TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Fortsatt er rundt hver tredje arbeidstaker i Norge omfattet av en tariffavtale som gir full lønn mens en er syk. Det er først og fremst ansatte i stat og kommune og helseforetakene som har disse rettighetene tariffestet. Men også ansatte i finanssektoren og noen tariffavtaler for funksjonærer i privat sektor har rett til full lønn ved sykdom selv om politikerne vedtar kutt i sykelønna.

• Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde vil kutte i sykelønna

Dårligst tariffdekning

Blant de sektorene som har dårlig tariffdekning eller har tariffavtale uten full lønn under sykdom er private bedrifter innen helse- og omsorgssektoren.

– En lovendring vil ikke ha noe å si for de som har dette i en tariffavtale. Men det vil ha mye å si for de som ikke har dette i tariffavtalen og der hvor arbeidsgiveren ikke er organisert. Dette er de mest sårbare og de jobber i områder som allerede nå blir akterutseilt lønnsmessig, sier leder i Fagforbundet, Mette Nord til FriFagbevegelse.

– Hvilke grupper er dette?

– Dette gjelder hele privat sektor der du ikke har tariffavtaler.

– Så det er det feltet der velferdsprofitørene regjerer?

– Ja, du har helt rett i det.

Mette Nord mener derfor at kutt i sykelønna slik Heidi Nordby Lunde foreslår, også vil gi private aktører innenfor helse- og omsorgsektoren et konkurransefortrinn.

Uaktuelt å gi fra seg denne bestemmelsen

– Kan det være aktuelt å gi fra seg denne bestemmelsen i tariffavtalen?

– Nei, det er helt uaktuelt, slår Nord fast.

I Norge er det rundt 2,6 millioner arbeidstakere. 1,8 millioner jobber i privat sektor og 850 000 i offentlig sektor. Det gjør at omtrent hver tredje arbeidstaker jobber i en sektor der en får full lønn, selv om en ikke er i stand til å utføre arbeidet.

Overenskomsten i staten er svært klar: «En arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid og som har tiltrådt tjenesten, har rett til full lønn under sykdom» heter det i tariffavtalens paragraf 18. Tilsvarende tekst er det i tariffavtalen for KS-området, Oslo kommune og helseforetakene.

• Så mye vil du tape på «svenskekutt» i sykelønna

Lovendring endrer ingenting

Siden 1978 har alle arbeidstakere i Norge hatt rett til full lønn under sykdom. Før 1978 var det kun ansatte i offentlig sektor og funksjonærer som hadde denne ordningen. Det er disse tariffavtalene som har beholdt denne bestemmelsen. Selv om Stortinget vedtar å endre loven som gir full lønn under sykdom, vil tariffavtalene fortsatt forplikte arbeidsgiverne til å betale 100 prosent.

I forrige uke sa stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) til Dagens Næringsliv at Høyre bør gå til valg på en omlegging av sykelønn og uføretrygd.

Nordby Lunde viste til eksempelet fra Sverige. Der har de bare 80 prosent lønn ved sykdom, og et mye lavere fravær. Høyre har anslått at et svensk nivå på fraværet vil det tilføre arbeidsmarkedet 129 000 årsverk.

Store bransjemessige variasjoner

Denne høsten forgår det en revisjon av IA-avtalen. IA-avtalen er en avtale inngått mellom partene i arbeidslivet og staten som inneholder tre målsettinger, blant annet å redusere sykefraværet. I juni i år la en faggruppe fram en rapport om status og utviklingstrekk i forhold til målene i IA-avtalen. Blant de tydeligste funnene er at Norge har et høyt, men forholdsvis stabilt sykefravær. Det er store bransjemessige variasjoner. Den næringen med størst sykefravær er helse- og sosialtjenester. Denne næringen hadde et sykefravær i 2017 på 9,1 prosent, mens det gjennomsnittlige sykefraværet i 2017 var på rundt 7 prosent.

• «En god sykelønnsordning kan lett gjøres enda bedre», skriver ANB-redaktør Kjell Werner