JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
 Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener at nå som arbeidsgiver har flere dager med lønnsplikt, så «svekkes begrunnelsen» for å holde på økt lønnstilskudd til permitterte.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener at nå som arbeidsgiver har flere dager med lønnsplikt, så «svekkes begrunnelsen» for å holde på økt lønnstilskudd til permitterte.

Vidar Ruud / NTB scanpix

Nye endringer i dagpenge- og permitteringsreglene:

Dagpengesatsen som sikrer lavtlønte stoppes allerede i november

Regjeringen har nå satt en sluttdato for flere av de midlertidige ordningene som skulle sikre permitterte og arbeidsledige i koronakrisa. Dagpengesatsen på 80 prosent skrotes.



03.06.2020
07:00
03.06.2020 15:54

ida.bing@lomedia.no

Den økte dagpengesatsen for permitterte, som har ligget på 80 prosent for lavtlønte, blir kun opprettholdt ut oktober. Fra 1. november reduseres satsen til 62,4 prosent – som den lå på før koronakrisa.

Det ble klart da regjeringens tredje krisepakke ble presentert fredag.

Endringen vil særlig ramme ledige i lavlønnsyrker, som mot slutten av året vil få redusert inntektssikringen sin med nær 20 prosent.

Samtidig spår NHO i nye prognoser at ledigheten vil være høy i flere år fremover.

Bråstopp

Tidligere har regjeringen varslet at de kom til å gjøre endringer i ordningene for permitterte og arbeidsløse.

Dagpengeøkningen kom på plass i mars, da regjeringen la fram den første krisepakken med en rekke endringer i dagpenge- og permitteringsordningen.

Endringene tilsa at satsene for dagpenger ble økt fra 62,4 til 80 prosent for den delen av inntektene som er under 300.000 kroner. For inntekter over dette ble det gitt 62,4 prosent opp til 600.000 kroner.

Det vil si at både de i lavtlønte yrker og andre ledige fikk mer å rutte med.

Rødt vil ha lik dagpengesats for alle arbeidsløse

Endringene for dagpenger var midlertidig – det har regjeringen hele veien presisert – men det har vært diskutert fra flere hold at de skulle bli stående ut året.

I revidert budsjett kommer regjeringen med forslag til Stortinget om at de midlertidige endringene i dagpengeordningen fases ut 1. november. Det står også at regjeringen vil komme med en ny vurdering etter sommeren.

• Les også: Så mye mindre får du i dagpenger fra november

Lavtlønte får betydelig reduksjon

De som for eksempel tjente 600.000 kroner i fjor har fått økte dagpenger av de første 300.000 kronene de tjener. Men etter 1. november vil ikke dette være mulig lenger.

Særlig merkbart blir dette for de lavtlønte, som får en reduksjon på nær 20 prosent enn de har gjort de siste månedene – fra 80 til 62,4 prosent.

For en permittert med årslønn på 300.000 kroner vil dette si en reduksjon i dagpengene på 52.800 kroner i året – fra å få 240.000 kroner i dagpenger, til 187.200 når satsen er på 62,4 prosent.

Færre vil få rett til dagpenger

I mars ble ikke bare dagpengesatsen økt, men grensen for å ha rett til dagpenger ble redusert, fra om lag 150.000 kroner til 75.000 kroner.

Kravet for rett til dagpenger under permittering ble også redusert fra 50 til 40 prosent arbeidstidsreduksjon – alle endringer med forespeilet virkning ut året.

Nå har regjeringen satt forslag til sluttdato den 1. november for disse endringene.

Slik blir virkningen hvis de midlertidige regelendringene stopper opp:

• Færre vil få dagpenger, når kravet til inntektsbortfall økes fra 40 prosent tilbake til «normale» 50 prosent den 1. november.

• I tillegg vil også de som har tjent minst miste retten til dagpenger, når minstekravet økes igjen, fra om lag 75.000 kroner opp til 150.000 kroner – slik kravet var før koronakrisa.

• Med den midlertidige ordningen slipper permitterte å måtte vente i tre dager før de kan få dagpenger. Fra 1. november gjeninnføres egenandelsperioden på tre dager.

Nav mottok forrige uke 7.900 nye søknader om dagpenger. Etter at koronakrisen slo inn 12. mars har det kommet inn over 440.000 søknader.

Reduserer også ordningen med full lønn

Regjeringen varslet fredag at de også vil kutte i ordningen som sikrer permitterte full lønn i 20 dager, hvor staten dekker 18 dager.

Permitterte kan få tilbake over 200 millionar i dagpenge-trekk

Fra 1. september vil arbeidsgivere få ti dagers lønnsplikt for nye permitterte, og ikke to dager, slik den midlertidige ordningen står i dag.

Det vil si at det blir mindre penger til permitterte, når de får ti dager fra arbeidsgiver i stedet for at Nav betaler ut dag 3–20 i lønnskompensasjon.

– Nå som arbeidsmarkedet er bedre, må vi tilpasse regelverket slik at det ikke fører til flere permitteringer enn nødvendig, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) under fremleggelsen av den tredje krisepakken.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener at nå som arbeidsgiver har flere dager med lønnsplikt, så «svekkes begrunnelsen» for å holde på økt lønnstilskudd til permitterte.

– Når lønnspliktdagene øker fra to til ti, svekkes begrunnelsen for å kompensere arbeidstakerne gjennom en slik ordning. Derfor foreslår regjeringen å avvikle den midlertidige ordningen om 18-dagers lønnskompensasjon fra 1. september, sier han.

Begrunner det med lav motivasjon

Regjeringen har uttrykt at de frykter ordningene for de permitterte blir for gode på sikt. i Revidert nasjonalbudsjett, hvor det først ble varslet at ordningene kunne reverseres, står det:

«Det er viktig at permitteringsordningen er utformet slik at omfanget av permitteringer ikke blir unødig høyt eller langvarig.»

Regjeringen tror de permitterte ikke blir så motiverte til å søke jobb, hvis dagpengesatsen er på dagens nivå:

«Samtidig kan høy kompensasjonsgrad gi permitterte svake insentiver til å søke annet arbeid.»

Lønnskompensasjon til permitterte er forsinket: – Lavtlønte arbeidsfolk har ingen sparekonto de kan tømme mens de venter på penger

Samtidig prognoser om høy ledighet

Med regjeringens forslag vil ledige få en redusert dekningsgrad i dagpengene sine fra 1. november.

Samtidig spår NHO at arbeidsledigheten kommer til å holde seg høy gjennom året, og i flere år fremover, som en direkte følge av koronakrisa.

I en ny prognose spår NHO at arbeidsledigheten ender på 6,6 prosent i 2020. Til sammenligning var ledigheten i fjor på 2,8 prosent.

– Arbeidsledigheten er på vei ned. Det handler i stor grad om bedrifter som tar tilbake permitterte. Men høy ledighet har en tendens til å bite seg fast. Høy arbeidsledighet rammer særlig unge som nå skal ut i arbeidslivet, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

I 2021 venter NHO at arbeidsledigheten vil avta noe, til 5,5, og til 4,3 året etter.

03.06.2020
07:00
03.06.2020 15:54



Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Sjømenn utsatt for rekordstort lønnstyveri

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Roy Ervin Solstad og Torgny Hasås

Både små og store frynsegoder må beskattes. Her er reglene

Kommentar

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Håvard Sæbø

På viddene med Stein Lier-Hansen


Flere saker