JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Yrkesfaglærere

Dårlig lønn gjør det vanskelig å finne yrkesfaglærere. Situasjonen er alvorlig, mener elektrolærer

For å bli yrkesfaglærer må en ha kjennskap både til et fag og ha en egen lærerutdanning. En av Norges lengste utdanninger gir plass langt ned på lønnsstigen.
Illustarsjonsbilde. For å undervise i byggfag på videregående skole trenger en opp til 11 års utdanning, samtidig får disse lærerne dårligere betalt enn de som underviser på studiespesialisering.

Illustarsjonsbilde. For å undervise i byggfag på videregående skole trenger en opp til 11 års utdanning, samtidig får disse lærerne dårligere betalt enn de som underviser på studiespesialisering.

Håvard Sæbø

torgny@lomedia.no

Lærerne streiker. En gruppe lærere som det ikke har vært mye oppmerksomhet rundt er yrkesfaglærerne og deres lønnsbetingelser. Det kreves opp til 11 års utdanning for å bli yrkesfaglærer. Når en er ferdig utdannet, venter flere hundre tusen kroner i dårligere lønn enn de kunne hatt i privat næringsliv.

Veien fram for å undervise en klasse i yrkesfag, er lang. Først må en ha et fagbrev eller svennebrev i det faget en skal undervise i. Derfra går det to veier.

To veier

Den raskeste veien er via en bachelorgrad i yrkesfag. Den kan en begynne på etter minst to års praksis i faget. Så følger et treårs studie på fulltid ved OsloMet, NTNU eller Nord universitet i Bodø.

Den vanligste veien er lenger. Etter fagbrevet må en ha fire års praksis. I tillegg må en ta fagskolen for å øke sin teoretiske kompetanse i faget. Til slutt, for å kunne undervise, trenger en Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPUY). Dette er et deltidsstudie som tar to år.

Vanskelig å rekruttere

Ole Edvard Antonsen er elektrolærer på Fosen videregående skole. Han representerer Utdanningsforbundet i Faglig råd.

Bjørnar Mortensen Vik underviser til vanlig på Årstad videregående skole i Bergen. Nå er han engasjert som heltidstillitsvalgt i Skolenes landsforbund.

De opplever fra hver sin kant av landet at det er store problemer med å rekruttere yrkesfaglærere til bygg, elektro og teknologifagene. Årsaken er den dårlige lønna.

Les også: Tina (20) kjemper om å få forsvare Norge. Samtidig slutter mange i yrket

To søknader

Bjørnar Mortensen Vik underviser til vanlig på Årstad videregående skole i Bergen. Skolen har store problemer med å skaffe kvalifiserte lærere til yrkesfaglinjene innen bygg, elektro og teknologi.

Bjørnar Mortensen Vik underviser til vanlig på Årstad videregående skole i Bergen. Skolen har store problemer med å skaffe kvalifiserte lærere til yrkesfaglinjene innen bygg, elektro og teknologi.

Tom Knudsen

– Da Årstad videregående skole søkte etter norsklærere fikk vi inn 100 søknader. Da vi søkte etter to yrkesfaglærere til teknologi- og industrifag fikk vi inn fire søknader. To takket høflig nei da de fikk høre lønnsbetingelsene, forteller Vik.

Med både fagbrev og fagskole innen elektro, bygg og teknologi er yrkesfaglærerne attraktiv arbeidskraft i det private næringslivet for eksempel i en ledende stilling som prosjektleder.

Mange jobbtilbud

Lønnsforskjellene varierer fra tilfelle til tilfelle. Topplønna for en adjunkt, som er der de fleste yrkesfaglærerne er plassert, er på 537 900 kroner i året. Til sammenligning var gjennomsnittslønna for en industrifunksjonær i 2021, 838 300 kroner. Dette er en forskjell på 300 000 kroner.

– En del av jobben vår er å ha kontakt med næringslivet blant annet for å se hvordan det går med elever som er på utplassering. Det er nesten ikke et elevbesøk som ikke ender med at læreren får et jobbtilbud i bedriften der eleven er utplassert, forteller Vik.

Selv midt i Bergen sentrum er det nesten umulig å skaffe yrkesfaglærere.

Ingen kjenner til situasjonen

Antonsen er helt enig i dette bildet, men vil trekke fram et annet forhold også.

– Det er ingen som har det fullstendige bilde over situasjonen. Den siste undersøkelsen som ble gjort om behovet for yrkesfaglærere ble gjort i 2014, sier han.

Antonsen tror at gjennomsnittsalderen på yrkesfaglærere øker for hvert år, men heller ikke dette finnes det noen nasjonal oversikt over.

Utdanningen vil forvitre

Hans inntrykk er at det er lettere å skaffe yrkesfaglærere i for eksempel helsefag.

– Innenfor helsefag kommer yrkesfaglærere stort sett fra jobber i det offentlige. Det betyr at de beholder sin lønnsansiennitet når de begynner som lærere. De som kommer fra det private næringslivet, må begynne mer eller mindre uten ansiennitet.

Situasjonen er alvorlig, mener Antonsen.

– Hvis det ikke skjer noe vil kvaliteten på yrkesutdanning bli for dårlig. Næringslivet vil miste tilliten til utdanningen på skolen, og dagens modell med to år på skole og to i arbeidslivet vil forvitre, avslutter han.

Mye lest: Kiwi-butikk søker etter ti ansatte i 20-prosentstillinger: – Dette synes jeg ikke noe om

Artikkelen ble endret 7. september 2022. Vi ble gjort oppmerksom på at det som sto i den opprinnelige versjonen om ansiennitet, var feil.

Warning
Annonse
Annonse