Utbygging av mer kraft og bedre nett kan komme i konflikt med reindriften i Finnmark.
Erlend Angelo
Det grønne skiftet
Ap sier «tja» til elektrifisering av Melkøya. Vanskelig knute, mener ekspert
Industri Energi derimot er fornøyde med de nye signalene.
herman@lomedia.no
Rett utafor Hammerfest i Finnmark, ligger Melkøya – en øy nesten heldekka av anlegg som tar imot gass fra Snøhvit-feltet og gjør den om til flytende naturgass (LNG).
Den siste tida har debatten gått om man skal elektrifisere øya eller ikke.
Motstanderne mener det vil tappe Finnmark for strøm, og ødelegge for ny industri og omstilling i regionen.
På den andre sia kan elektrifisering av øya sørge for mer miljøvennlig gassproduksjon og flere arbeidsplasser i mange år framover.
– Snøhvit Future i Hammerfest er et fantastisk industriprosjekt som kutter klimagassutslipp, trygger folks jobber, øker eksportkapasiteten til Europa og gir nye muligheter, men kan også gi utfordringer i kraftsystemet, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til arbeiderpartiets landsmøte i starten av mai.
Nå har Arbeiderpartiets landsmøte sagt «tja» til elektrifisering av Melkøya.
Noen viktige spørsmål
Elektrifisering av den norske olje- og gassutvinninga krever enorme mengder strøm, og er et svært omdiskutert tema. Melkøya er et av mange prosjekter som kanskje skal over på strøm.
Noen viktige spørsmål som trenger svar er: Hvor skal strømmen komme fra og hvordan vil elektrifiseringa påvirke lokalsamfunnet og industrien?
Aps landsmøte gikk forrige uke et kompromiss: Elektrifiser norsk sokkel, så lenge det ikke går ut over industrien og aktiviteten på fastlandet.
Det må også ligge planer for storstilt utbygging av ny kraft – aller helst havvind – og bedre nett om sokkelen kan elektrifiseres, mener partiet.
Regjeringspartner Senterpartiet (Sp) har sagt nei til elektrifisering av Melkøya med strøm fra land.
Tre grunner til at det blir vanskelig
Det er ikke godt å si hva Arbeiderpartiets «tja» til elektrifisering betyr for Melkøya, mener Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelses nettavis Energi og Klima.
– Dette er kjempevanskelig, sier Bjartnes til FriFagbevegelse.
Flere har snakka om at Sps nei til elektrifisering med strøm fra land var kroken på døra for mangeårig drift av Snøhvit og Melkøya.
Bjartnes mener det ikke er noen tvil om at ledelsen i Ap ønsker å få til elektrifisering. Men det blir en ekstremt vanskelig knute å løse.
Det er flere grunner til det:
Teknisk: Det vil kreve veldig mye mer strøm og nett enn det som finnes i Finnmark i dag.
Økonomisk: Det vil bli svært dyrt. Et av spørsmåla er hvem som skal ta kostnaden for ny havvind.
Politisk: Det er mange interesser som skal ivaretas – industrien, samiske interesser, naturvern, olje og gass, andre strømforbrukere osv.
Samtidig vil elektrifisering av Melkøya redusere klimagassutslippene mye, og bidra til at både Norges og Equinors egne klimamål kan nås.
900 arbeidsplasser
Industri Energi-leder Frode Alfheim er fornøyd med Aps landsmøtevedtak. Det er i tråd med det forbundet har ment lenge, sier han.
Løsninga er rett og slett at det produseres mer strøm.
Alfheim mener Ap sender riktige signaler til strømprodusentene om at de må bygge ut mer produksjon.
Frode Alfheim utafor Melkøya
Tonje Paulsen Solem
– Alternativet er at man begynner å legge ned industrien, for eksempel Melkøya med 900 arbeidsplasser, sier Alfheim.
Strømnettet må også oppgraderes kraftig, mener forbundslederen.
Kraftsluk som ikke bør prioriteres
Han understreker at hele den norske industrien skal elektrifiseres, og at det vil være stor etterspørsel etter norsk kraft.
Men det kan ikke være førstemann til mølla som gjelder. Så lenge det ikke er et stort overskudd av kraft, må hvem som får den prioriteres, mener Alfheim.
Alfheim mener de omdiskuterte datasentrene er kraftsluk som ikke bør prioriteres. Det planlegges flere datasentre i kalde Troms og Finnmark.
– Konsekvensen er at Melkøya og annen industri som gir sysselsetting går over ende, sier Alfheim.
Blir dyrere
Energi og Klima-redaktør Bjartnes viser til at Melkøya vil kreve seks ganger så mye strøm som Alta-kraftverket produserer i dag, eller nesten 300 store vindmøller.
Det er heller ikke til å legge skjul på at sluttproduktet fra Melkøya fortsatt vil være LNG, som vil slippe ut like mye CO₂ når det blir brent – selv om produksjonen blir reinere med fornybar strøm enn med gass som i dag.
– Det er et alternativ å la Equinor betale for utslipp og kjøre så lenge det går. En slik strategi vil sannsynligvis bety nedstenging tidligere enn med elektrifisering, men samtidig gi en lang omstillingshorisont på 15–20 år.
Men det passer dårlig med «utvikle, ikke avvikle»-logikken til Arbeiderpartiet, mener Bjartnes.
– Tror du regjeringa kan komme med et «ja» til elektrifisering av Melkøya sammen med konkrete planer om utbygging av havvind i nord?
– Det kan hende, men det blir ikke billig og vil ta tid, svarer Bjartnes.
Han viser til at det kanskje kan koste så mye som 1,50 kroner per kilowattime med havvind, så regnestykket vil se annerledes ut enn med strøm fra land.
– Det er en helt annen kostnad enn å kjøpe kraft fra land til 30–40 øre kilowattimen.
Et enormt tap for Finnmark
Oskar Simen Schjeldrupsen synes også at Aps elektrifiseringsvedtak er en fornuftig tankegang.
Han er prosessoperatør på Equniors LNG-anlegg på Melkøya og tillitsvalgt i Industri Energi-klubben.
Schjeldrupsen har tidligere advart om at hundrevis av arbeidsplasser står i fare om ikke Melkøya elektrifiseres.
Oskar Simen Schjeldrupsen
Helge Rønning Birkelund
I likhet med Alfheim, mener Schjeldrupsen det viktigste nå er at krafta prioriteres riktig.
Generelt håper han politikerne finner en god løsning på kraftsituasjonen i nord.
– Og at Finnmark som region får utbygd kraftressursene vi trenger for å bygge ut ny industri og opprettholde eksisterende industri, fortsetter Schjeldrupsen.
Han mener det vil være et enormt tap for Finnmark om Equinor ikke får realisert planene om elektrifisering og videre drift av Snøhvit-feltet.
– Ikke bare for de som er ansatt på Melkøya, men for hele leverandørindustrien og samfunnet her oppe i Finnmark, avslutter Schjeldrupsen.
Dette er Melkøya-saken
• Det har lenge vært planer om elektrifisering av gassanlegget på Melkøya.
• Før jul i fjor la Equinor og flere samarbeidspartnere fram planer om å oppgradere anlegget rundt Snøhvit-feltet for 13,2 milliarder kroner. Det skal både elektrifiseres og bygges ut bedre teknologi for karbonfangst- og lagring.
• Ifølge Equinor skal prosjektet med navnet «Snøhvit Future» kutte CO₂-utslippene med 850.000 tonn i året. Ved normal drift av anlegget lagres det i dag opptil 700.000 tonn CO₂ årlig, ifølge Oljedirektoratet.
• I utgangspunktet skulle Melkøya elektrifiseres med en ny strømkabel fra land. Hovedargumentet mot elektrifisering av Melkøya er at det vil tappe regionen for strøm, og gjøre det vanskelig for etablering av ny industri og næring.
• Hovedargumentene for elektrifisering av Melkøya er: Mer miljøvennlig gassproduksjon i mange år framover og sikring av arbeidsplasser.
• Det vil uansett være nødvendig å bygge en ny høyspentlinje fra Skaidi til Hammerfest for å få til elektrifiseringa av Melkøya.
• Arbeiderpartiet sa forrige uke generelt ja til elektrifisering dersom det ikke svekker fastlandsindustriens konkurransekraft og muligheter for omstilling og vekst. Ap vedtok også at det må finnes konkrete planer for utbygging av mer kraft og bedre nett dersom det skal elektrifiseres – gjerne sammen med større utbygging av havvind.
• Senterpartiet gikk mot elektrifisering av Melkøya med dagens nett på landsmøtet i april.
• Det er stor motstand i Nord-Norge mot utbygginga. Hele to av tre finnmarkinger sier nei til elektrifisering av Melkøya, ifølge en spørreundersøkelse InFact gjorde for NRK og Altaposten i april.
Dette er Melkøya-saken
• Det har lenge vært planer om elektrifisering av gassanlegget på Melkøya.
• Før jul i fjor la Equinor og flere samarbeidspartnere fram planer om å oppgradere anlegget rundt Snøhvit-feltet for 13,2 milliarder kroner. Det skal både elektrifiseres og bygges ut bedre teknologi for karbonfangst- og lagring.
• Ifølge Equinor skal prosjektet med navnet «Snøhvit Future» kutte CO₂-utslippene med 850.000 tonn i året. Ved normal drift av anlegget lagres det i dag opptil 700.000 tonn CO₂ årlig, ifølge Oljedirektoratet.
• I utgangspunktet skulle Melkøya elektrifiseres med en ny strømkabel fra land. Hovedargumentet mot elektrifisering av Melkøya er at det vil tappe regionen for strøm, og gjøre det vanskelig for etablering av ny industri og næring.
• Hovedargumentene for elektrifisering av Melkøya er: Mer miljøvennlig gassproduksjon i mange år framover og sikring av arbeidsplasser.
• Det vil uansett være nødvendig å bygge en ny høyspentlinje fra Skaidi til Hammerfest for å få til elektrifiseringa av Melkøya.
• Arbeiderpartiet sa forrige uke generelt ja til elektrifisering dersom det ikke svekker fastlandsindustriens konkurransekraft og muligheter for omstilling og vekst. Ap vedtok også at det må finnes konkrete planer for utbygging av mer kraft og bedre nett dersom det skal elektrifiseres – gjerne sammen med større utbygging av havvind.
• Senterpartiet gikk mot elektrifisering av Melkøya med dagens nett på landsmøtet i april.
• Det er stor motstand i Nord-Norge mot utbygginga. Hele to av tre finnmarkinger sier nei til elektrifisering av Melkøya, ifølge en spørreundersøkelse InFact gjorde for NRK og Altaposten i april.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin