Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Fafo-forsker Jørgen Svalund har fulgt spent med de siste dagene. Han har forsket på arbeidsliv i mange år, men aldri før sett en krise som rammer både arbeidslivet og samfunnet vårt så bredt.

– Fra forskningen vet vi at ved store brudd og kriser kan det skje endringer det er størrelser på. De er raske og store, sier Svalund.

Forskeren tror at noen av de sosiale tiltakene man har sett nå under koronakrisa, kan ende opp med å bli permanente tiltak.

Nå får arbeidsledige mer i dagpenger

– Endringene kan bli stående når tilstanden har normalisert seg. Det er fortsatt ikke sikkert, men gjennom denne krisen kan man finne løsninger som kan bli stående i ettertid, sier Svalund til FriFagbevegelse.

Tiltak som bør være der

Man så det etter 2. verdenskrig, hvor velferdsstaten ble bygget ut og sosiale tiltak kom på plass som følge av krisetid. Lignende mekanismer kan virke nå, dersom ledighetskrisen vi ser nå får en viss varighet, peker Svalund på.

Stortinget har bestemt og iverksatt en rekke økonomiske krisetiltak for både ansatte og næringslivet gjennom krisetiden. Felles for disse er at de er midlertidige.

– For eksempel måten det er laget dekning for permitteringsstøtte, og at de med lavest inntekt får bedre dekning, er nye løsninger som følge av krisen.

Permitterte sikres full lønn i 20 dager. Her er regelendringene

Hvilke tiltak som kan bli stående er vanskelig å si, men Svalund peker på at både en styrket ledighetstrygd for de med lavere inntekt og tiltak som er satt inn for selvstendig næringsdrivende og frilansere, kan ende opp med å bli varige.

– Det kan være tiltak som man i ettertid ser bør være der, sier forskeren.

Det kan føre til at samfunnet kommer ut av koronakrisen med sosiale tiltak som treffer bredere og inkluderer flere grupper i det økonomiske sikkerhetsnettet, mener Svalund.

Treffer bredere enn andre kriser

Svalund har fulgt arbeidsmarkedet ved flere kriser, som for eksempel oljekrisen i 2014. Men koronakrisa ligner ikke på noe annet.

– I første omgang treffer dette mye bredere enn hva det gjorde under oljekrisa og finanskrisa.

Oljekrisen førte også til permitteringer, men ikke på langt nær i like stor grad. I dagene som fulgte etter lanseringen av Stortingets hjelpetiltak, så man flere permitteringer på få dager enn under hele 2014 tilsammen.

I dag er tallet oppe i nesten 200.000 permitterte, og Svalund peker på at det omfatter alle typer bransjer.

– Vi vet ikke hvor langvarig dette blir, men det er en utfordring for alle. Nå er det bedre kompensasjon for dem som i utgangspunktet har minst. Og det sikrer at de får nok til å klare seg gjennom krisa, at de har mat på bordet og at regninger blir betalt.

Han legger til:

– Så kan det være at de som har høy inntekt har høyere utgifter, men det kan være muligheter for disse også, ved for eksempel å søke om avdragsfrihet på huslån i noen måneder.

Denne bedriften gir utbytte til de ansatte istedenfor eierne

Svalund peker på at Stortingets vedtak sikrer ulike inntektsgrupper, som en konsekvens av at krisen treffer bredt.

– De nye permitterings- og dagpengereglene har en klart mer sosial profil, og gir en helt annen fordeling enn før.

Kan få innvirkning på Forskjells-Norge

Nye tall fra Nav viser at 291.000 nordmenn er arbeidsledige, noe som er de høyeste tallene side 2. verdenskrig. Nå som flere går over til å motyta dagpenger, vil de som primært tjente over 600.000 kroner få et vesentlig lavere inntektsgrunnlag. På den andre siden får lavtlønte arbeidsledige et løft, med nye regler som sikrer de som tjener under 300.000 80 prosent av lønnen sin.

– Kan de nye reglene få en innvirkning på at forskjellene i Norge minker?

– Det er vanskelig å si noe om, og det avhenger av hvor stor og langvarig krisen blir, og hvilke tiltak som settes inn. Men ser vi til finanskrisen i 2008, så ble det først noen mindre forskjeller, før forskjellene endte opp med å øke i USA – de rikere ble rikere når økonomien tok seg opp igjen etter krisa. Om det skjer nå, er vanskelig å si noe om.

LO-lederen: – Det er et helsvart norsk arbeidsliv nå

Det er likevel virkninger vi allerede kan få øye på, selv om vi ikke vet hvor lenge de varer, peker forskeren på:

– Akkurat her og nå ser vi mindre forskjeller på hva den enkelte som er permittert har i lommeboka. Vi ser derimot store forskjeller mellom to grupper – de som er permitterte, og de som fortsatt står i jobb og har en inntekt på over 6G.

6G tilsvarer en årlig lønnsinntekt på over 600.000 kroner.