TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

– Hvis denne dommen blir stående, kan det bli nødvendig å se på hvordan loven definerer arbeidsgiverbegrepet, sier stortingsrepresentant Arild Grande til FriFagbevegelse. Grande er medlem av Arbeiderpartiet og arbeids- og sosialkomitéen.

Fredag ble dommen i Norwegian-saken offentliggjort. 16 ansatte i Norwegian hadde gått til sak mot flyselskapet fordi de ikke ville godta å bli overført til et bemanningsselskap.

– Det kan ikke være slik at en arbeidsgiver kan organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret.

Piloter og kabinansatte tapte ankesaken mot Norwegian

Norwegians omorganisering

De ansatte vant i tingretten 30. juni 2016, men tapte nå i lagmannsretten. En viktig problemstilling i dommen er hvilket tidspunkt en skal legge til grunn.

Saken begynte høsten 2013. Da begynte Norwegian sin store omorganisering. Planen var at morselskapet, Norwegian ASA ikke skulle ha noe flyaktivitet. Det skulle dannes fire datterselskap som skulle være godkjente flyselskap, og drives med en bemanning som tilfredsstilte luftfartsmyndighetenes minimumskrav til bemanning. Piloter og kabinansatte skulle overføres til ulike datterselskap som skulle selge tjenester tilbake til flyselskapet.

Ansatte vant over Norwegian i retten

Fleksibel organisasjon

Poenget med å organisere seg slik vil ifølge Norwegians prosesskrift være at det vil gi en mer fleksibel organisasjon som kan utnytte personellet bedre.

Våren 2014 ble overføringen gjennomført. De ble kabinansatte overført til Norwegian Cabin Services Norway AS (CSN). Året etter ble pilotene overført på tilsvarende måte til Pilot Services Norway. Det spesielle med denne overførselen var at det skjedde mens pilotene var i streik.

Dette førte til at pilotenes fagorganisasjon, Parat, varslet at de ville gå til sak mot Norwegian. I juni tok også kabinpersonalet ut søksmål mot Norwegian.

Norwegian svarte at selskapsstrukturen er etablert for å kunne sikre en bærekraftig utvikling i konsernet på grunn av de store flykjøpene og for å sikre en kostnadseffektiv drift uten unødig duplisering av ressurser.

Dette Norwegian-flyet er japansk eid, drevet fra Irland, med slovakiske piloter, men norskregistrert

Bemanningsselskap eller underentreprenør

Norwegian mente også at domstolen ikke skal ta stilling til hvordan situasjonen var i 2014:

«Forholdene på det tidspunktet saken tas opp til doms som skal legges til grunn for vurderingen. Dette har betydning i denne saken da det har skjedd en betydelig utvikling i Norwegian-konsernet etter tingrettens dom», hevdet Norwegians advokater i retten.

Selskapet fikk medhold av retten til dette. Et like viktig spørsmål som ble drøftet var om piloter og kabinansatte var ansatt i et bemanningsselskap og leid tilbake til Norwegian, eller om de var ansatt i en underentreprenør som solgte inn en egen tjeneste med egne ansatte.

Lagretten mente at siden de nye flyselskapene ikke hadde egne ansatte, er det snakk om en underentreprise og ikke brudd på arbeidsmiljøloven. Retten mener også at Norwegians fragmenterte selskapsstruktur er akseptert av internasjonale luftfartsmyndigheter, og det er lovgivers oppgave å endre på dette hvis en ikke ønsker den utviklingen.

Vurderer å anke

– Vi er selvsagt uenige i dommen, og ønsker ikke en slik utvikling, sier nestleder i Parat, Vegard Einan til FriFagbevegelse. De var ennå ikke ferdige med å gjennomgå dommen og ha bestemt seg for hvilket råd de vil gi medlemmene.

– Det er én måneds ankefrist og til sist så er det ikke Parat, men medlemmene som har gått til sak som bestemmer om saken skal ankes, sier Einan.

I en e-post til FriFagbevegelse sier Norwegian, informasjonsdirektør Lasse Sandaker-Nilsen.

«Norwegian bygger en konsernstruktur for framtida som vil bidra til global vekst og trygge arbeidsplasser i Norge og vi er derfor godt fornøyd med dommen fra Borgarting. Dommen betyr at arbeidsgiveransvaret for våre skandinaviske kolleger i cockpit og kabin fortsatt blir i konsernets datterselskaper, ikke i morselskapet.»

Flygerforbundet frykter utflagging av arbeidsplasser