Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Nye regler innført 1. september gjør at permitterte arbeidstakere får fem færre dager med full lønn i permitteringsperioden. Samtidig slipper arbeidstakerne fortsatt tre «ventedager» når de ti dagene med full lønn er slutt og de skal over på dagpenger. Enn så lenge.

Ventedagene ble midlertidig fjernet for å avhjelpe situasjonen for permitterte arbeidere. De tre ventedagene vil bli gjeninnført fra nyttår om ikke annet blir bestemt, opplyser Nav til FriFagbevegelse, og viser til forskriften om dette.

Rundt 90.000 mennesker er for tiden permittert fra jobbene sine, ifølge tall fra Nav for slutten av august.

Tilbakeblikk: Et halvt år med korona – Slik preget tiltakene Norge

Dette har permitterte krav på nå:

• Ansatte som ble permittert 1. september eller etter det skal ha full lønn fra arbeidsgiveren de ti første dagene av permitteringsperioden. Før korona var det 15 dager.

• Deretter er det over på dagpenger – og ingen lønnskompensasjon med full lønn fra Nav. Det taper de permitterte arbeidstakerne mye på.

Slik ser det ut til at situasjonen for permitterte blir etter nyttår:

• Tilbake til de lavere dagpengesatsene som gjaldt før korona.

• Ti dager full lønn i starten av permitteringen mot tidligere 15.

• Tre ventedager uten lønn før overgang til dagpenger.

Permitterte ansatte vil tape stort

Vi har lagd et regnestykke med et eksempel på en arbeidstaker med 450.000 i årslønn, som er permittert i 100 arbeidsdager. Vi har lagt til grunn av det er cirka 260 arbeidsdager i ett år.

Vi har sammenlignet reglene som gjelder nå med reglene som vil gjelde fra 1. januar 2021, dersom ikke annet blir bestemt.

Dette får du som blir permittert fra 1. september:

• 10 dager full lønn i starten av permittering: 17.300 kroner.

• Deretter går hen rett over på dagpenger. Ingen ventedager mellom arbeidsgivers lønnspliktperiode og dagpenger.

• 90 dager med dagpenger med høyere nivå enn vanlig. I dagpenger får hen 80 prosent av lønna inntil 300.000 kroner, og deretter 62,4 prosent inntil 600.000. Totalt 115.450 kroner.

• Hen sitter igjen med 132.750 kroner for 100 dagers permittering før skatt.

Dette får du som blir permittert fra 1. januar 2021:

• 10 dager full lønn i starten av permitteringen: 17.300 kroner.

• Tre ventedager uten lønn mellom arbeidsgivers lønnspliktperiode og dagpenger: 0 kroner.

• 87 dager med dagpenger med lavere sats. I dagpenger får hen 62,4 prosent av lønna. Totalt 93.960 kroner.

• Hen sitter igjen med 111.260 kroner for 100 dagers permittering før skatt.

Hvis hen blir permittert etter 1. januar 2021, vil hen dermed ha 21.490 mindre i inntekt enn med dagens regler.

– Gi til kapitalen

Inntil korona-utbruddet hadde permitterte krav på 15 dagers full lønn fra arbeidsgiver i starten av permitteringen. Med lovendringen, som trådte i kraft 1. september, har de ansatte krav på ti dagers lønn fra arbeidsgiver. Endringen er permanent.

– Dette er å hente penger rett ut av lomma til arbeidsfolk og gi dem til kapitalen, mener John Thomas Suhr, leder i Oslo og Akershus Handel og Kontor.

Han er i full sving med å forberede medlemmer i Coop og IKEA på at det kan bli storstreik hvis arbeidsgiverne ikke gir etter for kravene om for eksempel fortsatt forskuttering av sykepenger.

Les også: Her er oversikten over korona-støtteordningene som gjelder nå

– Har du lite, akkurat nok til at det går rundt, da betyr hver krone noe, svarer HK-tillitsvalgte John Thomas Suhr.

– Dette kommer på toppen av alt det andre vi har måttet tåle de siste årene - som skatt på reise og kost, skatt på tariffestet sluttvederlag, skatt på tips, og avkorting av dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, legger han til.

Taper enda mer sammenlignet med Korona-ordningen

Fra landet ble korona-stengt og inntil 1. september hadde permitterte krav på til sammen 20 dager, altså fire arbeidsuker, med full lønn: 18 dagers lønn fra Nav og to fra arbeidsgiver.

Sammenlignet med korona-ordningen, mister permitterte ansatte ti dager full lønn, og får dagpenger i stedet i denne perioden.

«Usikkerhet om utviklingen framover»

I sommer bestemte altså Stortinget å endre permitteringslønnsloven. Med et pennestrøk opphevet de den midlertidige arbeidsgiverperioden innført som følge av korona-utbruddet, og fjernet lønnskompensasjon fra Nav.

Regjeringen begrunnet det med fortsatt «usikkerhet om utviklingen framover, både når det gjelder smitte, behovet for eventuelle nye smitteverntiltak og utvikling i arbeidsmarkedet».

Regjeringen argumenterte også med at både «norsk og internasjonal økonomi, tilsier at vi ikke reverserer den midlertidige ordningen tilbake til 15 dagers lønnspliktperiode fullt ut nå».

«Når lønnspliktdagene øker, faller begrunnelsen for å kompensere arbeidstakerne bort», mente regjeringen og derfor å avvikle den midlertidige ordningen om 18-dagers lønnskompensasjon fra samme tidspunkt.

Rødt, MDG og SV protesterte

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fra Rødt foreslo at Stortinget skulle be regjeringen forlenge ordningen med full lønnskompensasjon i minimum 20 dager ved permittering. Rødt fikk bare støtte fra SV og MDG.

«Det er helt urimelig at arbeidsfolk midt under krisa får et varig kutt i inntektene sine når de blir permittert. Mens arbeidsgiverne tjener på endringene og kommer bedre ut av det økonomisk enn før krisa», skriver Bjørnar Moxnes i en kommentar til FriFagbevegelse.

Ap: Etter korona må ordningene gjennomgås

Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet forklarer hvorfor de ikke stemte mot regjeringens forslag:

– Det var en vanskelig vurdering, men vi mener situasjonen i arbeidsmarkedet var og er sånn at mange bedrifter ikke tåler en så lang periode med lønnsplikt som 15 dager.

Hun understreker:

– Ti dagers lønnsplikt er ikke det endelige svaret på hvordan det skal være etter korona. Da må vi ha en gjennomgang av alle disse ordningene.

Aasrud påpeker at regjeringen har foreslått at i tilfeller der ansatte har vært permittert i 30 uker når kalenderen viser 1. januar 2021, så skal arbeidsgiverne pålegges en ny periode med lønnsplikt på fem dager. Saken har ikke vært behandlet i Stortinget ennå.

– Vi vil høre med partene i arbeidslivet før vi bestemmer oss i denne saken, sier hun til FriFagbevegelse.

Les også: Syvert (61) har ikke fått dagpenger siden i mars: – Jeg bruker av pensjonskontoen min

– Tariffoppgjørene som må sette standarden

– Det som kommer gjennom lovverket kan vi ikke gjøre noe med, men rettighetene vi får nedfelt i tariffavtalene kan vi bruke streikemakta for, sier John Thomas Suhr i Handel og Kontor.

– Det må være tariffoppgjørene som setter standardene for arbeidslivet, ikke hvor vinden blåser i politikken, avslutter han.

Les også: Forskjellene øker: Lavtlønte og ledige får det enda hardere under krisa

Denne saken er oppdatert med nye opplysninger.