Isidora Bizama Aravena

Isidora@lomedia.no

Regjeringen foreslår i årets statsbudsjett å videreføre lærlingtilskuddet på nominelt nivå.

Lærlingtilskuddet er penger som bedrifter får for å ha lærlinger og for å gi dem opplæring i bedriften.

Hvis tilskuddet ikke justeres for prisstigning, blir pengenes reelle verdi lavere enn tidligere.

Styreleder i Opplæringskontorenes Landsforening (OKL), Alf-Ole Reinholdtsen reagerer på regjeringens forslag.

– Prisstigning og lønnskostnader har gått til himmels. Samtidig har ikke disse tilskuddene blitt regulert. Det gjør at det blir dyrere å drive på med opplæring i bedriftene.

Ber bransjen ta ansvar

Reinholdtsen mener mangel på prisjustering kan gå utover ungdommene og lærlingene som ikke får læreplass, ettersom det blir for dyrt for bedrifter å drive med fagopplæring.

– Her har man løfta kostnadene ut fra staten og over på lærebedriftene. Det er vi kjempebekymra for.

Regjeringen har ikke regulert tilskuddene til lærekontrakter siden 2022 eller etter konsumprisindeksen (KPI). Frem til 2021 har tilskuddet vært regulert etter KPI.

– Dette vet ikke bransjene om. Det er en del av bekymringa, sier Reinholdtsen.

Han mener temaet ikke blir løftet frem, og at bedriftene begynner å merke det.

– Vi savner at de ulike bransjene setter seg inn i det her og adresserer det.

Alf-Ole Reinholdtsen reagerer på regjeringens forslag. 

OKL

Lærebedriftene i Norge har i gjennomsnitt 1,7 lærlinger. OKL er opptatt av å snakke om de små, de mellomstore og de bitte små bedriftene.

– Det er de det rammer hardest, sier han.

OKL har sendt inn et høringsinnspill til statsbudsjettet.

– Vi ber ikke om noe mer på vegne av lærebedriftene og bransjene, vi ønsker bare at man skal opprettholde nivået man hadde i 2021. Det er dette trepartssamarbeidet har blitt enige om på et tidspunkt, sier Reinholdtsen.

Dette svarer regjeringen

Statssekretær Sindre Lysø (Ap) forteller at de er opptatt av å prioritere det som er viktigst for å få flere ut i lære, og for å få flere til å fullføre med fagbrev.

– Det store problemet i de fleste bransjer er mangel på fagfolk. Det viktigste vi kan gjøre er derfor å få kvalifisert flere gjennom videregående opplæring.

Han viser til ulike undersøkelser som sier at det er mange årsaker til at bedrifter ikke tar inn lærlinger, og at det ikke er entydig at et økt lærlingtilskudd vil føre til flere læreplasser.

– NHOs kompetansebarometer, rapporter fra Riksrevisjonen fra 2013 og 2016 og Byggenæringens landsforenings fremtidsbarometer fra 2023 viser at lærlingtilskuddet har liten betydning, sammenlignet med andre faktorer, for bedrifters villighet til å ta inn lærlinger.

Kunnskapsdepartementet mener at det er liten risiko for at en nominell videreføring av lærlingtilskuddet vil påvirke inntaket av lærlinger betydelig.

Lysø viser til at regjeringen viderefører blant annet 466 millioner kroner i tilskudd til kvalifisering og formidling av læreplasser.

– Dette er et mer målrettet tiltak for å øke antall læreplasser, og viser at regjeringen følger opp Samfunnskontrakten for flere læreplasser, sier Lysø.

Regjeringen foreslår også å videreføre tilskuddet på 83,2 millioner kroner for å stimulere flere til å ta Fagbrev på jobb og å doble bevilgningen til nasjonalt senter for yrkesfag, fra 10 til 20 millioner kroner.

– Regjeringen er opptatt av å styrke fag- og yrkesopplæringen i Norge, og vi har blant annet opprettet et nasjonalt senter for yrkesfag for å løfte kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen, styrke samarbeidet med arbeidslivet og utvikle ny kunnskap, sier Lysø.