TERJE I. OLSSON

frifagbevegelse@lomedia.no

Bare fem stemte imot, mens 61 valgte å stemme blankt. Dette var i hovedsak fraksjonen til det venstresosialistiske partiet Die Linke, som ville markere sin misnøye med at ungdom under 18 år og langtidsledige unntas fra minstelønnsreglene. Die Linke ville også høyne minstelønnssatsen til ti euro.

Milepæl

Men ellers var det mye glede og jubel i Forbundsdagen. Den tyske fagbevegelsen og den sosialdemokratiske arbeidsministeren Andrea Nahles kappes om å ta mest av æren for det som betegnes som en historisk reform og en milepæl i tysk arbeidsliv.

Loven om minstelønn har allerede vært gjennom flere runder i Forbundsdagen, men først nå foreligger det et endelig vedtak. I neste uke skal vedtaket godkjennes av Forbundsrådet. Loven forutsetter at alle arbeidstakere har krav på en minstelønn på 8,50 euro i timen. Ordningen innføres fra kommende årsskifte.

Flere unntak

Det gjøres unntak for ungdom under 18 år og for langtidsledige, dersom de får seg ny jobb. I så fall vil de først ha krav på minstelønn etter seks måneder. Mange frykter at langtidsledige på denne måten kan bli en underbetalt arbeidskraftreserve fordi alle kan sies opp uten begrunnelse innenfor en prøvetid på seks måneder.

Det gjøres også unntak for rundt 125.000 avisbud. Minstelønnen innføres i tre operasjoner og når 8,50 for avisbudene først i 2017.

Opprinnelig var det krav om en rekke unntak bl.a. for praktikanter og sesongarbeidere i jordbruket. I forrige uke var unntakslisten så lang at lederen for fagforbundet Ver.di, Frank Bsirske, gikk til kraftig angrep på regjeringen og det sosialdemokratiske regjeringspartiet SPD og beskyldte dem for løftebrudd. Bsirske, som leder rundt 1,6 millioner fagorganiserte i privat og offentlig tjenesteytende sektor, hevdet at halvparten av de som opprinnelig skulle få lønnsøkning som følge av minstelønnsloven, ville fall utenfor på grunn av alle unntakene.

Protestene hadde virkning

Flere andre faglige toppledere sluttet seg til Bsirskes utfall og det ser ut til å ha gjort sin virkning. Så sent som tirsdag var sesongarbeidere blant de som skulle unntas fra loven, men torsdag var dette endret.

FriFagbevegelse traff torsdag formiddag den polske sesongarbeideren Krystof fra Kocomba i nærheten av Poznań. Han har jobbet som bærplukker på storbruket Neumanns Erntehof i flere år, og tjener mellom fem og seks euro timen. Minstelønnsloven trer i kraft fra 1. januar 2015, så neste sommer vil han ha krav på minimum 8,50 euro eller 71 kroner timen.

– Det blir veldig bra, sier en strålende fornøyd Krystof.

Kjempet i ti år

Den tyske landsorganisasjonen DGB har i over ti år kjempet for innføring av en lovbestemt minstelønn. På DGB-kongressen i 2006 ble kravet satt til 7,50 euro, mens det på kongressene i 2010 og i mai i år ble krevd 8,50 euro eller 71 norske kroner.

Det har vært en lang vei fram til torsdagens vedtak i Forbundsdagen. Ikke bare de konservative partiene har avvist fagbevegelsens krav. Også det sosialdemokratiske partiet SPD har stått knallhardt imot. Først da den nåværende partilederen Sigmar Gabriel for to år siden la om politikken og tok selvkritikk på flere sider av den såkalte Agenda-politikken til tidligere forbundskansler Gerhard Schröder, fikk minstelønnskravet politisk støtte utover Die Linke og enkelte andre smågrupper på venstresiden.

Nå er minstelønnen vedtatt. Det gjenstår å se om den ekstreme lavlønnssektoren i Tyskland av den grunn vil forsvinne.