Statsministerens kontor
Kutt i velferden:
Åtte år med regjeringen Solberg: Disse kuttene har rammet arbeidere, syke, uføre og aleneforeldre
Listen over innstramminger i ulike velferdsordninger er lang etter åtte år med Høyre i regjering. Se oversikten over kuttene her.
yngvil@lomedia.no
aslak@lomedia.no
FriFagbevegelse har gått gjennom ulike kilder og lagd denne oversikten over kuttene som er gjort mens Høyre har ledet regjeringa de siste åtte åra.
Folk som er i lønnet arbeid/arbeidere/folk som jobber
• Strammet inn skatteregler for lange pendlerreiser (2014)
• Økte bunnfradraget i reisefradraget for pendlere fra 15.000 til 22.000 kroner (i 2015 og 2016).
125.000 skattebetalere har mistet hele reisefradraget.
• Satte ned den skattefrie satsen for kilometergodtgjørelse for tjenestebiler (2016 og mer i 2017)
• Innførte skatt på sluttvederlaget (2016)
Sluttvederlaget var et engangsbeløp som sliterne i arbeidslivet kunne få når de ufrivillig sluttet i jobb på grunn av sykdom, konkurs eller nedbemanning. Skattleggingen medførte også at de fikk utbetalt mindre i Nav-ytelser de hadde krav på.
• Strammet inn fradragsreglene for utgifter til kost og losji (2018)
• Reduserte skattefrie satser for kostdekning på dagsreiser innenlands (2019)
• Innførte skatt på fribilletter for bussjåfører (2021)
Dette gir ekstra skatt på mange tusen kroner hvis sjåførene velger å beholde frikortene til seg selv og familiemedlemmer.
Arbeidsløse
• Fjernet feriepenger på dagpenger (2016)
Før dette hadde personer som hadde fått dagpenger over åtte uker rett til ferietillegg. Tillegget tilsvarte rundt 9,5 prosent av utbetalte dagpenger.
• Kutt i ordningen som sikrer arbeidere lønn hvis bedriften går konkurs (2014)
Ordningen med lønnsgaranti ble endret. Finansdepartementet beregnet at endringen ville føre til at 8000-10.000 mennesker tapte inntekt.
• Kutt i dagpenger for flere tusen arbeidsløse (2019)
Reglene for dagpenger ble endret slik at en person som hadde høy inntekt ett år og null inntekt de neste to år, fikk med dette krav på mindre dagpenger. Nav beregnet at rundt 3500 arbeidsløse ville få utbetalt mindre i dagpenger som følge av innstrammingen. (Nav rakk ikke å regne ut hvor mange som faktisk er rammet av dette siden 2019 før FriFagbevegelse publiserte denne saken.)
• Man må vente lenger for å få dagpenger (2016 og 2021)
Regjeringen økte karantenetiden for dagpenger for folk som sier opp selv uten rimelig grunn eller på annen måte selv er ansvarlig for å miste jobben. Ventetiden økte først fra 8 til 12 uker i 2016. Så økte den enda mer i 2021, til 18 uker før man kan få utbetalt dagpenger.
Uføre, syke og skadde som er i arbeidsavklaring
• Strammet inn reglene for arbeidsavklaringspenger (2018)
Maksperioden for hvor lenge man kan få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år.
Det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden. Regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».
Dette innebar at også syke og skadde som ikke er ferdig med sin avklaring i Nav eller helsevesenet, kan fratas arbeidsavklaringspengene i ett helt år før de kan søke om det på nytt.
• Kuttet i minstesatsene for unge under 25 år som får arbeidsavklaringspenger (2020)
Unge på minsteytelsen får over 5000 kroner mindre i måneden enn de fikk tidligere.
• Strammet inn på behovsprøvd barnetillegg for uføre (2016)
Regelendringen førte til at uføretrygd og barnetillegg til sammen ikke kan utgjøre mer enn 95 prosent av inntekten man hadde før man ble ufør. Barnetillegget for uføre ble redusert.
Rundt 1500 uføre foreldre med til sammen rundt 4000 barn opplever kutt sammenlignet med den tidligere ordningen. Lavtlønte taper mest på dette.
• Flere uføre, og spesielt unge, mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådte i kraft i 2015
Antallet uføre som får bostøtte ble nesten halvert i perioden 2015-2019, ifølge utrederne i Menon Economics.
Det ble opprettet en kompensasjonsordning, men den var midlertidig og fanger kun opp dem som mottok bostøtte og uførepensjon før 2015.
• Regjeringa foreslår kutt i trygden for uføre som jobber (2021)
Slik reglene er i dag, kan uføre tjene inntil 42.500 kroner uten å få redusert uføretrygden sin. Dette vil regjeringa endre på. Den foreslår ulike modeller som alle vil føre til at de fleste uføre som jobber i dag, kan få kuttet noe av uføretrygden sin.
Personer med funksjonsnedsettelser og kronisk syke
• Kuttet i støtteordningen for bil til bevegelseshemmede (2015)
Personer som ikke er i jobb eller utdanning, mistet retten til å få Nav-støtte til bil.
Hvis du trenger bil «bare» for å besøke venner, slekt, gjøre innkjøp, eller oppsøke offentlige kontorer, har du ikke lenger krav på slik støtte. Gyldig grunn til bilstøtte er å komme til og fra jobb, eller utdanning.
• Innførte egenandel på fysioterapi for kronisk syke (2017)
Året før hadde 260.000 personer fått gratis fysioterapi.
• Reduserte grunnstønaden for ekstrautgifter for glutenfritt kosthold (2019 og mer kutt i 2020)
• Reduserte stønaden til tannregulering (2020)
Enslige forsørgere og barn
• Innførte skatt som lønn på overgangsstønaden som enslige forsørgere får (2014).
• Reduserte stønaden til barnebriller og kontaktlinser til barn (2020).
Det har blant annet ført til at 3000 færre barn får brillestøtte etter regjeringens kutt.
Fattige
• Reduserte bevilgningen til fri rettshjelp (2018)
• Rundt 30.000 færre mennesker får bostøtte fra Husbanken (2020)
Inntektsgrensene for hvem som kan få bostøtte er for lave, påpeker utrederne i Menon Economics. Begrunnelsen er at det ser ut som at inntektsgrensene ikke har holdt tritt med inntektsutviklingen til de som har behov for bostøtte i samfunnet.
Slik svarer Høyre
Svein Harberg, parlamentarisk nestleder i Høyre, medgir at regjeringen har «kuttet i noen ytelser, gjort om på noen og innført nye».
Samtidig nevner han at regjeringen blant annet har styrket sykehusene, skolehelsetjenesten, rettighetsfestet BPA (brukerstyrt personlig assistanse), gratis kjernetid i barnehagen, flere VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) og økt engangsstønaden.
– Det viktigste er at vi har ordninger som treffer målgruppene presist, det var ikke tilfelle med mange av ordningene. Listen er lengre enn dette, men det er det vel ikke sikkert at dere ønsker å omtale nå rett før valget, skriver Harberg i en e-post til FriFagbevegelse.
– Vi ser mennesket, ikke systemet. Vi tror på ordninger og tilbud som treffer de som trenger det. Ikke på å smøre tynt utover. Staten kan ikke være absolutt alt for alle, men skal være veldig mye for de av oss som trenger det mest, skriver Høyre-politikeren.
Kilder: LOs samfunnspolitiske avdeling i boka «Arven etter Erna» (2021) av Wegard Harsvik, Dagsavisen, Nav, FriFagbevegelse, Raugland Advokatene, Handikappnytt, Stortinget, Klassekampen, Aftenposten og Dagbladet.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Alf Ragnar Olsen