Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– En ensidig norsk nedskalering av produksjonen vil være å stikke hodet i sanden. Det er ikke god klimapolitikk.

Det sier nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran. Han mener norsk olje og særlig gass er en del av Europas klimaløsning som erstatning for andre energikilder som forurenser mer.

– Det både forplikter og gir oss muligheter som vi må utnytte, påpeker Bjørnar Skjæran overfor FriFagbevegelse.

ph

Mindre muskler

Det har kommet forsterkede krav om å bremse aktiviteten på norsk sokkel. Begrunnelsen fra miljøbevegelsen og flere partier: Klimatrusselen. Miljøpartiet De Grønne vil stanse åpning av ny olje- og gassfelt på norsk sokkel og mener både Norge og andre oljeproduserende land må omstille seg vekk fra olje og gass.

– Å sette på bremsen for norsk gassproduksjon vil gi oss mindre muskler til å gjennomføre det grønne skiftet i Norge med verdiskapingen i behold, mener Ap-nestlederen.

Tall fra 2017 viser at Oljefondet er i ferd med å bli en gassballong. Da ble det solgt gass for drøye 120 milliarder kroner fra norsk sokkel. 77 milliarder av denne summen var gass som staten eier direkte. Det antas at kun en tredel av gassressursene på sokkelen er hentet opp, ifølge Oljedirektoratet.

Skjæran medgir at det må satses mer på fornybar kraft, men det vil ta tid å skape nok alternativ energi. I mellomtiden er gass en viktig bro fra blant annet kull til fornybar energi for europeiske land. Skjæran minner om at vi fremdeles vil være avhengig av fossil energi i årene framover. Fornybar energi klarer foreløpig ikke å dekke verdens energibehov.

Utslippsfri sokkel

Nylig ble det klart at Equinor, NHO og LO vil kutte utslippene fra norsk olje- og gassvirksomhet til nær null innen 2050. Samtidig er det klart at Johan Sverdrup-feltet elektrifiseres, og i Hammerfest er jobben med grønt skifte for Melkøya godt i gang.

ph

– Dette viser at våre politiske initiativ bærer frukter, og at det er mulig å få resultater av politisk påtrykk også fra opposisjon, sier Skjæran.

Therese Hugstmyr Woie, daglig leder i miljøorganisasjonen Natur og Ungdom, er ikke enig med Ap-nestlederen om at norsk gass er en del av Europas klimaløsning.

– Vi har allerede funnet mer olje og gass enn det vi kan bruke dersom vi skal klare å nå målet om å holde global oppvarming under 1,5-grader, sier Woie til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

En ensidig norsk nedskalering av gassproduksjonen er ikke god klimapolitikk, mener Ap-nestleder Bjørnar Skjæran. Foto: Aslak Bodahl

Aslak Bodahl

Risiko for Norge

Det å tro at Norge skal fortsette med utvinning av olje og gass i flere tiår framover, er også å stikke hodet i sanden, mener hun.

– Noen må la olje og gass ligge. Hvis rike Norge ikke tar det ansvaret, skjønner jeg ikke hvilke andre land som skal føle nok press til å la sin olje og gass bli liggende. Jeg håper Ap er enig i at noen må gjøre det, og at de slutter å renvaske norsk olje og gass med avsporinger om lave produksjonsutslipp, sier Woie.

Hun er enig i at det er bedre for klimaet med naturgass som erstatning for kull. Samtidig legger hun til at verden ikke har tid å bruke gass som et mellomsteg hvis utslippene skal kuttes raskt nok. Det viktigste er å redusere energiforbruket og prioritere fornybar kraft mye hardere enn i dag.

– Økonomisk er det veldig risikabelt for Norge å gamble på at Europa trenger norsk olje og gass i en tid da landene omstiller seg bort fra fossil energi. Det som har noe å si er at noen setter ned foten og sier at vi må la olje og gass bli liggende av hensyn til klimaet, mener den daglige lederen i Natur og Ungdom.

Norsk gass etter 2050

Miguel Arias Cañete, EUs klimasjef, går inn for såkalt klimanøytralitet innen 2050. Det kan føre til kutt i gassimporten i EU på over 80 prosent. Men også han har forsikret at gass vil forbli en viktig energikilde for EU i tiår framover.

Frode Alfheim, forbundsleder i Industri Energi, tror det vil være et marked for norsk gass i Europa også etter at vi har passert 2050.

ph

– Det blir en stor jobb dersom vi skal opprettholde vår andel og være i stand til å levere for å erstatte andre energikilder som forurenser mer. Norsk sokkel må stå på for å forsvare leveransene, og vi må gjøre flere gassfunn i produksjon for å levere det Europa etterspør, sier han til FriFagbevegelse.

I løpet av 2020 eller 2021 skal det etter planen tas en beslutning om Norge skal gå videre med planene om karbonfangst og -lagring, såkalt CCS, fra norsk industri. Teknologien gjør det mulig å skille ut CO2 fra utslippene fra kull- og gasskraftverk og ulike industriprosesser.

En del av løsningen

– Som nasjon vil vi ta nye teknologiske steg som samfunn, men olje- og gassproduksjon blir ikke borte. I Norge er det en sterk erkjennelse om at karbonfangst- og lagring og bruk må være en del av løsningen. I motsatt fall har vi ikke en sjanse, sier Bjørnar Skjæran.

– Det er mange grunner til at industrien er så klar på at de må få en beslutning om CCS i 2020. Det vil være fatalt om man ikke klarer det. Vi er nødt til å skape trygghet også for dem som skal delta fra andre land om at vi er klare. Lykkes vi med at Nordsjøen, som er vårt fremste oljelager, kan bli et karbonlager i framtida, vil det være rom for å ha et visst karbonforbruk, avslutter Ap-nestlederen.