Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

11. september avgjøres det hvem som får makten der akkurat du bor. Da skal det nemlig velges representanter til alle kommunestyrer og fylkesting.

Ryker Aps nesten 100 år lange hegemoni som landets største parti i alle valg? Og hvilke partier vinner kampen om de største byene? Det er to av spørsmålene mange er opptatt av.

Mange velgere har vært usikre og bestemmer seg nå. Hvert eneste prosentpoeng i byer som Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger betyr tusenvis av velgere.

– Det har vært «business as usual». De dominerende sakene har vært forbundet med de politiske områdene som kommunene bestemmer over. Da tenker jeg på skole, helse, eiendomsskatt og eldreomsorg, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.

Streik og bompenger

«Business as usual» var det ikke før valget i 2019. Da var det bompenger, klima og kommunereform som stjal de største overskriftene. Det manglet ikke på temperatur. Til tider var ordkrigen ganske tøff.

Bompengepartiet FNB, som de aller færreste hadde hørt om i månedene før valget, gjorde et sensasjonelt valgresultat i flere norske storbyer og kommuner.

Tusenvis av skoleelever streiket. De marsjerte rundt i gatene for klima. For første gang svarte norske velgere at klima og miljø var den viktigste saken for dem når de skulle stemme.

Johannes Bergh synes årets valgkamp verken har vært polariserende eller preget av enkeltsaker som har plassert andre diskusjoner i skyggen. Unntaket er skandalene nasjonalt.

Uheldig for Ap og Sp

Fire statsråder i den rødgrønne regjeringen har på litt over to måneder vært involvert i mye rot. Mannen til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) er det siste eksempelet.

Han har kjøpt aksjer, blant annet i Kongsberg Gruppen og lakseselskaper, mens Huitfeldt har sittet som statsråd. Reaksjonene har ikke uteblitt. Det har kommet krav om at statsråden må gå av.

– Skandalene i regjeringen har preget nyhetsdekningen og de politiske diskusjonene i opptakten til valget. Det har vært svært uheldig for Ap og Sp, slår Johannes Bergh fast.

Det er imidlertid ikke stortingsvalg, men et lokalvalg, som står for døren, og da er det til syvende og sist det som foregår i din egen kommune som er det aller viktigste, minner han om.

Johannes Bergh er valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Jonas Fagereng Jacobsen

Aktuelt: Se hvor mye din kommune tjener på eiendomsskatten

Privat mot offentlig

Ett eksempel er velferd. Høyresida startet valgkampen med å si at de ønsker kommersiell velferd velkommen som et supplement til det offentlige tilbudet. Venstresida sier nei.

Aps mantra er at det ikke skal være mulig for private, kommersielle selskaper å ha profitt på eldreomsorgen. Mål er en helhetlig, offentlig eid og styrt eldreomsorg i alle landets kommuner.

– Diskusjonen om private eller offentlige løsninger får fram forskjellene i politikken. De ulike synene gjør det lettere for velgerne å se hva som skiller partiene fra hverandre, mener Bergh.

Mens Ap i opptakten til årets valg har gjort eldreomsorg til sin viktigste sak, har et av høyresidens mest fremtredende budskap vært å avskaffe eiendomsskatten. Ikke minst i Oslo er tonen skarp.

– Høyre er mer opptatt av å skjerme de rikeste fra å bidra med eiendomsskatt enn å skaffe ressurser til de nødvendige grepene Oslo trenger, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).

– Dette handler minst like mye om at kommunen må slutte å sløse, slutte å finne på stadig nye kostbare ting å bruke penger på, som hva vi vil kutte, sier byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg (H).

Ung mobilisering

Høyre-leder Erna Solberg har kommet med et valgløfte som flere ordførere i partiet tror det blir vanskelig å gjennomføre: Å holde gebyrer, avgifter og skatter nede de neste fire årene.

– Dette er vanskelig. Lokalpolitikerne stiller til valg, og de må ta selvstendige avgjørelser basert på den økonomiske situasjonen i sine respektive kommuner, påpeker valgforskeren.

Oppslutningen om valget er også noe som opptar Johannes Bergh. I 2019 var valgdeltakelsen høy. Først og fremst fordi de unge mobiliserte og gikk til valgurnene med klima som toppsak.

Valgdeltakelsen på 65 prosent var ny rekord og rundt fem prosentpoeng bedre enn i 2015.

– Den gang var det bompenger og klimatiltak som sto mot hverandre. Om årets valgkamp har engasjert de unge i samme grad, skal holde hardt. Det blir uansett spennende, mener Bergh.

Avstanden mellom Ap og Høyre er ikke like stor som for noen måneder siden. Det skiller 7 prosentpoeng på snittet av målingene – Aps 20,4 prosent mot Høyres 27,8.

– Mange velger bestemmer seg sent, og det blir garantert jevnt flere steder. Jeg er mest spent på de store byene. Utfallet der betyr også mye for politikken på nasjonalt nivå, sier Johannes Bergh.

Mye lest: Solveig Irene krever svar fra Høyre: – Hvem av mine medlemmer skal privatiseres?