Av Aslak Bodahl, ANB

– Den sterke inntektsveksten i kommunene har ført til gode resultater, men kommunene selv har også gjort en kjempejobb. Det å ha orden på økonomien er viktig for å kunne tilby innbyggerne gode tjenester, sier kommunalminister Monica Mæland (H) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Ute av uføret

Når regjeringen tirsdag presenterer kommuneproposisjonen for 2019, kan Mæland vise til svært oppmuntrende tall. Aldri har så mange kommuner vært ute av et økonomisk uføre som nå. Kommuneproposisjonen er regjeringens forslag til økonomiske rammer for kommunene i 2019.

Fylkesmennenes svarteliste, eller den såkalte Robek-listen, vil i august bestå av kun 13 kommuner mot 28 i desember i fjor, viser ureviderte regnskapstall for 2017 og foreløpige tilbakemeldinger fra fylkesmennene. Med andre ord: 409 av 422 kommuner i Norge har skikk på økonomien.

– Det er krevende for både lokalpolitikere og ansatte å snu et stort underskudd til overskudd. Jeg er glad for å se at så mange kommuner har fått økonomien i balanse og kommet seg ut av dette registeret, sier Høyre-statsråden.

• Spenning om sukkeravgiften i regjeringens budsjettrevisjon. Her er lekkasjene

Sterk inntektsvekst

Det er kommuner med en økonomi i ubalanse som havner på Robek-listen. De blir i praksis satt under administrasjon av fylkesmennene. Men den sterke inntektsveksten i kommunene de siste årene har styrket økonomien og gjort at Robek-tallet nå er rekordlavt.

I 2017 fikk kommunesektoren som helhet et netto driftsresultat på 3,8 prosent. Bare i 2006 og 2016 har resultatene vært bedre. Disse tallene vil også bli omtalt i forbindelse med regjeringens kommuneproposisjon tirsdag.

– Når Robek-tallet over sommeren vil bli mer enn halvert til 13 kommuner, settes det også ny rekord. Aldri har det vært færre kommuner i registeret. Det er svært gledelig, sier Monica Mæland.

Lavere ambisjoner

Rigmor Aasrud, finanspolitisk talsperson for Ap på Stortinget, lar seg ikke imponere over kommuneøkonomien i like stor grad som kommunalministeren.

– Det er bra at så mange kommuner er ute av Robek-listen, men det sier likevel lite om tjenestetilbudet og det uløste investeringsbehovet som finnes i mange kommuner, sier hun til ANB.

Hun opplever at norske ordførere holder orden på økonomien og setter tæring etter næring og at de gode resultatene i Kommune-Norge de siste to årene skyldes endringer i utbytteskatten.

– Disse tallene viser at kommunene har senket ambisjonene og driftsnivået og tilpasset seg de økonomiske rammene fra regjeringen. Det er fremdeles mye som er ugjort når det gjelder skolehelsetjeneste, eldreomsorg og tjenestetilbudet til unge, mener Ap-politikeren. (ANB)

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside