringspartner Senterpartiet (Sp) har sagt nei til elektrifisering av Melkøya med strøm fra land.

Tre grunner til at det blir vanskelig

Det er ikke godt å si hva Arbeiderpartiets «tja» til elektrifisering betyr for Melkøya, mener Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelses nettavis Energi og Klima.

– Dette er kjempevanskelig, sier Bjartnes til FriFagbevegelse.

Flere har snakka om at Sps nei til elektrifisering med strøm fra land var kroken på døra for mangeårig drift av Snøhvit og Melkøya.

Bjartnes mener det ikke er noen tvil om at ledelsen i Ap ønsker å få til elektrifisering. Men det blir en ekstremt vanskelig knute å løse.

Det er flere grunner til det:

Teknisk: Det vil kreve veldig mye mer strøm og nett enn det som finnes i Finnmark i dag.

Økonomisk: Det vil bli svært dyrt. Et av spørsmåla er hvem som skal ta kostnaden for ny havvind.

Politisk: Det er mange interesser som skal ivaretas – industrien, samiske interesser, naturvern, olje og gass, andre strømforbrukere osv.

Samtidig vil elektrifisering av Melkøya redusere klimagassutslippene mye, og bidra til at både Norges og Equinors egne klimamål kan nås.

900 arbeidsplasser

Industri Energi-leder Frode Alfheim er fornøyd med Aps landsmøtevedtak. Det er i tråd med det forbundet har ment lenge, sier han.

Løsninga er rett og slett at det produseres mer strøm.

Alfheim mener Ap sender riktige signaler til strømprodusentene om at de må bygge ut mer produksjon.

Frode Alfheim utafor Melkøya

Tonje Paulsen Solem

– Alternativet er at man begynner å legge ned industrien, for eksempel Melkøya med 900 arbeidsplasser, sier Alfheim.

Strømnettet må også oppgraderes kraftig, mener forbundslederen.

Kraftsluk som ikke bør prioriteres

Han understreker at hele den norske industrien skal elektrifiseres, og at det vil være stor etterspørsel etter norsk kraft.

Men det kan ikke være førstemann til mølla som gjelder. Så lenge det ikke er et stort overskudd av kraft, må hvem som får den prioriteres, mener Alfheim.

Alfheim mener de omdiskuterte datasentrene er kraftsluk som ikke bør prioriteres. Det planlegges flere datasentre i kalde Troms og Finnmark.

– Konsekvensen er at Melkøya og annen industri som gir sysselsetting går over ende, sier Alfheim.

Blir dyrere

Energi og Klima-redaktør Bjartnes viser til at Melkøya vil kreve seks ganger så mye strøm som Alta-kraftverket produserer i dag, eller nesten 300 store vindmøller.

Det er heller ikke til å legge skjul på at sluttproduktet fra Melkøya fortsatt vil være LNG, som vil slippe ut like mye CO₂ når det blir brent – selv om produksjonen blir reinere med fornybar strøm enn med gass som i dag.

– Det er et alternativ å la Equinor betale for utslipp og kjøre så lenge det går. En slik strategi vil sannsynligvis bety nedstenging tidligere enn med elektrifisering, men samtidig gi en lang omstillingshorisont på 15–20 år.

Men det passer dårlig med «utvikle, ikke avvikle»-logikken til Arbeiderpartiet, mener Bjartnes.

– Tror du regjeringa kan komme med et «ja» til elektrifisering av Melkøya sammen med konkrete planer om utbygging av havvind i nord? 

– Det kan hende, men det blir ikke billig og vil ta tid, svarer Bjartnes.

Han viser til at det kanskje kan koste så mye som 1,50 kroner per kilowattime med havvind, så regnestykket vil se annerledes ut enn med strøm fra land.

– Det er en helt annen kostnad enn å kjøpe kraft fra land til 30–40 øre kilowattimen.

Et enormt tap for Finnmark

Oskar Simen Schjeldrupsen synes også at Aps elektrifiseringsvedtak er en fornuftig tankegang.

Han er prosessoperatør på Equniors LNG-anlegg på Melkøya og tillitsvalgt i Industri Energi-klubben.

Schjeldrupsen har tidligere advart om at hundrevis av arbeidsplasser står i fare om ikke Melkøya elektrifiseres.

Oskar Simen Schjeldrupsen

Helge Rønning Birkelund

I likhet med Alfheim, mener Schjeldrupsen det viktigste nå er at krafta prioriteres riktig.

Generelt håper han politikerne finner en god løsning på kraftsituasjonen i nord.

– Og at Finnmark som region får utbygd kraftressursene vi trenger for å bygge ut ny industri og opprettholde eksisterende industri, fortsetter Schjeldrupsen.

Han mener det vil være et enormt tap for Finnmark om Equinor ikke får realisert planene om elektrifisering og videre drift av Snøhvit-feltet.

– Ikke bare for de som er ansatt på Melkøya, men for hele leverandørindustrien og samfunnet her oppe i Finnmark, avslutter Schjeldrupsen.