Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Ap-leder Jonas Gahr Støre hevder dette i boken «Aldri tie, aldri glemme», som ble lansert tirsdag kveld. Boka er en del av 10-årsmarkeringen for terroren i regjeringskvartalet og på Utøya.

I boka skriver sentrale politikere, kommentatorer og overlevende på Utøya om den meningsløse terroraksjonen i ettertid.

– Gjerningsmannen var alene om handlingene. Men han var ikke alene om holdningene. Han opererte ikke i et vakuum. Han gjennomførte et terrorangrep som ble bejublet av hans meningsfeller, skriver Støre.

I de ti årene som har gått siden 22. juli, mener Støre vi har sett den samme aggresjonen og det samme hatet mot AUF og Arbeiderpartiet komme til syne igjen og igjen.

– Det dukker opp i kommentarfelt, i e-poster og i direkte meldinger. Det er som om vi gradvis har vennet oss til det. Vi har dermed blitt enda mer tilbakeholdne med å snakke om det som skjedde. Færre «orker» å uttale seg om 22. juli, legger han til.

Ta til motmæle

Ap-lederen mener alle med politisk ansvar i Norge vil si at de jobber mot høyreekstremisme og alle former for ekstremisme og voldsbruk. Det synes han er bra.

– Men jeg mener vi også har et ansvar for å ta til motmæle mot konspirasjonsteorier, hatretorikk og holdninger som vi vet kan gi grobunn for ekstremisme. Derfor mener jeg at anklager om «å trekke 22. juli»-kortet eller uttalelser som spiller på etablerte konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet, flerkulturelle eller andre, bør møtes med høylytte protester og klare reaksjoner. Her bør både regjerings- og stortingspolitikere og andre folkevalgte ta et ekstra ansvar. Vi må se på dette som demokratiet og ytringsfrihetens mulighet til å slå tilbake, sier Støre til FriFagbevegelse.

– Hva kan vi lære av dette?

– En umiddelbar lærdom kan vi trekke: For å bekjempe hatet må ledende politikere gå foran som gode eksempler. Ord er handlinger. Det du sier, betyr noe. Når sentrale politikere uttaler seg på problematiske måter, må de møtes med tydelig argumentasjon og ikke med et skuldertrekk, mener Ap-lederen.

– Var Arbeiderpartiet «for snille» i tiden etter 22. juli 2011 i forhold til i hvor stor grad partiet ble rammet?

– At vi alle sto sammen etter 22. juli og snakket om angrepet som et angrep på oss alle, tror jeg ble opplevd som en stor trøst både for partiet og de som var direkte rammet. Som AUF-leder Astrid Hoem sier, at naboene hennes i Kristiansund så det som et angrep også på dem, var en styrke for en som overlevde terroren. Vi hadde folket og det politiske Norge i ryggen, det var viktig, sier han.

– En polariserende debatt om ansvar eller om høyreekstremismens vilkår i Norge, var det verken rom for eller overskudd til i en situasjon der så mange var blitt revet bort. Og folk var i sjokk. Men i tiden som har gått, har vi i for stor grad videreført historien om 22. juli som et angrep på alle, også i Arbeiderpartiet, mener Støre.

Mye lest og delt: Hans-Christian Gabrielsen leverte forordet til boka om AUF og Utøya to dager før han døde. Her er teksten han skrev

Mindre berøringsangst

– Det er flere grunner til det. En av dem handler om det jeg vil gå så langt som å kalle traumene 22. juli har påført Arbeiderpartiet som organisasjon. Det har vært vanskelig å snakke om. En annen handler om kostnaden ved å ta disse debattene. Det fører med seg både trusler og hets, og mange er skremt av det. Og en tredje handler om at dette er vanskelige og såre temaer som det er krevende å føre en god debatt om fordi diskusjoner om ansvar ofte ender opp som anklager om plassering av skyld, sier Støre.

Likevel tror han tiden har gjort at partiet har fått mindre berøringsangst.

– Ved tiårsmarkeringen mener jeg rett og slett at den tilbakeholdenheten er lagt bak oss. Vi må snakke sant og fullstendig om det som skjedde, og boka AUF gir ut er et veldig viktig bidrag til det, sier Ap-lederen.

Arbeiderpartiet mistet mange framtidige politikere som kunne vært med å prege norsk politikk. Både blant dem som ble drept og de som overlevde terroraksjonen.

– Sårene i organisasjonen vil aldri gro helt. Men det er umulig å svare på hvor vi ville vært hvis 22. juli ikke hadde skjedd. 22. juli skjedde. Noen sier at «det er bra at Norge ikke har hatt terror», men det har vi jo hatt, og den politisk inspirerte voldsbruken i Norge har kommet fra ytre høyre. Det er realiteten, mener Arbeiderpartiets leder.

Stort intervju: Astrid overlevde Utøya: – Jeg tror det påvirker AUF og Ap mye mer enn man er klar over

– Burde snakket mer

Dagens AUF-leder, Astrid Willa Eide Hoem, var selv på Utøya som 16-åring i 2011. Hun mener Jonas Gahr Støre har helt rett.

– I tiden etter 22. juli var det helt riktig å snakke om at det var et angrep på alle. Det var det også. Det var et angrep på demokratiet og ytringsfriheten, sier hun til FriFagbevegelse.

– Men det er ikke hele historien. Det var et nøye planlagt angrep for å ramme Arbeiderpartiet og AUF. Utøya ble valgt fordi rekrutteringen var akilleshælen til partiet. Det var ingen tilfeldig sommerleir, ingen tilfeldig terror. 22. juli var terror myntet på mennesker og verdiene vi står for, poengterer hun.

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem var selv på Utøya under terrorangrepet.

Jan-Erik Østlie

Arne Emil Okkenhaug mistet sin 15 år gamle sønn, Emil. Seks dager tidligere hadde hele familien besteget Galdhøpiggen.

– Lite ante vi at vi i løpet av en uke skulle stå på den høyeste topp og siden falle ned i den dypeste dal, skriver han.

Han er opptatt av at Anders Behring Breivik er en barnemorder. Sønnen hans var 15 år og 8 måneder. Omtrent halvparten av de drepte på Utøya var under 18 år.

– At han tok livet av så mange barn viser hvor ynkelig han er. Det er ondskap satt i system, sier Arne Emil Okkenhaug til FriFagbevegelse.

– Terroristen mente at hans ideologi og hans hat mot likestilling og mangfold ga ham rett til å livet av barn, påpeker AUF-lederen.

Mye lest: Astrid blir den yngste AUF-lederen på 45 år. Dette er hennes to viktigste saker