Barnevernspedagog Elise tjener 32.000 mindre enn kollegaen

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

De tre barnevernspedagogene Eilen Lura Sjursen, Elise Hauvik og Lise Rusdal har sneket seg bort fra sommeravslutningen med kollegaene i barnevernstjenesten i Sandnes for å snakke med Fontene. Og det kan være like greit når temaet er lønn.

– Med en gang det blir snakk om lønn, blir det dårlig stemning, sier Sjursen og får bekreftende nikk fra de to kollegaene.

Barnevernspedagogene Elise Hauvik (f.v.), Eilen Lura Sjursen og Lise Rusdal er enige om at det må gjøres noe med lønnsforskjellene i Sandnes kommune.

Marie von Krogh

Tar ansvar – får minst i lønn

Det har nemlig bredt seg en misnøye blant ansatte i kommunen. I 2019 ble det gitt et sentralt særskilt lønnstillegg, som hevet garantilønna for ansatte med høyere utdanning i kommunesektoren. Ansatte som gjør den samme jobben og har like lang ansiennitet, får nå ulik sluttsum på lønnsslippen. De tre kollegaene er gode eksempler på hvordan lønnsoppgjøret slo feil ut.

Elise Hauvik har 16 års ansiennitet, men tjener 32.000 kroner mindre enn kollega Eilen Lura Sjursen med like lang fartstid i jobben. Hun tjener dessuten 25.000 kroner mindre i året enn Lise Rusdal, som har 10 års ansiennitet.

– Det er ikke greit i det hele tatt, det føles rett og slett urettferdig, sier Hauvik.

Hun er et ja-menneske som har tatt på seg ekstra oppgaver på jobben. Hauvik har vært stedfortreder på jobben og fadder for studenter. Kollegaene forteller at det er hun som har mest ansvar.

– Det er jo deg alle spør hvis de trenger noe, sier kollega Lise Rusdal.

Men det blir det slutt på nå. Hauvik har gitt beskjed til sjefen at de ikke trenger å spørre henne om å være stedfortreder.

– Jeg fikk også spørsmål om å være fadder for en nyansatt, og det er noe jeg i utgangspunktet hadde sagt ja til. Men når jeg tjener så mye mindre enn andre, og ikke får igjen for å være på tilbudssiden, har det dessverre blitt enklere å si nei. Det er synd at det skal være slik, sier Hauvik.

Mye lest: Langtransportsjåfør Anita (37) jobber 15 timer dagen til under minstelønn: – Jobben går først, alltid

Skaper dårlig arbeidsmiljø

Lise Rusdal kom ekstra godt ut av lønnsoppgjøret i 2019 og tjener nå langt mer enn kollegaen med lenger ansiennitet.

Barnevernspedagog Lise Rusdal har ti års ansiennitet, men tjener mer enn noen kollegaer med 16 års ansiennitet.

Marie von Krogh

– Jeg måtte holde tilbake jubelen litt da jeg fikk lønnstillegget og skjønte at jeg ville tjene mer enn andre. Det er vanskelig å snakke om, men vi tre er gode venninner og det går greit for oss å snakke om lønn, sier Rusdal.

– Jeg er jo glad for lønna jeg har, men jeg skjønner at de andre føler at de har fått for lite, sier Eilen Lura Sjursen.

Hun er i tillegg til å være ansatt i barnevernet, hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonens medlemmer i kommunen. Hun sier at Rusdal ikke har noen grunn til å føle på at hun tjener mer, og at hun har fått det hun skal ha. Problemet er at andre har kommet dårlig ut. Sjursen forteller at det er flere eksempler på ansatte som tjener ulikt til tross for at de gjør den samme jobben.

Mye delt: Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Eilen Lura Sjursen jobber i Sandnes barnevernstjeneste og er hovedtillitsvalgt i kommunen. Hun sier at lønnsforskjellene skaper et dårligere arbeidsmiljø.

Marie von Krogh

– Som tillitsvalgt syns jeg dette er en vanskelig sak, og det er ikke noe gøy å snakke om fordi det skaper et dårlig arbeidsmiljø. Men det er noe vi må snakke om, det må gjøres noe med, sier hun.

Tilfeldigheter avgjorde lønna

Det er flere grunner til at det har oppstått skjevheter i lønnssystemet i Sandnes kommune. Tidligere hadde kommunen en egen lønnsstige som sikret de ansatte høyere lønn enn tariffavtalen i KS-området (kommunesektoren), men da garantilønna for høyskoleutdannede ble hevet kraftig i 2019, mistet noen sine lokale tillegg.

Grunnen til at Lise Rusdal fikk beholde sitt tillegg, var at hun fikk opprykk til 10 års ansiennitet noen måneder etter at garantilønnsøkningen trådte i kraft.

– Hvem som kom godt og dårlig ut av dette, handler om tilfeldigheter. I kommunen er de interne lønnsforskjellene størst blant de med 16 års ansiennitet, og det skaper misnøye. Og når de med 16 års ansiennitet ser at folk med 10 års ansiennitet tjener mer enn dem, blir misnøyen enda større, sier Sjursen.

Denne skaper debatt: Ove (49) jobbet 90 timer i uka ved asfaltverket – og fikk oppførte timer slettet

Kommunen: – Ikke noe vi ønsker

HR-sjef Sigrun Homleid sier at Sandnes kommune er kjent med lønnsforskjellene som har oppstått. Hun understreker at det ikke er noe kommunen har ønsket.

– Hvis vi får mulighet til å rette opp disse skjevhetene, ønsker vi selvsagt å gjøre det. Men vi er bundet av sentrale tariffavtaler. Når vi får store utslag på lønn fordi to ansatte har forskjellig ansiennitetsopprykk på to forskjellige tider av året, er det selvsagt ikke noe vi ønsker, sier Homleid.

Hun forteller at den lokale potten på én prosent som ble gitt i årets lønnsoppgjør, kan brukes til å rette opp skjevheter som har oppstått. Alternativet er at det politisk bevilges penger til å gjøre noe med problemet.

– Vil dere prioritere disse gruppene i årets lokale forhandlinger?

– Det er det ikke bare vi som arbeidsgiver som bestemmer, men noe vi må bli enige med alle fagforeningene om. Der kan det være ulike ønsker og prioriteringer. Sentralt ligger det føringer om at vi skal se på slike skjevheter.

– Det er eksempler på ansatte med 16 års ansiennitet som tjener mindre enn ansatte med 10 års ansiennitet. Er det skjevheter som bør rettes opp?

– Ja, det vil jeg si. Hvis fagforeningene er innstilt på å rette opp, så har de mye innflytelse til å påvirke det, sier Homleid.

Fått med deg denne? Tallene som viser det ulike Norge, på godt og vondt

Krav før lokalt lønnsoppgjør

Hovedtillitsvalgt Eilen Lura Sjursen er ikke i tvil om hva hun vil prioritere i høstens lokale forhandlinger.

– Vi krever at disse skjevhetene rettes opp. Det er ikke rettferdig sånn det er nå. Det må kommunen ta tak i, sier hun.

Elise Hauvik er klar på at hun er en av dem som må løftes i år. Hun trives godt i jobben, men vil tjene det samme som kollegaene.

– Jeg unner Lise og Eilen lønna de har, men jeg vil også opp dit, sier hun.

– Og det skjønner vi godt. Vi får spandere vin på deg neste gang vi skal ut og spise, smiler kollegaene.

– Ja, det syns jeg dere bør gjøre! Men til høsten håper jeg at jeg får mer i lønn og kan betale vinen selv, spøker hun.

De tre barnevernspedagogene er gode venner og kan snakke om lønnsforskjellene. Men når temaet kommer opp, kan det skape dårlig stemning på jobb.

Marie von Krogh