Martin Næss Kristiansen

Dagsavisen

Jobber du ikke fulltid? Det kan ha mye å si for pensjonen din. Konsekvensen av deltid blir nemlig større jo høyere lønn du har og jo lenger du jobber redusert.

For noen vil det å øke til full stilling, og for eksempel øke inntekten fra 500.000 til 700.000 kroner, gi cirka 36.000 kroner mer oppspart i året.

– Etter ti år blir det jo penger av det når du fordeler det på 20 års utbetaling av pensjon, påpeker pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet.

Mer enn pensjon

Heltid gir deg uansett bedre vilkår som pensjonist enn deltid, men med store individuelle variasjoner. Dette skyldes en rekke faktorer.

– For mange arbeidstakere ligger den store gevinsten ved å gå opp til hel stilling i lønnsveksten i seg selv. Den må vi ikke glemme i dette regnestykket. Det er derfor vi i Fagforbundet er så opptatt av at flere skal ha bedre muligheter til å jobbe heltid, som blant annet vil påvirke arbeidstakerens muligheter på boligmarkedet, sier Fuglevaag og fortsetter:

– Mange glemmer dessuten at dersom man blir syk, teller stillingsbrøken mye for sykepenger, AAP og uføretrygd – og man har samtidig et bedre sikkerhetsnett med full stilling. Så man må ikke bare se seg blind på effekten av pensjonsutbetaling.

Likevel er det pensjonsfordeler ved økt stilling, som vi skal ta for oss i denne artikkelen – avgrenset til dem som er født i 1963 eller senere. Alder og varighet er viktige faktorer her, ifølge Fuglevaag.

– Alder, og hvor lenge man jobber heltid, spiller en rolle for en bedre folketrygd og opplagt for en bedre tjenestepensjon, påpeker han.

Garantipensjon en nøkkelfaktor

Foruten det du eventuelt setter av selv, samt AFP-rettigheter, kan pensjonen din i hovedsak deles inn i det du får fra folketrygd/inntektspensjon og fra tjenestepensjon. Folketrygdens laveste nivå kalles garantipensjon.

Tjenestepensjonen kommer an på arbeidsgivers evne og vilje til å gi deg best mulig betingelser.

Under følger ett eksempel fra Steinar Fuglevaag på hvor stor eller liten effekten av stillingsbrøk kan bli.

Beregningen basert på gitte kriterier tar bare for seg offentlig tjenestepensjon, forutsetter at man er født i 1963 eller senere og at lønn i full stilling er 500.000 kroner i året, som vil gi en oppspart pensjon på 115.000 kroner per år ved uttak fra man er 67 år.

Slik ville tjenestepensjonen blitt dersom samme person jobbet:

80 prosent hele karrieren: 92.000.

50 prosent hele karrieren: 58.000.

80 prosent i 10 år: 109.000.

50 prosent i 10 år: 101.000.

– Dette er da forskjellene i en meget god tjenestepensjon. Dersom vi hadde sett på minimumsnivået i privat tjenestepensjon, på to prosent, ville jo tallene blitt langt mindre, sier Fuglevaag, og påpeker:

– Konsekvensene i alderspensjonen fra folketrygden er mindre, som en konsekvens av garantipensjon og det som skjer med avkorting av garantipensjonen for dem med lavest lønn.

Heltid gir bedre livskvalitet. Da slipper du å regne på om du får nok ekstravakter til å betale husleia neste måned, poengterer pensjonseksperten.

Birgit Danneberg (Fagforbundet) / iStock

Fuglevaag utdyper:

– Folketrygd er et ganske godt sikkerhetsnett for dem med lav inntekt. Hvis du tjener for eksempel 300.000-400.000 kroner, vil du i prosent få en god pensjon fra folketrygden på grunn av minstenivåene. Derfor vil man med lav til middels inntekt ikke få særlig stor effekt av folketrygden ved å øke stillingen i noen år.

Eksperten mener det også er viktig å merke seg følgende:

– Dersom årsaken til redusert stilling er omsorg for barn under seks år, vil man også få omsorgsopptjening i folketrygden. Da får man godskrevet en opptjening på 4,5 G, det vil si omtrent 533.000 kroner. Og det vil jo også redusere konsekvensene av noen år i deltid, forklarer Fuglevaag.

Derfor, mener Fuglevaag, er det unødvendig for deltidsansatte folk i lavtlønte yrker å la seg stresse av en periode med deltid fordi pensjonen bekymrer dem.

Man bør heller legge en plan for å øke stillingsprosenten av hensyn til inntekten i seg selv – og andre kortsiktige forhold som inntekten påvirker.

Pensjonsgulvet

Pensjonseksperten kaller garantipensjon for gulvet i folketrygden for dem som er født i 1963 eller senere og ikke har hatt noen inntekt eller opptjening gjennom livet.

– I praksis vil de fleste ha noe opptjening, for eksempel fra arbeidsinntekt, militærtjeneste, omsorgsopptjening og så videre. Utgangspunktet er at man tjener opp 18,1 prosent av lønna eller grunnlaget i inntektspensjon, forklarer Fuglevaag.

Når man tjener opp rettigheter i folketrygden, blir 80 prosent av garantipensjonen avkortet og erstattet med inntektspensjonen man tjener opp. Det betyr at alle som opptjener rettigheter får mer enn garantipensjonsnivået.

– Men fordi gulvet er såpass bra, vil økningen i inntektspensjonen være begrenset til du kommer opp i et inntektsnivå på cirka 5G, det vil si rundt 590.000 kroner. Det er dette som gjør at den negative konsekvensen for pensjon fra folketrygden av deltid og lav lønn er relativt begrenset. Man kan si at fordelingsegenskapene i folketrygden, som skal gi de med lavest lønn en levelig pensjon, også medfører at konsekvensen av deltid blir redusert i folketrygden, forklarer Fuglevaag.

Tjenestepensjon er i dag stort sett ordninger der du tjener opp en pensjonsbeholdning gjennom yrkeslivet, som deretter skal fordeles over et antall år når du starter å ta ut pensjon.

– Det varierer hvor mye som spares, fra lovens minstenivå på to prosent og opp til maksimalt sju-åtte prosent i privat sektor. Undersøkelser viser at det i bransjer med mye deltid i privat sektor, for eksempel handel, hotell/restaurant, renhold og så videre, i stor grad er ordninger som er på eller nær lovens minstenivå. Så da har man en lav deltidslønn, som det spares veldig lite av til framtidig tjenestepensjon. Det gir selvsagt en lav forventet tjenestepensjon i framtida. Det at det ble opptjening fra første krone for et par år siden er bra, men er ikke tilstrekkelig på lengre sikt, understreker Fuglevaag.

Her lister han opp noen gode råd du bør merke deg.

Det er ingen hemmelighet at enkelte grupper, avhengig av yrke og kjønn, gjerne kommer dårligere ut med pensjon. For eksempel er kvinner fortsatt ofte pensjonstapere, ifølge kunde- og salgsleder Bodil Dimmen i Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

– Kvinner er fortsatt de som tar mye av ansvaret hjemme og som prioriterer bort egen jobb mens barna er små. Det er mange som synes det er helt greit. Jeg valgte selv å jobbe litt redusert en periode da barna var små. Det var en god investering som jeg ikke angrer på, sier Dimmen, som mener det viktigste er at alle får muligheten til å gjøre informerte valg.

– Jeg hører ofte fra kvinner som har jobbet deltid over lang tid at de skulle ønske noen hadde fortalt dem om konsekvensene av deltid da de var yngre. Det er nettopp derfor det er så viktig å være bevisst på dette, sier Dimmen.

Hun møter mange av disse kvinnene når hun gir pensjonsveiledning til KLP-medlemmer som har offentlig tjenestepensjon. For mange som nærmer seg pensjonsalder er det første gang de ser på hva de vil få i pensjon.

– Det er lurt å vite hva deltid betyr for pensjonen slik at du kan ta veloverveide valg når du er ung. Da slipper du å få overraskelser når du blir eldre. Og du kan gjøre grep tidligere for å få mer i pensjon, poengterer hun.

Mye delt: Dette må du tjene hvis du vil gå av med pensjon som 62-åring