JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeideres rettigheter

Åtte av ti land nekter etablering av fagforeninger. Krisetall for verdens arbeidere

Arbeidstakeres rettigheter har nådd et rekordhøyt lavnivå, ifølge 2022-utgaven av Global Rights Index som den internasjonale fagbevegelsen ITUC står bak.
Generalsekretær i ITUC, Sharan Burrow, mener at arbeidere er i frontlinjen av flere og ekstraordinære kriser.

Generalsekretær i ITUC, Sharan Burrow, mener at arbeidere er i frontlinjen av flere og ekstraordinære kriser.

Torgny Hasås

helge@lomedia.no

ITUC (International Trade Union Confederation), som representerer 200 millioner medlemmer i 163 land og territorier, gir årlig ut en såkalt Global Rights Index.

Nå er den niende utgaven presentert. Det er ikke lystig lesing for verdens arbeidere: Misbruket av arbeidstakeres rettigheter har nådd rekordhøye nivåer.

Indeksen rangerer 148 land etter deres respekt for arbeidernes rettigheter. Som en omfattende gjennomgang av arbeidstakers rettigheter i lov, er det den eneste databasen av sitt slag.

– Under press

I år står det altså verre til enn noen gang. En viktig grunn er at demokratiet er under press, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– Dessverre ser vi at faglige rettigheter ofte forvitrer i takt med dårligere vilkår for demokrati, sier hun til FriFagbevegelse.

Følsvik har selv møtt fagforeningssøstre og brødre fra Eswatini og Zimbabwe, og en rekke andre farlige land.

– Det gjør dypt inntrykk hvor farlig fagforeningsarbeid er, og overgrepene og truslene mange utsettes for, sier Hessen Følsvik.

FriFagbevegelse har tidligere intervjuet generalsekretæren i Zimbabwes nasjonale fagforening, Japhet Moyo. Der fortalte han om dødstrusler både mot ham selv og familien, fra det han mener er sikkerhetsstyrkene i Zimbabwe.

– «Hvis du ikke tar til fornuft, kommer vi til å gjengvoldta den vakre datteren din» er en av beskjedene han har fått, fortalte Moyo til FriFagbevegelse i 2019.

Datteren var på det tidspunktet 13 år, og ble traumatisert som følge av trusselen om at hun kan komme til å bli gjengvoldtatt. Hun er holdt igjen fra skolen og andre aktiviteter.

Mojo fortalte at han måtte tenke nøye gjennom hvem datteren skal omgås. Fagforeningslederen kjøper heller aldri mat eller vann fra samme leverandør, av frykt for at han og familien kan bli forgiftet.

Gjelder 50 land

Det er ikke bare utenfor Europa det er tøft å være i fagforeninger.

Totalt 50 land utsetter arbeidsfolk for fysisk vold. Det er en økning med fem land fra 2021. I dette tallet er det en økning fra 12 til 26 prosent i Europa, og en økning fra 35 til 43 prosent i Asia og Stillehavsregionen.

– Det er forstemmende å se hvor fort den negative utviklingen går, sier Hessen Følsvik.

Ni års toppnivå er registrert på flere områder:

• 113 land (pluss 7 land fra 2021) ekskluderer arbeidere fra deres rett til å etablere eller melde seg inn i en fagforening. Arbeidere ble ekskludert fra arbeidsplassrepresentasjon i Afghanistan, Burkina Faso, Myanmar, Syria og Tunisia.

• Nesten 8 av 10 land nektet arbeidere retten til å etablere og melde seg inn i en fagforening.

• Myndighetene i 74 prosent av landene hindret registrering av fagforeninger, med statlig undertrykkelse av uavhengig fagforeningsaktivitet i Afghanistan, Hviterussland, Egypt, Jordan, Hongkong, Myanmar og Sudan. Det er en økning fra 59 prosent.

• 87 prosent av landene brøt streikeretten. Streiker i Hviterussland, Egypt, India, Myanmar, Filippinene og Sudan ble møtt med arrestasjon av fagforeningsledere eller med voldelig undertrykkelse.

• Fire av fem land blokkerte kollektive forhandlinger. Denne retten uthules i offentlig og privat sektor i hver region. I Tunisia kan det ikke føres forhandlinger med fagforeninger uten tillatelse fra regjeringssjefen.

• Fagforeningsfolk ble drept i 13 land, og 41 prosent av landene nektet eller begrenset ytrings- og forsamlingsfriheten.

• Arbeidere opplevde vilkårlige arrestasjoner og interneringer i 69 land, og to av tre land nektet eller begrenset arbeidere tilgang til rettferdighet, inkludert en økning fra 76 til 95 prosent av landene i Afrika.

– I frontlinjen

– Vi vet at arbeidere er i frontlinjen av flere og ekstraordinære kriser: Historiske nivåer av ulikhet, klimakrisen, en pandemi som ødelegger liv og levebrød, og konflikter med ødeleggende innenlandske og globale konsekvenser, sier generalsekretær i ITUC, Sharan Burrow, i en pressemelding.

Hun mener denne indeksen avslører hvordan denne ustabiliteten blir utnyttet av mange regjeringer og arbeidsgivere som angriper arbeidernes rettigheter.

Burrow mener arbeidsfolk er de første som lider under konsekvensene av kriger, autoritære regjeringer, utnyttende arbeidsgivere og passivitet på klimaområdet.

– Deres interesser må settes først i beslutningene for å takle disse krisene, og de må ha en stemme i beslutningsprosessen gjennom sine fagforeninger.

De ti verste landene for arbeidsfolk i 2022 er Bangladesh, Hviterussland, Brasil, Colombia, Egypt, Myanmar, Filippinene, Tyrkia, Eswatini og Guatemala.

Klima og teknologi-omstilling

Der det er misbruk av monopolmakt eller brudd på menneske- og arbeidsrettigheter eller en kamp for fred og demokrati, er fagforeninger av arbeidende mennesker der for å vinne rettferdighet, rettigheter og representasjon.

Og uten fagforeninger vil det ikke være noen rettferdig overgang i møte med klimaendringer og teknologiske endringer, mener ITUC.

– Indeksen er bevis på at status quo ikke kan fortsette. Den økonomiske modellen har støttet et kappløp mot bunnen som ser bort fra menneskerettigheter og miljøstandarder.

– De ni årene med data fra indeksen viser at dette sprer seg. Arbeidere og forbrukere krever bedre. De krever jobber, lønn, rettigheter, sosial beskyttelse, likestilling og inkludering, mener Sharan Burrow.

Les også: Bring-sjåførene har ingen garanti for sin inntekt. Nå varsler regjeringen lovendringer

Warning
Annonse
Annonse