TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

– Hvis vi skal gjøre endringer i sykelønnsordningen må det skje etter en grundig utredning. Vi trenger ikke lettvinte løsninger, sier arbeidslivsdirektør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne Turid Wikdahl til frifagbevegelse.no.

Nennsomt sammen

Hun mener at den norske velferdsordningen er skrudd nennsomt, men skjørt sammen.

– Nå gjelder det å holde hodet kaldt og ikke hoppe på enkle løsninger, sier Wikdahl.

I februar er regjeringens sysselsettingsutvalg ferdig med ekspertdelen. Da er partene i arbeidslivet invitert inn i utvalget, og Wikdahl har forventninger til at det blir et sted hvor en kan diskutere alle sider ved sykelønnsordningen.

Spekter er arbeidsgiverorganisasjonen først og fremst for offentlig eide virksomheter. Helseforetakene er de største virksomhetene som er medlem hos Spekter. Andre virksomheter er NRK, NSB og teatrene.

Styret i Spekter har behandlet sykelønnsordningen flere ganger. I vedtaket sitt peker arbeidsgiverne på «at en svekkelse av sykelønnsordningen, vil nødvendigvis føre til at enkelte får lavere inntekt. Det får betydning for både de sykemeldte og deres familier. Det kan igjen gi behov for større offentlige overføringer, eller gi større ulikhet.»

• Har du lest denne? Alenemor Linn Merete må selge bilen og flytte om det blir «svenskekutt» i sykelønna

Basert på egalitet

Siden det norske samfunnet er basert på egalitet og små forskjeller mellom folk, er ikke økende forskjeller, særlig økonomisk, forenlig med målene i velferdsmodellen.

Arbeidsgiverorganisasjonen viser til at i mange andre land har «økning i ulikhet har ført til av mangel på stabilitet.»

Spekter peker på at hvis formålet med sykelønnskutt er en «positiv effekt på statsfinansene, (så) finnes det enklere og mer målrettede tiltak enn å kutte sykelønnen eller endre sykelønnsordning.»

• Høyre-topp vil kutte i sykelønna

Økt sysselsettingsgrad

IA-avtalen har som mål å kutte 20 prosent av sykefraværet, en har bare nådd halvveis. For å få samme effekt på statsfinansene som de siste 10 prosentene, kan en for eksempel øke sysselsettingsgraden med et prosentpoeng fra 73 til 74 prosent. Den samme effekten ville en ha hvis en øker den reelle pensjoneringsalderen med tre måneder, eller om alle jobber et kvarter mer i uka.

Arbeidsgiverne er enige

Spekter omtaler dette som «lavthengende frukt», mål som er lettere å nå enn å kutte i sykelønna.

– Innebærer ikke disse standpunktene at dere går på tvers av de andre arbeidsgiverorganisasjonene?

– Nei, jeg oppfatter ikke det. Nå får de andre snakke for seg selv, men jeg oppfatter at flere på arbeidsgiversida er enige i at vi skal diskutere dette spørsmålet skikkelig i sysselsettingsutvalget. Vi er også med på å se på sykelønnsordninga. Vi er bare i mot å trekke forhastete endringer i ordningen. Jeg opplever ikke at det en kontrovers mellom oss og de andre på arbeidsgiversida i dette spørsmålet, sier Wikdahl.

• Kutt i sykelønna vil gi velferdsprofitørene en konkurransefordel, mener Mette Nord

• Så mye vil du tape på «svenskekutt» i sykelønna

• «En god sykelønnsordning kan lett gjøres enda bedre», skriver ANB-redaktør Kjell Werner