Svein-Yngve Madssen

sym@lomdia.no

– Den økonomiske bunnen er trolig nådd, sa finansminister Magdalena Andersson, da hun torsdag 18. juni presenterte regjeringens nyeste prognoser for de økonomiske konsekvensene av koronakrisen.

Prognosene viser at Sveriges BNP synker med 6 prosent i år og at arbeidsløsheten vil stige til 9,3 prosent.

Selv om landet har holdt i gang mer av industrien og næringslivet enn mange andre land, så er likevel de økonomiske konsekvensene av koronapandemien dramatiske.

Men den gamle forbundslederen til IF Metall og den nyvalgte LO-lederen, står overfor langt flere utfordringer enn covid-19.

Et oljeraffineri i Lysekil

15. juni falt en avgjørelse i Mark- och miljööverdomstolen som på sikt kan føre til en regjeringskrise. Domstolen baserte seg på EU-regler og sa det var greit å bygge ut Preems oljeraffineri i Lysekil. Statsminister Stefan Löfven har tidligere uttrykt seg positivt om satsingen og nå er det opp til regjeringen å vurdere miljø og klima opp mot arbeidsplasser.

Problemet er at regjeringskollega Miljöpartiet de gröna, ikke kan leve med en utbygging som tilsvarer 5 prosent av Sveriges totale klimagassutslipp.

Kommentar: «Politisk krise i Sverige»

En eldreomsorg i krise

Koronapandemien har avdekket at den svenske eldreomsorgen har store mangler. Agenda Magasin skriver at hver fjerde er midlertidig ansatt og hver femte er timeansatt.

I Stockholm er det 91 forskjellige leverandører av hjemmehjelptjenester, 77 av dem er private kommersielle selskaper. Underbemanning, språkvansker og manglende utdanning er medvirkende årsaker til at svært mange av koronadødsfallene i Sverige skjer blant de eldre.

Det har også vært store utfordringer i koronasamarbeidet mellom landets 290 kommuner og 21 regioner. Press på lønns- og arbeidsvilkår over flere år har svekket velferdstilbudet i Sverige.

Et historisk troneskifte

De svenske LO-forbundene har over flere år mistet oppslutning og gikk i 2019 tilbake med 12.421 medlemmer. Tjenestemannsorganisasjonen TCO fortsetter å vokse og er for første gang større enn LO.

Tallene ved inngangen til 2020 viste at LO-forbundenes samlede medlemstall var 1.410.606, mens de 13 forbundene i TCO utgjorde 1.417.889 medlemmer.

I likhet med i Norge, har koronakrisen ført til økt oppslutning om fagbevegelsen. Samtidig viser en ny undersøkelse at organisasjonsgraden blant innvandrere har stupt.

I 2006 var det ingen forskjell i organisasjonsgraden mellom etniske svensker og innvandrere, den lå på 77 prosent. I dag er organisasjonsgraden stabil, men nede på 51 prosent for svensker med innvandrerbakgrunn. Det er spesielt dramatisk for LO som organiserer arbeideryrkene, mens TCO i stor grad har profesjonsforbundene som medlemmer.

En uønsket utredning

Privatisering av arbeidsformidlingen og en svekkelse av Las (lov om arbeidsbeskyttelse), var to av flere svært upopulære punkter det sosialdemokratiske partiet (S), gikk med på i januar-avtalen med Liberalerna (L), Centerpartiet (C) og regjeringskollega Miljöpartiet de gröna i 2019. Privatisering av arbeidsformidlingen er i full gang. Nå har utvalget som utredet en modernisering av Las – Lagen om anställningsskydd, levert sin innstilling. Arbeidsgiverne og de borgerlige partiene er fornøyde, mens fagbevegelsen er opprørt.

– Sleng utredningen på skraphaugen, var nyvalgt LO-leder Susanna Gideonsson budskap på LOs digitale kongress 15. juni.

Hun understrekte at LO ikke vil akseptere at noen regjering svekker ansettelsestryggheten, heller ikke en sosialdemokratisk regjering. Både statsminister Löfven og arbeidsmarkedsminister Eva Nordmark har avvist forslaget.

Ett av flere omstridte forslag er at de såkalte «turordningsrglerna» endres slik at inntil fem personer kan unntas fra ansiennitetsreglene i alle virksomheter. I dag er loven at to personer kan unntas i virksomheter med maksimalt 10 ansatte. Det foreslås også at det ikke lenger skal være mulig å kreve en oppsigelse ugyldig i bedrifter med femten eller færre ansatte. Dermed forsvinner dagens mulighet for en oppsagt arbeidstaker til å beholde lønnen så lenge det pågår en tvist.

Blir en oppsigelse likevel dømt usaklig i ettertid, skal arbeidstakeren ha rett på en erstatning tilsvarende minst åtte månedslønninger.

Det foreslås også at midlertidig ansatte skal ha fortrinn til videre arbeid etter ni måneder, i dag er regelen 12 måneder. Kritikerne er bekymret for at det vil bety enda kortere perioder å forholde seg til for de midlertidig ansatte.

Fagbevegelsen er heller ikke fornøyd med forslagene som skal styrke arbeidsgivers plikt til å gi de ansatte kompetanseutvikling.

Selv om Socialdemokraterna raskt var ute og avviste at dette forslaget vil bli ny lov, så var Centern og Liberalerna like tydelige på at «januariavtalen» skal følges. Og i den avtalen står det at dersom partene ikke blir enige så skal innstillingen vedtas. Forhandlingen mellom partene skal fortsette til høsten.

En presset og svekket a-kasse

Men Las er ikke den eneste krevende utredningen LO må håndtere. I midten av juni ble regjeringens utredning om en ny a-kasse presentert. Heller ikke den er LO-lederen veldig fornøyd med.

I dag har Sverige en arbeidsløshetstrygd som er dårligere enn EU-gjennomsnittet. Arbetet har beregnet at ytelsene i dag er lavere enn de var på 90-tallet.

– Vi trenger en sterkere a-kasse, krever den nyvalgte LO-lederen Susanna Gideonsson.

Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Almega, kan også den nye a-kassen bli en del av forhandlingene til høsten. Det gjelder også en tredje rapport som dreier seg om kompetanse og omstilling.

Ifølge Arbetet begynner forhandlingene trolig andre uken i august og skal være avsluttet i slutten av september.

En splittet fagbevegelse

Men den nyvalgte LO-lederen Susanna Gideonsson har også interne utfordringer. Over flere år har det vært strid om lønnspolitikken i LO-familien. Store forbund som Kommunal har hoppet av samordningen fordi de blant annet har vært misfornøyd med hvordan LO har prioritert lavlønn og likelønn.

Men motsetningene gjelder også de viktige Las-forhandlingene. I vinter hoppet LO-forbundene Kommunal, Byggnads, Seko, Pappers og Målarna av de pågående forhandlingene med arbeidsgiverne. De fem forbundene mente ifølge Arbetet, at LO under forhandlingene hadde gått med på å fjerne kravet om at oppsigelser skal ha en saklig grunn.

De fem forbundene utgjør et flertall og har nå fått LO til å endre hele sin forhandlingsstrategi. Representantskapsmøtet i august vil vise om forbundene nå står samlet bak LOs forhandlingsdelegasjon.

Susanna Gideonsson er nyvalgt LO-leder i Sverige.

Pernille Tofte

Et politisk mareritt

Den nyvalgte LO-lederen har varslet at hun vil være kritisk til Socialdemokraternas politikk. I en kronikk i Dagens Nyheter skrev Susanna Gideonsson at «socialdemokraternas uppdrag är at verka för arbeidsplassens interessen». Samtidig var hun tydelig på at folk må forstå at den politikken mindretallsregjeringen nå fører ikke er det samme som sosialdemokratisk politikk. Og hvis velgerne ikke forstår det, blir valget i 2022 veldig vanskelig, skriver hun.

Gideonssons utfordring er at mange av LOs medlemmer ikke aksepterer at regjeringen som styrer på nåde fra borgerlige partier, må vurderes ut fra at de er i mindretall. Spesielt LO-forbundenes menn foretrekker Sverigedemokraterna (SD), men også flere fagorganiserte kvinner følger etter. Og det til tross for at LO mener SD er et «rasistisk parti med nazistiske røtter».

Ved siste valg stemte 41 prosent av LOs medlemmer på det svenske arbeiderpartiet (S), ned fra 53 prosent. Fire av ti valgte borgerlig, og halvparten av disse på SD.

Under koronakrisen har statsminister Stefan Löfven styrket sin stilling i opinionen. Men det er en voksende kritikk i Sverige mot hvordan regjeringen har håndtert pandemien.

Fram mot valget om drøye to år må det sosialdemokratiske partiet vinne tilbake flertallet av LOs medlemmer hvis de skal ha tro på nye år i regjeringen. Da må også den nye LO-ledelsen klare å overbevise sine medlemmer, at det ikke er SD men S som fører en politikk for «arbeiderklassens interesser".