Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Dagens arbeidsmarked preges fortsatt av høy ledighet. 180.000 personer er nå helt eller delvis ledige, ifølge statistikk fra Nav.

Podkasten Rørsla har møtt en av dem. Ronja Jacobsson er nyutdannet og har i løpet av det siste året har søkt på 379 jobber.

I episoden forteller hun hvordan det var å få avslag på alle søknadene hun sendte inn.

Hør episoden her:

De fleste jobber lyses ikke ut

– Det er brutalt å være jobbsøker i 2021, sier Vigdis Lamberg.

Hun er karriererådgiver og daglig leder i Karriereakademiet, som har veiledet 9.000 mennesker gjennom søknadsprosesser på jakt etter ny jobb.

– Utfordringen er at bare 20 prosent av jobbene er lyst ut. Det har vært trenden de siste årene, etter at avisene sluttet med egne stillingsannonser, sier Lamberg.

Hun viser til at arbeidsgivere i dag har andre metoder for å finne fram til og tiltrekke seg riktige kandidater.

– Nav gjorde en markedsundersøkelse i 2019, der de spurte bedriftsledere hvordan de fant nye medarbeidere. Kun 21 prosent svarte at de brukte Finn.no og tilsvarende portaler, forklarer Lamberg.

Navs undersøkelse fra 2019 viser også at sosiale medier har blitt en plattform arbeidsgivere i økende grad bruker for å lyse ut stillinger.

– Det blir et veldig press på de utlyste stillingene. Alle går på Finn og det blir en stor konkurranse. Du kan risikere å aldri bli sett. Derfor må du se til andre kanaler, forklarer Lamberg.

Les også: Hvordan skriver jeg en god jobbsøknad og CV?

Hun har følgende tips til jobbsøkere som er på markedet nå:

1. Se på bedrifters hjemmeside

– Mange bedrifter velger å kun bruke egne hjemmesider for å informere om stillinger og vekst, sier Lamberg.

Hun forklarer at de ønsker medarbeidere som har lyst til å jobbe i akkurat dét selskapet.

– De aller fleste virksomheter har en fane som heter «i media» hvor de legger ut presseomtale av virksomheten. Veldig ofte vil du se, som i stillingsannonser, begrep som «vi er i vekst», «satser på» eller «har vunnet kontrakt». Det er et signal om at det kommer flere jobber.

2. Registrer deg hos rekrutteringsbyrå

Det er en fordel å være registrert i databasene hos ulike rekrutteringsbyrå, råder Lamberg.

– Registrer deg og bruk den tiden det tar, understreker hun. De ulike byråene kan ha ulike systemer for hvilken informasjon som skal legges inn, men karriererådgiveren er tydelig på at det har stor nytteverdi:

– Disse byråene har selgere som lever av å levere relevante personer til kundene sine. Så jo flere databaser du ligger i, jo større er sjansen for at du blir sett.

Langvarig ledighet: Røe Isaksen frykter at langtidsledigheten biter seg fast

3. Velg geografi som søkekriterium

Som arbeidssøker skal du fortsatt se etter jobber på portaler som Finn.no, men det er en fordel om du kun krysser av på geografi som søkekriterium, råder Lamberg.

– Ved ikke å krysse av på bransje eller tittel, men bare geografi, så dukker det opp firmaer du ikke visste fantes.

Til tross for at stillingen som lyses ut ikke nødvendigvis er noe for deg, mener Lamberg at bedriften uansett har gitt et signal om at de er i vekst.

– Lyser de ut én stilling er det et signal om at de trenger flere. Og da kan det være at de har bruk for deler av kompetansen din.

Vigdis Lamberg i Karriereakademiet.

Henrik Bie

4. Ring arbeidsgivere

Videre skal jobbsøkere ikke være redde for å plukke opp telefonen og ringe til potensielle arbeidsgivere.

Stillinger kan ende opp med å bli skreddersydd til deg som søker, fordi du selger inn dine kompetanser, forklarer Lamberg:

– Vedkommende slipper tidsbruken og kostnadene forbundet med å finne den riktige kandidaten. Du har vist initiativ ved å ta telefonen. Initiativ står øverst på ønskelisten til en arbeidsgiver.

– Ved å ta en telefon slipper du å konkurrere med 300 søkere som bare går på Finn.no, og som ikke tenker tanken om at dette er mulig, legger Lamberg til.

5. Du har fem sekunder

Du har omtrent fem sekunder på deg til å fange oppmerksomheten til de som skal lese CV-en din, mener Lamberg.
– Innen journalistikken måles ofte suksessen for en sak på hvor mange som klikker på artikkelen. Slik fungerer det også for CV-er, og slaget står på forsiden av CV-en og i første avsnitt på søknaden, sier Lamberg.

Arbeidssøkeren må fange oppmerksomheten med en gang. Lamberg anbefaler derfor å lage et felt på forsiden av CV-en med nøkkelkvalifikasjoner som har relevans til den spesifikke bedriften du søker deg til.

– Vi anbefaler at feltet er lyseblått, fordi det er en farge som ikke irriterer. Da får du noen ekstra sekunder, for øyet fanger opp den blåfargen.

Løft opp kvalifikasjoner og relevante stillinger i forbindelse med akkurat den jobben du søker på.

– Utdanning, arbeidserfaring, fritidssysler eller et verv som er relevant, kan trekkes fram.

6. CV på over en side

– Det er altfor mange som gir råd om at en CV bare skal være på en side. Du får ikke fram et etterlatt inntrykk kun på én side, sier Lamberg.

CV-en må ha mye informasjon, slik at arbeidsgiver har lyst til å gå videre og lese søknaden din, forklarer hun.

7. Formelle og uformelle egenskaper

Få med deg alle egenskaper i CV-en, både eksamener, kurs, sertifiseringer og detaljert innhold om for eksempel bachelor- eller masteroppgave.

– Og ikke minst også verv og roller du har hatt som får fram dine uformelle egenskaper. For eksempel hvis du har vært lagleder i fotballgruppa, så har du vist lederegenskaper selv om du ikke har hatt en lederstilling, sier Lamberg.

Hun legger til:

– Jeg blir veldig lei meg når jeg hører folk får råd om at de skal ta vekk ting som ikke er relevant i forbindelse med akkurat den jobben. For hvem vet hva en potensiell arbeidsgiver tenker på som relevant?

Det kan være mer enn man tror, råder Lamberg.

Les også: 15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen, frykter forsker

8. Ikke «huller» i CV-en

– Jeg hater uttrykket «hull i CV-en». En CV viser livet vårt, men ingen har hull i livet sitt.

Lamberg mener at opphold fra arbeidslivet kan og bør skrives om til noe du har gjort.

– I stedet for å skrive at du har vært arbeidsledig, kan du skrive at du har hatt omsorgsansvar for familien, hvis du for eksempel har vært hjemme med barn, pleid syke foreldre eller lignende.

Skriv også ned hvilke aktiviteter du har gjort i perioden du har vært arbeidsledig, råder Lamberg.

– Tenk historiefortelling og omskriv hva du har gjort, sier hun. På den måten får du vist fram flere egenskaper ved deg selv.

9. Google deg selv

– Vi skal skape et etterlatt inntrykk som arbeidssøker. Det består av både CV, søknad og informasjon om oss som finnes på nettet, sier Lamberg.

Hun mener alle arbeidssøkere bør «google» navnet sitt fra en annen PC enn sin egen, for deretter å se hvordan profiler på sosiale medier egentlig ser ut.

– Har alle fester og turer havnet på en åpen profil, eller skal noe ryddes vekk fra å være offentlig til privat, for eksempel, sier Lamberg.

Let også etter informasjon om hva du mener i kommentarfelt og hvordan du uttrykker deg på nettet.

– Det er mange historier om folk som nesten har fått jobben, men så ble de «googlet». Det etterlatte inntrykket som kom opp da, stemte ikke med det inntrykket du hadde gitt av deg selv som en potensiell arbeidstaker. Og da røk den sjansen, sier Lamberg.

Fått med deg denne? Anna risikerer å tape 14.730 kroner i måneden hvis hun jobber

10. Skriv ned nettverket ditt

– Det er vanlig i mange virksomheter å bruke interne bonusprogram for å foreslå kandidater til stillinger, sier Lamberg.

Hun viser til eksempler der ledere ønsker at ansatte skal komme med forslag til potensielle medarbeidere.

– Det er ingen som vil anbefale noen som de selv ikke mener er riktig. Det ligger en kvalitetssikring her som er ubetalelig, understreker Lamberg.

Mange arbeidsplasser bruker sine ansatte som hovedkilde til å finne medarbeidere, og dette går på tvers av bransjer, ifølge Lamberg.

Hun anbefaler å skrive ned nettverket sitt og sørge for å være en kandidat som flere tenker på.

– Kanskje du kjenner en nabo, en gammel venn eller vet om folk som jobber steder du kunne tenke deg å jobbe. Folk snakker sammen, sier Lamberg.

Aktuelt: Oljepionerene får erstatning – til tross for arbeidsministerens motstand