Bister togpoet
– Jeg ble tvunget til å slutte å ta toget i 2005, sier Jan Erik Vold. Da valgte nemlig NSB å feire 100 årsjubileet for løsrivelsen fra Sverige – og sitt eget 150 årsjubileum – med å legge ned togforbindelsen til Stockholm.
Lyriker og artist Jan Erik Vold har vært en engasjert forsvarer av toget og trikken gjennom flere tiår.
Sissel M. Rasmussen
may.berg@lomedia.no
Har du hørt –
Hva da?
Har du hørt de har sagd av –
Sagd av hva da?
Har du hørt du har sagd av jernbaneskinna –
Hvilken jernbaneskinne?
Har du hørt de har sagd av jernbaneskinna ved Magnor?
Jernbaneskinna ved Magnor?
Ja visst!
Tøys. Jeg tok toget til Sverige i går, den var der da.
I går ja.
Det ovenstående er et utdrag av diktsekvensen «NSB i flammer» som Jan Erik Vold skrev i den anledning. Ikke bare var 2005 hundreårsjubileet for unionsoppløsningen; det var også året da NSB feiret sitt eget 150 årsjubileum. Jan Erik Vold døpte det til «Svadaåret» og spilte inn hele diktsekvensen på plata «Vold synger svadaåret inn».
– Så feiret man jubileet med å legge ned den 133 år gamle daglige togforbindelsen til nabolandets hovedstad. Samme året åpnet vi en ny bilbro over Svinesund. Alle vet jo at toget taper. Politikerne kan si hva de vil, men det som gjelder, er at Norge er en kløpper til å bruke olje og å forurense, sier Jan Erik Vold.
Vår store og folkekjære poet har bodd i Stockholm siden 1977. Det betyr at han har fartet mye fram og tilbake mellom Norge og Sverige. Utlendigheten har ikke vært til hinder for at han har engasjert seg kraftig i politiske enkeltsaker her hjemme gjennom årene. Jernbanen har vært en av hjertesakene hans, Oslotrikken en annen. Hjertet banker også for skøytesporten, og han gikk heftig ut mot rivinga av Bislett Stadion for noen år siden.
For vrient med tog
Reisene mellom Stockholm og Oslo går ikke med tog lenger. Jan Erik Vold flyr, mellom Arlanda og Gardermoen. Det har blitt for vrient med tog. Og det går for sakte.
– Det skal ikke gå 30 prosent saktere å reise med tog nå enn for ti år siden. Når det gjør det, så skjønner alle at norsk jernbane er en kultur under avvikling. Det er ikke de reisendes ønske som regnes, det er togadministrasjonen, som vil ha frem «pene tall».
Han synes SJ og NSB gjør det for vanskelig for folk. Noen dager må reisende mellom Stockholm og Oslo gå av i Karlstad og fortsette med korresponderende tog. Er toget fra Stockholm mer enn et kvarter forsinket, så er det korresponderende toget gått, og man må vente et par timer på neste tog. Over på norsk side av grensa, hender det ikke sjelden at Stockholmstoget må lusekjøre bak et lokaltog fram til Oslo.
– I lengden finner man seg ikke i slikt. Derfor tar jeg, og mange andre, flyet. Hadde det vært vilje til å holde trafikktallene oppe, så hadde det jo vært gjort annerledes. At det går 20 fly i døgnet mellom Oslo og Stockholm hver vei gjør det hele enda mer bemerkelsesverdig. Det viser at transportgrunnlaget er meget stort. Det er feil å nedprioritere toget, det er uøkonomisk og det er motarbeidelse av folkeviljen og alt statsministeren sier om global oppvarming!
Snakker varmt for høyhastighetstog
Ifølge Jan Erik Vold forfaller toget også i Sverige, i motsetning til hva som skjer lenger sør i Europa og i resten av verden, hvor stadig flere land tar i bruk høyhastighetstog. Hans egen oppskrift for å flytte trafikken fra fly til jernbane, er enkel: Ta 500 milliarder av oljefondet, og bygg høyhastighetsbaner Oslo--Stavanger, Oslo--Bergen, Oslo--Trondheim, Oslo--Stockholm, Oslo--København. Og forby flytrafikk på avstander mindre enn 50 mil den dag det finnes høyhastighetstog som alternativ.
– Ikke engang Hallgeir Langeland er enig med deg i å forby flytrafikk?
– Det er ingen som er enig med meg. Men jeg tenker langsiktig. Klimaspørsmålet blir ikke tatt på alvor. Når havet først begynner å stige så det monner, er det for seint.
– De siste årene har bevilgningene til jernbanen økt betydelig, også i år. Mener du at det fortsatt satses for lite?
– Mitt forslag er som sagt 500 milliarder, som en engangsinvestering til høyhastighetstog, som kunne virkeliggjøres i løpet av en syvårsperiode. Ekspertise og arbeidskraft fins på kontinentet. Denne investering er en engangsavgørelse, som ikke skal skape presedens for bruken av Oljefondet senere. Det er ingenting som tyder på at norske politikere skjønner alvoret i klimatrusselen, derfor skjønner de heller ikke behovet for elektrisk transport til å erstatte bensintransport, der dette kan gjøres mulig.
Jan Erik Vold ser på klimatrusselen på samme måte som hans far, Ragnar Vold, utenriksredaktør i Dagbladet, så på nazi-trusselen på 1930-tallet.
– Han ble ikke lyttet til. Men han fikk dessverre rett.
Tror ikke på nye splittelser
Jan Erik Vold har lest om NSB-sjefen som i kjølvannet regjeringsskiftet tar til orde for å erstatte NSB og Jernbaneverket med to nye selskaper som skal bli flinkere til å drive kommersiell jernbane.
* Se også: NSB vil splitte jernbanen
– Jeg tror ikke på nye sjefer som skal lage nye splittelser. Det vi savner er et enhetlig NSB, som vi hadde før i tida. Og at ansvaret sitter hos en entydig ledelse.
Han fester heller ikke lit til beregninger som viser at høyhastighetstog er samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Det finnes alternative utredninger som viser det motsatte.
Han mener det er en nasjonal og global oppgave å stanse flytrafikkens ekspansjon.
– Blårussen har tatt over landet, og sosialdemokratiet svikter sin oppgave i å stoppe dem.
Elsker å kjøre tog
Han minnes med glede samtalene med konduktør Torsten Seiersten, «Valdresekspressen» som han ble kalt på skøytebanen på 50-tallet, for han bodde på Fagernes, den gang han var en av verdens beste langdistanseløpere. NSB-ledelsen har han mindre aktelse for.
– Da de la ned nattoget fra og til Stockholm, som alltid gikk med fulle kupeer, skjønte jeg at NSB ikke var på de reisendes side.
Men Jan Erik Vold elsker jo å kjøre tog.
– Fram til ungene var 10-15 år gamle, tok vi ofte tog til Oslo for å gå på ski i helgene. Det er mer snø i Nordmarka enn rundt Stockholm, og i Norge lærte ungene vanlig skiløping, ikke slalåm som folk i Sverige gjerne foretrekker. Da tok vi nattoget. Så stablet vi oss fem personer inn i en sovevogn. Jeg lå øverst med den nest-minste, mor nederst med den minste og den største lå for seg sjæl i mellomkøya, og vi kom koselig fram til Oslo. Og det samme tilbake, minnes han.
Togene til Gøteborg og Oslo fra Stockholm kjørte med felles lokomotiv de første tjue milene fram til Hallberg. Men da svenskene åpnet hurtigtog til Gøteborg som gikk på tre timer, forsvant behovet for nattog dit. Det var da de la ned Gøteborg-nattoget, at NSB så sitt snitt til å legge ned Oslo-nattoget. Dette var på 1990-tallet. Ti år senere la de ned hele linjen. Skjønt de ble tvunget til å gjenåpne den, etter folkets protester. Men toget i 2013 bruker flere timer mer enn toget i 2003.
Vold blir fortsatt indignert når han forteller om en debatt med en tidligere NSB-sjef, som vi ikke skal navngi her:
– Han sa hvis Vold absolutt vil kjøre nattog, så går det utmerkede nattog til Bodø.
Jan Erik Vold:
Født 18. oktober 1939 i Oslo
Samboer med lingvist og Kina-ekspert Christina Hellman, to barn.
Bor i Stockholm.
En av vår tids fremste poeter. Debuterte i 1965. Han har nådd ut til et bredere publikum enn noen annen lyriker i sin generasjon, med diktsamlinger som Mor Godhjertas glade versjon. Ja og Kykelipi.
Vold har også gitt ut jazz-/lyrikkplater i samarbeid med ulike musikere gjennom flere tiår.
Vold ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 2000, han fikk Brageprisens hederspris i 1997, Gyldendalprisen i 2000 og i 2008 mottok han Norsk Forfattersentrums Wergelands Åre. Utnevnt til statsstipendiat i 1991.
Flere saker
Jan Erik Vold:
Født 18. oktober 1939 i Oslo
Samboer med lingvist og Kina-ekspert Christina Hellman, to barn.
Bor i Stockholm.
En av vår tids fremste poeter. Debuterte i 1965. Han har nådd ut til et bredere publikum enn noen annen lyriker i sin generasjon, med diktsamlinger som Mor Godhjertas glade versjon. Ja og Kykelipi.
Vold har også gitt ut jazz-/lyrikkplater i samarbeid med ulike musikere gjennom flere tiår.
Vold ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 2000, han fikk Brageprisens hederspris i 1997, Gyldendalprisen i 2000 og i 2008 mottok han Norsk Forfattersentrums Wergelands Åre. Utnevnt til statsstipendiat i 1991.