JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bussjåføren får bot når skolebarna dropper beltet. Han prioriterer å følge med på veien

Sjåfører på Vestlandet har blitt bøtelagt av Statens Vegvesen fordi skolelever ikke bruker sikkerhetsbelte i bussene.
- Manglende beltebruk i buss er et holdningsproblem som ikke bussjåførene kan straffes for når sjåførene opplyser om påbudet, mener Dagfinn Haga (til venstre) og Ørjan Aasheim.

- Manglende beltebruk i buss er et holdningsproblem som ikke bussjåførene kan straffes for når sjåførene opplyser om påbudet, mener Dagfinn Haga (til venstre) og Ørjan Aasheim.

Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

– Vi kan ikke gjøre annet enn å be de ta på belter. Det er viktigere at vi følger med på veien, sier bussjåførene.

Dagfinn Haga er hovedtillitsvalgt for bussjåførene i Tide i Bergen, og han er oppgitt. Ved flere anledninger har bussjåfører blitt bøtelagt fordi en eller flere av barna om bord på skolebussen de kjører, ikke har benyttet sikkerhetsbelte.

Når de tillitsvalgte og Transportarbeiderforbundet har tatt tak i saken, har hele anmeldelsen blitt trukket.

– Vi har slitt med utekontroller som er så ivrige i tjenesten i mange år. Det må være nok at vi både informerer om beltepåbudet og har skilt som sier at det er påbudt. Nå må myndighetene på banen. Det kan ikke være slik at vi må inn med apparatet til forbundet hver eneste gang for at de skal frafalle bøtene, sier Haga.

Bussjåfører mener dårlig informasjon gir sure passasjerer

Risikerer å miste førerkortet

Det er Ørjan Aasheim helt enig i. Han kjører jevnlig skolebuss i Bergens-distriktet og mener det må avklares hva som er sjåførenes ansvar når det gjelder beltebruk.

– Hvis vi skal sjekke om alle passasjerene bruker belte hver gang det kommer noen på, så vil både arbeidsdagene og skolerutene bli lange. Dessuten er det viktigere at jeg ser på veien som bussjåfør enn at jeg har blikket i speilet for å se om alle tar på seg belte, sier Aasheim.

Hans erfaring er nemlig at det ofte ikke hjelper å gi beskjed og henge opp skilt.

– For noen år siden kjørte vi en minibuss som skoleskyss på et mindre sted. Da hang vi opp lapper på bussen og ga beskjed om at elevene skulle bruke belte, men ikke en kjeft brydde seg om det, sier Aasheim.

– Selv om bedriften kunne tenkes å betale en slik bot for sjåføren, så risikerer jo vi prikker i førerkortet vårt dersom vi blir bøtelagt. i verste fall kan man jo risikere å bli stoppet flere dager på rad. Da ryker førerkortet fort. Kanskje vi skal ringe politiet når ungene ikke vil bruke belte selv om vi gir beskjed, sier Haga indignert.

Få ukentlig nyhetsbrev fra Transportarbeideren

Holdningsproblem

Aasheim forteller at det ofte er foreldrene som skriker høyest om at skolebussene skal ha sikkerhetsbelter.

– Samtidig ser vi at foreldre plukker opp barna sine i privatbiler på skolen og hiver dem inn i forsetet der de sitter uten sikkerhetsbelte på. Det ser vi fra bussen når vi er der for å hente skoleelevene. Ungene får holdningene sine fra foreldrene, og da er det ikke rart de ikke bruker belte, sier Aasheim.

Dagfinn Haga mener resepten er å få de fylkeskommunale kollektivtrafikkselskapene inn i skolen.

– Tidligere var busselskapene selv ute og informerte når skolen startet på høsten, men nå burde disse administrasjonsselskapene inn i skolen for å oppdra og fortelle hvilke regler som gjelder, påpeker han.

Det er nemlig kun de som er under 15 år som ikke er personlig ansvarlig for bilbeltebruk. Er elevene 15 år eller eldre, er det de selv som vil bli bøtelagt dersom de ikke bruker sikkerhetsbelte.

– Selv om det trolig vil komme belter i alle busser etter hvert, så har vi bare sju-åtte busser med belter i dag. Det gjør også noe med holdningene til passasjerene at du kan få bot dersom du sitter uten belte i et buss-sete, men slipper boten om du står i midtgangen, sier Aasheim.

– Man føler seg jo dum som sjåfør når man annonserer påbudet om beltebruk samtidig som det står fullt av folk i midtgangen, legger Dagfinn Haga til.

Joakim kjører over 60.000 fartshumper i året - frykter ryggen blir ødelagt

Får støtte i forskrift

Problemstillingen Haga og Aasheim tar opp er ikke ukjent for Transportarbeiderforbundet sentralt heller. Dag-Einar Sivertsen, 2. nestleder i NTF, sier bøtelegging av sjåfører for manglende beltebruk hos barn under 15 år, er en gjenganger.

– Dette har vært et tema helt siden påbudet om sikkerhetsbelte i buss kom, sier han.

Det skjedde etter at det ble presisert at forskriften om ansvar for at passasjerer under 15 år bruker bilbelte, også skulle gjelde i buss. Den presiseringen ble gjort av Stortinget i 2004.

Sivertsen peker imidlertid på at Odelstingsproposisjon 53 fra 2003/2004 legger sterke føringer på hva som må til for at en bussjåfør skal kunne bøtelegges.

– Den imøtekommer langt på vei vår holdning til temaet, hvor det går klart frem at bussjåførens primeroppgave er å føre kjøretøyet og at det i utgangspunktet ikke skal ilegges gebyr til sjåføren om barn under 15 år ikke sitter fastspent. Det er nok dette Biltilsynet og Politiet har i bakhodet og derfor ble nok også sakene på Vestlandet trukket ganske raskt, sier Sivertsen.

– Skal se at beltet ikke brukes

NTF-nestlederen poengterer at forbundet stiller seg spørrende til hvordan beltekontrollene gjennomføres. Ikke minst siden det er et krav at den som foretar kontrollen skal se at noen ikke bruker setebeltet når bussen er i fart.

– Det er ikke påbudt å bruke beltet når bussen står i ro, og da er det jo litt underlig at en kontrollør uten å ha optisk observasjon av en som ikke benytter beltet, faktisk bøtelegger etter at bussen har stoppet og står i ro. Det sier seg selv at det er vanskelig å se dette utenfra på avstand for kontrolløren, og iallfall for noen som sitter lengre bak i bussen enn de på første rad, understreker Sivertsen.

Får ikke kjøre buss alene

Han presiserer imidlertid at det ikke fratar sjåføren en opplysningsplikt om påbudet.

– Det er også viktig at sjåføren gjør en ekstra innsats i å opplyse om beltepåbudet. Dette vil etter vårt syn være til stor hjelp hvis vi måtte kjøre en slik sak inn for rettslig behandling. Vi har jo som kjent ikke fått inn en eneste konkret og god sak å kjøre på dette, og jeg tror at det skyldes OTP 53 i særlig grad, understreker han.

Dersom det likevel skulle bli en endring, slik at bussjåfører står i reell fare for å få bøter eller bli fratatt førerkortet, sier Sivertsen at det kan få store konsekvenser for busskjøring av barn under 15 år.

– Det mest ytterliggående er at barn under 15 år ikke får reise med buss alene, uten følge med en som tar ansvaret og hele tiden påser at barnet bruker belte som foreskrevet, avslutter Dag-Einar Sivertsen i Transportarbeiderforbundet.

NTF-lederen vil ha debatt om mulig sammenslåing med Postkom og NJF

Høy terskel for anmelde sjåfører

Vegevesenet: Bussen må være i fart, og kontrolløren må observere at sjåføren ikke oppfyller opplysningsplikten om beltepåbud for å kunne anmeldes sjåføren.

Det forteller Ida Bergene Kongsrud i avdeling for trafikkadferd i Statens Vegvesen til Transportarbeideren.

Hun bekrefter dermed at det ikke er nok å observere manglende beltebruk etter at bussen er stoppet for kontroll.

– Først og fremst må kontrollmetoden være egnet. I henhold til våre retningslinjer er det kun når observatører med på bussen at sjåføren eventuelt kan anmeldes for at barn sitter usikret. Det er kun ved denne metoden at man har hatt muligheten til å observere om sjåføren har oppfylt opplysningsplikten sin. Den kontrollmetoden innebærer at kontrollører sitter på som passasjerer mens bussen er i bevegelse og observerer bilbeltebruk, forklarer hun.

Bergene Kongsrud sier det også er avgjørende at barnet som ikke benytter bilbelte i buss åpenbart er under 15 år for at en anmeldelse av sjåføren skal kunne vurderes.

– Det skal registreres hvorvidt sjåføren har fått med seg at barnet er åpenbart under 15, hvor alvorlig den manglende sikringen er, det vil si om barnet for eksempel står eller løper i midtgangen, samt om føreren har foretatt seg noe for å hindre den manglende sikringen, for eksempel gjennom å gi beskjed over høyttaleranlegget. Har man ikke sikre observasjoner av om bussjåføren har foretatt seg det som man med rimelighet kan forvente, skal det ikke vurderes å anmelde sjåføren. Det skal med andre ord være en høy terskel for å anmelde sjåføren for at barn sitter usikret, understreker hun..

Disse retningslinjene ble sendt ut til Vegvesenets regioner i forbindelse med beltekampanjeuker, og før den andre kampanjeuken i vår ble retningslinjene revidert som følge av innspill fra regionene etter den første kampanjeuka.

Hun vil imidlertid ikke frata bussjåførene alt ansvar, og dermed risikoen for å bli anmeldt, selv om det er gitt beskjed om påbud når barna kommer om bord i bussen.

– Vi tenker at selv om sjåføren minner om beltebruk én gang, og det henger oppslag, bør sjåføren foreta seg noe mer når han observerer at barn løper i midtgangen, sier hun.

I 2005 oppga 44 prosent av busspassasjerne at de i svært stor grad bruker belte i buss. I 2017 sier tre av fire passasjerer at de bruker belte hver gang de tar buss. Arbeidet med å øke andelen ytterligere skjer gjennom kontroller, pressearbeid og andre kommunikasjonstiltak med bransjeorganisasjonene NHO Transport, Norsk Transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet som samarbeidspartnere.

– Samarbeid med busselskap og bransje er sentralt for "Belte i buss"-kampanjen, også i det videre arbeidet. Vi sender ut materiell til ca. 5700 busser over hele landet, og har med dette god dekning av busser med belte. Mange oppgir at det er en påminnelse som skal til for at de husker å feste beltet, derfor har informasjon i bussen mye å si også fremover, avslutter Ida Bergene Konsgrud i Statens Vegvesen.

Warning
Annonse
Annonse