Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

– Jeg er glad for at saken er løftet til Høyesterett, og håper saken bidrar til å beskytte enhver ansatt mot å bli bombardert med oppgaver uten grenser.

Det sier prosjektleder Dag Werner Blaich.

Han har tatt sin tidligere sjef til retten og krevd 460.000 kroner i erstatning for overtidsarbeid, etter at selskapet han jobbet i gikk konkurs.

I Rogaland styrte han fem byggeprosjekter på samme tid, og førte opp i dagboken sin over 1000 timer overtid.

Blaich tapte i tingretten og lagmannsretten, men saken går nå i Høyesterett.

Der er det store spørsmålet om stillingen hans var «særlig uavhengig». Det er første gang dette er oppe i Norges øverste domstol.

– For mye å gjøre

Blaich ble ansatt i selskapet våren 2020. I kontrakten sto det at han fikk en årslønn på rundt 700.000 kroner.

Der sto det også at overtid var inkludert i lønna, og at det ikke ble utbetalt overtidstillegg. Lenger ned i samme avtale sto det at han hadde alminnelig arbeidstid på 40 timer i uken.

Prosjektlederen hevder at i en samtale under ansettelsen sa den tidligere sjefen hans at det var viktig å få jobben gjort.

– Derfor kan det bli lange dager, men at jeg kunne avspasere når det ble mindre å gjøre.

Arbeidsoppgavene og prosjektene hopet seg raskt opp.

– Sjefen la til flere og flere arbeidsoppgaver og prosjekter på meg. Dette til tross for mine innvendinger om at jeg hadde for mye å gjøre fra før av, sier han.

Prosjektlederen ført opp 1000 overtidstimer i dagboken sin. (Illustrasjonsfoto)

Kasper Holgersen

På et tidspunkt var han prosjektleder for fem prosjekter samtidig.

– Jeg ba om avlastning, fri og avspasering, men fikk ikke det.

Prosjektlederen hevder det var så mye å gjøre at han jobbet opp til 60 timer i uken.

– I ferien, på helligdager, og i familieselskap. Det var alltid så mye å gjøre at det brant i luften.

Gikk konkurs

To år etter at han ble ansatt, gikk selskapet konkurs.

Da kontaktet Blaich sin tidligere sjef, som var daglig leder, styreleder og hovedeier, og ba han bekrefte overtidsarbeidet overfor bostyreren.

Sjefen bekreftet i en e-post at prosjektlederen jobbet mye, og at siden han ikke fikk avspasert timene, burde det dekkes til oppgitt timerate.

Videre krevde prosjektlederen pengene gjennom lønnsgarantiordningen, men Nav avslo og klagen førte ikke fram, står det i dommen fra lagmannsretten.

Da rettet han kravet mot sin tidligere sjef personlig.

FriFagbevegelse har sendt flere henvendelser til Blaichs tidligere sjef, men har foreløpig ikke fått noe svar.

Frifant sjefen

Både Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett frifant sjefen.

Rettene mente prosjektlederen hadde en svært selvstendig rolle, med ansvar for blant annet budsjett, bestillinger, underentreprenører og prosjektorganisasjonen.

Sjefen sa i retten at han aldri la seg opp i hvor og når Blaich møtte til arbeid. Han forklarte også at han hadde en veldig fri rolle.

Blaich leverte heller aldri timelister mens han var ansatt.

Tingretten og lagmannsretten la også vekt på at retten til overtid ville ha gitt ham lavere lønn, og at han måtte tåle ekstra arbeidspress i kritiske prosjektfaser.

Derfor mente de at Blaich hadde en særlig uavhengig stilling.

Onsdag og torsdag behandler Høyesterett saken.

Sluttet som prosjektleder

Blaich har i dag sluttet som prosjektleder, og jobber nå som menighetsarbeider i en kirke. Det syns han er en fin jobb, selv om han alltid har likt byggebransjen.

– Men gjerne under kontrollerte forhold, som fra 07.00-15.00, fem dager i uken, avslutter han.